Ti år med allmenn vernplikt

ABC Nyheter møter Agnes Hansen, Camilla Lomeland og Hanna Bache på Huseby leir – en militærleir for Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) på Røa i Oslo.

2025 markerer ti år siden allmenn verneplikt ble innført i Norge. På de ti årene har mye skjedd. 

Andelen kvinner i førstegangstjenesten har økt fra 13 prosent i 2014, til 32 prosent i 2025.

Likevel er det fremdeles enkelt å slippe unna om man vil, mener soldatene. Det er de kritiske til. De synes at for få kalles inn til tjeneste.

Det kommer til å endre seg, forteller Forsvarssjefen og Forsvarets kommunikasjonssjef, Eystein Kvarving.

Forsøkte å dimme – fikk ikke lov

Hansen har alltid hatt tenkt at det er en selvfølge at hun som skikket skal inn i Forsvaret.

– Og så er det tøft! Jeg synes det er mye her som er kult. Jeg opplever blant annet at du kan motbevise fordommer. En del tenker nok at gutter er mer kapable, fordi de er fysisk sterkere, så det er gøy å motbevise de fordommene, sier hun.

Soldatene er enige; er du skikket, bør du i førstegangstjenesten. 

Lomeland og Bache hadde også hørt mye positivt fra venner og bekjente, og lest seg opp til at dette var noe de trodde ville bli spennende etter å ha fått tilsendt egenerklæringen. 

Mens Lomeland og Hansen alltid hadde vært sikre på at de ville inn i Forsvaret, har Bache vært mer usikker. 

Alle tre er likevel overbevist om at allmenn verneplikt har vært viktig og av stor betydning:

– Hvis vi ikke hadde hatt allmenn verneplikt, tror jeg Forsvaret hadde gått glipp av veldig mange gode kandidater, for da måtte du oppsøke den informasjonen selv. I dag, når du får tilsendt den egenerklæringen, må du ta stilling til om det er noe du har lyst til, sier Hansen.

– Ja, og dersom man ikke får den innkallingen, skjønner jeg at man tenker at dette ikke er noe for meg, legger Lomeland til.

I dag må flere kvinner inn i førstegangstjenesten også når de ikke vil.

– Det er flere i troppen min som ikke ville inn, og som forsøkte å dimme under rekrutten. Men så gikk ting seg til. Nå sier de at de er veldig glade for at de har vært gjennom dette, og at de kommer til å savne det, forteller Bache.

Lyver i egenerklæringen og på sesjon

Nesten halvparten av de som fyller inn egenerklæringen går videre til sesjon. Omtrent halvparten av disse igjen blir innkalt til førstegangstjenesten. 

Mange av de som ikke blir innkalt, er egentlig skikket. Flere vrir seg unna, mener soldatene.

– Jeg kjenner veldig mange som ikke hadde lyst, som med vilje gjorde det dårlig på sesjon, eller skrev ting som ikke stemmer, og som derfor slapp unna, forteller Bache.

– Ja, det er stor konkurranse om flere stillinger i Forsvaret, noe som gjør det lettere for flere å snike seg unna, legger Lomeland til.

De synes det er negativt at det har blitt slik.

– Jeg synes at Forsvaret bør prioritere å ta inn flere folk. Flere mener at de ikke er kapable, men da tenker jeg at man bør prøve å tilrettelegge ut ifra det. Det er så mange forskjellige stillinger i Forsvaret, at jeg tror det er noe for alle her, sier Lomeland.

Kanskje er det også de som minst vil inn som får mest utbytte av oppholdet, tror soldatene. I tillegg til samfunnsoppdraget, vil du oppleve mye personlig vekst – og alle er fornøyde med å ha gjennomført tjenesten, mener de.

Systemet er tillitsbasert, påpeker kommunikasjonssjef for forsvarssjefen og Forsvaret, Eystein Kvarving.

– Vi er avhengige av at folk er ærlige. Det er ikke lov å lyve. Men, sånn som det er nå, er det flere som klager på at de ikke blir kalt inn til førstegangstjenesten.

Det ligger i ordet, verneplikten er en plikt, påpeker han.

– I praksis betyr det at man står oppført i registeret til Forsvaret. De som gjennomfører førstegangstjenesten blir mobilisert i en avdeling, og mange i Heimevernet, sier kommunikasjonssjefen. 

De som ikke kalles inn til militær tjeneste i fredstid, er ikke fritatt fra å bidra til Norges sikkerhet i en krise eller krig. I krig kan hvem som helst som er skikket, bli innkalt, selv om de tidligere ikke har tjenestegjort.

I dag er alle vernepliktige frem til man er 44 år som soldat og 55 år som befal eller offiser, innenfor rammen av 19 måneders tjeneste til sammen. 

