Eva og Hans har aldri vært så syke – advarer mot økning i antall smittede

«Nei, nå må jeg gå hjem, jeg begynner å bli syk», sier Hans Jørgen Johansen til kona si mens de ligger på solsenga i Cha Am i Thailand.

Morgenen etter ønsker legene å legge ham inn på sykehuset. Kona, Eva Kristin Sundås Johansen, får like etter de samme symptomene.

Ekteparet finner raskt ut at de har denguefeber.

Nå øker antall tilfeller av virussykdommen flere steder i verden. 

– Det er ikke til å spøke med

ABC Nyheter snakker med Hans og Eva over telefon mens de sitter i sin faste bungalow i Cha Am.

Ekteparet fra Halden har reist ned til byen utenfor Hua Hin én til to ganger i året siden 2006.

Det var i januar 2024 at de ble smittet av myggen. 

Etter å ha reist hjem fra stranden, dro ekteparet ut for å spise, men restaurantbesøket blir kortvarig. Plutselig føler Hans seg svært sliten. 

I dag husker han ikke å ha gått hjem fra restauranten.

Dagen etter reiser de til sykehuset. Hans har høy feber og føler seg svært dårlig. Der skal de ha fått bekreftet at han har pådratt seg denguefeber. 

Det blir også målt at han har usedvanlig lavt antall blodplater – og de faller fort. Blodplatemangel er et vanlig tegn på alvorlig dengue. 

I dagene etter må han dra til en lege i nærheten av bungalowen deres for å måle antall blodplater hver morgen. Siden han ikke ønsker å bli lagt inn på sykehus, må han følges tett opp fra ferieleiligheten.

Energien er så lav at han ikke klarer de mest grunnleggende gjøremålene som å dusje.

– Du finner ikke noe annet sted som kan måle seg

livsstil

Så begynner Eva å kjenne de samme symptomene. De har høy feber, null energi, og svetten renner som aldri før.

– Det er ikke til å spøke med. Vi fikk korona i Norge litt før. Det var ingenting i forhold til dette, forteller Eva. 

Forsikringsselskapet spør om de vil reise hjem til Norge, men de orker ikke en gang tanken på reiseveien hjem.

– Heldigvis har vi mange thailandske venner her. De kom med rissuppe hver morgen, og satt her til vi hadde fått i oss alle måltidene. De passet skikkelig godt på oss, og det gjorde legen også, forteller Eva, og legger til:

– Hadde det ikke vært for dem, hadde vi nok måtte ligge på sykehuset.

Beskjeden fra legen var klar og tydelig: Drikk masse vann og spis mat.

– Vi svettet til alt var bløtt. Det kjentes ut som hele kroppen rant av, så da var det viktig å få i oss nok veske, så vi slapp å få det intravenøst, forteller Eva.

På et tidspunkt får Hans beskjed av legen om at dersom blodplatene faller ytterligere dagen etter, må han legges inn.

Men så snur det.

Hans er syk i 12-13 dager, Eva i ni.

Les også: Hva gjør du når du er trebarnsmor og blir alvorlig syk?

Stor økning – også i Europa

Antall tilfeller av denguefeber øker spesielt i Sør-Amerika, opplyser The Guardian. 

I 2024 ble det rapportert nesten 6,5 millioner tilfeller av denguefeber og rundt 5000 dødsfall i Brasil. 

2024 var også et oppsiktsvekkende rekordår for denguefeber i Europa, med 304 rapporterte tilfeller. De 15 forgående årene ble det rapportert om 275 tilfeller til sammen, skriver avisen.

I likhet med gulfeber – som også øker i omfang – får man virussykdommen gjennom stikk fra Aedesmyggen. 

Den trives best i varme og tropiske områder, særlig i tettbygde byer med mye stillestående vann. Derfor er det høyest antall tilfeller i Sørøst-Asia, Latin-Amerika og sentrale deler av Afrika.

Symptomer på denguefeber

Det er veldig varierende hvordan og hvor kraftig man reagerer på denguefeber, forteller overlege ved Folkehelseinstituttet (FHI), Elisabeth Astrup.

De vanligste symptomene er følgende:

• Feber som vanligvis varer i to til syv dager.
• Hodepine og smerter bak øynene.
• Muskel- og leddverk.
• Utslett eller rødme i huden.

– De fleste som blir smittet får ingen eller bare milde symptomer. Kun en fjerdedel av de smittede får denguefeber, og av disse er det kun en svært liten andel, fem prosent, som blir alvorlig syke, forteller overlegen.

Selv om alvorlig sykdom skjer for en liten andel, forekommer dødsfall, presiserer hun.

– Når det er millionvis på verdensbasis som blir smittet med det hvert år, betyr det jo at det allikevel vil være et stort absolutt antall som blir alvorlig syke, forklarer Astrup. 

Risikoen for alvorlig sykdom er høyest hvis du har hatt denguefeber én gang tidligere, forteller overlegen. 

– Bør man da unngå tropiske steder etter å ha fått denguefeber én gang?

– Man bør i alle fall beskytte seg godt mot myggstikk i tropiske områder og tenke seg om før man reiser til et område med pågående utbrudd.

I teorien kan man få denguefeber fire ganger, fordi det finnes fire ulike typer denguevirus, og man kan bare få hver type én gang. Men, blir man smittet en tredje eller fjerde gang blir man som regel veldig lite syk, som oftest får man da ingen symptomer, forklarer overlegen.

I årene før pandemien varierte antall rapporterte tilfeller blant nordmenn med mellom 37 og 103, forteller Astrup. 

I pandemiårene var tallene naturligvis lave grunnet lav reiseaktivitet, mens i 2024 var det rekordmange rapporterte tilfeller på 133. I 2025 ble det rapportert 63 tilfeller. 

Les også: Skal spare milliarder på forbudet – vil at Norge gjør det samme

Slik beskytter du deg mot denguevirus

Det viktigste forebyggende tiltaket mot dengue er å beskytte seg mot myggstikk. Aedesmyggen stikker hele døgnet, forteller Astrup.

Dette er hennes beste tips til de som befinner seg i områder med høy forekomst av myggen:

• Dekk deg til så mye som mulig
• Bruk myggmidler på de områdene av huden som ikke er dekket av klær
• Bruk myggnetting på vinduer og impregnert myggnett rundt senger
• Bruk impregnerte myggnett rundt barnevogn, lekegrind og lignende
• Babykurver bør være fôret med myggtett stoff
• Bruk elektrisk myggjager og andre midler mot mygg innendørs
  
• Sørg for at vann ikke blir stående i blomsterpotter, gryter, kar og lignende der du bor
• Ikke slå på lyset før dører og vinduer er lukket, mygg tiltrekkes av lys
• Bruk air condition hvis du har, mygg skyr kulde
• For enkelte kan det også være aktuelt med vaksine.

Vaksine mot denguefeber

I Norge finnes det én vaksine mot denguefeber, forteller Astrup.

Folkehelseinstituttets vurdering er at vaksinen kun bør tilbys til personer over fire år som har hatt denguefeber tidligere, og som:

• skal reise til områder der denguefeber er utbredt, eller 
• har en jobb med risiko for smitte, som laboratoriearbeidere som jobber med levende denguevirus 

Vaksinen skal ikke gis til gravide, ammende, barn under fire år, eller personer med svekket immunforsvar. 

Vaksinen gis i to doser. Begge dosene bør tas før avreise, med tre måneders intervall mellom dosene, forklarer overlegen.

Les også: Ti år med allmenn vernplikt

– Skulle vi dø, dør vi lykkelige

Den økte sannsynligheten for et alvorlig utfall ved stikk nummer to, har ikke stoppet Hans og Eva fra å reise tilbake til Cha Am. 

Regionen er normalt ikke utsatt for denguefeber. Dagen før de begynte å kjenne symptomene, var de i et selskap hvor elleve stykker skal ha fått påvist denguefeber. Verken før eller siden har de hørt om noen i byen få viruset.

Men de tar flere forhåndsregler enn før:

– Nå går vi konstant ut med myggolje. Det bruker vi både morgen og kveld. Hans går med langbukser hver kveld. Og nå sprøyter de ned hele bungalowen med middel, så det er ikke farlig å gå her inne, sier Eva.

– Ja, og skulle vi dø, dør vi lykkelige. Vi er i hvert fall ikke kalde i Halden, legger Hans til, og humrer.