Men det kan tenkes at alderen skal heves, forteller Kvarnving.

– Ikke noen tvil

Ønsket til soldatene om at flere kalles inn, skal gå i oppfyllelse, forteller kommunikasjonssjefen. Det ligger i langtidsplanen å kalle inn flere.

– Det tror jeg skal gå helt fint. Det er bare å kalle inn en høyere andel. Det som blir viktig er at vi har utstyr og materiell til alle, sier han.

Fram mot 2036 legger regjeringen opp til om lag 20.000 flere vernepliktige soldater, ansatte og reservister til sammen.

Allerede i 2025 har Forsvaret hatt en målsetting om at minimum 40 prosent av de som kalles inn til førstegangstjenesten er kvinner.

Det handler først og fremst om at soldatene skal speile befolkningen, forklarer Kvarving.

– Vi er avhengige av et mangfold i Forsvaret. Det gjelder langt mer enn verneplikt hos begge kjønn. Det går for eksempel på kompetanse, kultur og familiebakgrunn. Så tror jeg at det har hatt størst betydning at vi har en større kvinneandel. Det har vært noe vi har ønsket oss. Også tror jeg det oppfattes som mer rettferdig, sier han. 

Nettopp dette gjør han overbevist om at den bedrede kjønnsbalansen har vært «kjempeviktig»:

– Det blir veldig generaliserende, men kvinner og menn har litt ulik kompetanse og egenskaper. 

Dessuten er mangfold tett knyttet til nasjonens motivasjon, mener Kvarving. 

– Blir det krig i Norge, er det ikke Forsvaret som er i krig, det er Norge. Viljen til å fortsette kampen, viljen til å sende familiemedlemmer til fronten, og vilje til å fortsette livet på tross av flyalarmer, missiler, raketter og droneangrep – den er kjempeviktig.

Årsaken til at andelen har økt, tror Kvarving at er sammensatt, men han er enige med de tre soldatene:

– Det er ikke noen tvil om at det er flere kvinner i førstegangstjenesten fordi vi kaller inn flere, og kan kalle inn, sier kommunikasjonssjefen.

– Forskjellige biologisk

De tre soldatene har fått kjenne på hvordan det er å være kvinne i en mannsdominert organisasjon. Til tross for den økte andelen kvinner, er det betraktelig flere menn enn kvinner i troppene deres.

Det synes de at går helt fint. 

– I starten tenker man kanskje at det har mer å si hvor mange jenter det er, men etter hvert så ser man at det ikke har så stor betydning. Det viktigste er å ha gode folk rundt seg, sier Lomeland.

Likevel er de glad kjønnsbalansen er bedre enn den var. Selv om de personlig ikke opplever at det er så viktig, tror de at det er viktig med noen kvinner i hver gruppe.

– Det gjelder både her og i det sivile liv. Man skal ikke legge skjul på at gutter og jenter er forskjellige biologisk sett, og at det dermed er en god ting å kunne bygge på hverandres egenskaper. For eksempel kan en tropp med bare gutter, kunne oppleves mer useriøs enn om begge kjønn var tilstede, sier Hansen.

– Også tror jeg at det i en tropp med bare jenter kunne blitt mye krangling. Jeg tror vi holder hverandre litt i sjakk, legger Bache til.

Hansen opplever også at kvinner liker å ta mer ledelse av natur, og ofte er mer strukturerte og organiserte.

De to andre nikker.     

– Blir aldri lei

De siste 12 og 18 månedene har bestått av vesentlig mer grønn tjeneste enn soldatene så for seg, med mange øvelser i felt, nærkamp og våpenutdanning. Det var mye mindre «fjongt» enn forventet, og arbeidsoppgavene opplever de at har vært variert.

I januar er Hansen og Lomeland ferdig med 18 måneder i førstegangstjenesten, store deler av tiden som lagførere. Bache har seks måneder til foran seg etter 12 måneder i tjenesten.

– Jeg sitter igjen nå og tenker at dette har vært kult. Det er så variert at du blir aldri lei. Og det har vært veldig givende å videreformidle hva jeg kan og mine erfaringer til andre – og se at de får nytte av det, sier Hansen entusiastisk.

Mye av grunnen til at de tror kvinner tør å søke seg til lederstillinger, handler om at de i dag ser andre kvinnelige ledere i organisasjonen. Rollemodeller av samme kjønn, tror de er viktig.

I januar, etter fullført førstegangstjeneste, starter Lomeland og Hansen som ansatte i Forsvaret – Hansen i 4. Gardekompani og Lomeland i 2. Gardekompani. De håper å kunne videreformidle deres erfaringer i enda større grad, og lære enda mer.

De oppfordrer flere – både kvinner og menn – til å søke seg til Forsvaret.