Ingrid (21) konverterte til islam: – Folk tenkte at jeg var bipolar

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

En dag legger Ingrid Koranen bevisst pent på toppen av veska si. Faren skal hente henne på jobb.

– Har du blitt muslim nå? spør faren.

– Ja, svarer Ingrid.

Like etter går hun opp i stua til moren sin med hijab på.

– Jeg var litt sånn «surprise»! Jeg sa det aldri til foreldrene mine. Jeg ville at de skulle spørre meg. Det kom nok litt som et sjokk, forteller Ingrid til ABC Nyheter i dag.

19 år gammel bestemte Ingrid Kvalheim (21) fra Akershus seg for å konvertere til islam. 

Hun var redd for reaksjonene – og det skulle vise seg at frykten ikke var ubegrunnet. 

De nærmeste har likevel håndtert valget bedre enn hun fryktet – særlig etter at hun fikk forklart det hun mener mange misforstår: Forskjellen på islam og kultur.

Sa hun skulle bli muslim som 14-åring

Ingrid klarer ikke å peke ut når interessen for islam startet. Den har alltid vært der, forteller hun.

Ett minne peker seg likevel ut. Ingrid antar at hun må ha vært rundt ti år:

– Jeg så noen med hijab – og det gjorde skikkelig inntrykk. Jeg synes de var så utrolig fine. Det var sikkert fordi det var noe annerledes, noe jeg ikke hadde sett før. Jeg ble opphengt og nysgjerrig, sier hun.

På ungdomsskolen begynner hun å lese seg mer opp på religionen. Hun hører på podcaster og ser på dokumentarer. 

Rundt 14 år gammel forteller hun en venninne at hun en dag kommer til å konvertere.

– Jeg visste ikke når, men jeg bare la det ut der, minnes hun.

Samtidig begynte spørsmålene og fordommene fra dem rundt henne å komme. Mange antok at hun en dag kom til å konvertere for en mann.

– Hvordan kommer foreldrene mine til å reagere? Tanter og onkler? spurte hun seg selv.

Så la hun det fra seg. Kort tid etter konfirmerte hun seg kristelig. 

Les også: Trusler, hets og voldsalarm: – Tydeligere konsekvenser for de kvinnelige politikerne

Koranverset som snudde livet på hodet

Vendepunktet ble høsten 2024. Ingrid hadde droppet ut fra videregående året før, og vennene hennes skulle begynne å studere. Hun skulle begynne å jobbe fulltid i butikk.

Så fikk hun opp et vers fra Koranen på telefonen

Kultursjokk: – Norge er ikke for alle

nyheter

– Jeg hadde ikke søkt på noe. Jeg hadde ikke fremprovosert algoritmen, men så dukket det opp, og det traff meg skikkelig, minnes 21-åringen.

Ingrid skrev ned verset på et papir, og bar det med seg.

– Det var en skikkelig sterk følelse av at nå må jeg gå inn i dette. Jeg hadde undergravd det så lenge, fordi jeg var redd for hva folk skulle si. Jeg ville ikke at det skulle stemme, men så visste jeg at dette er noe jeg tror på. 

I bilen begynte hun å høre på Koranen. Det beroliget henne. Samtidig tok hun opp researchen igjen.

– Til slutt satt jeg med så mye fakta at jeg følte at jeg ikke kunne undertrykke det lenger. Når du er liten lærer du at det er galt å stjele, så da gjør du ikke det. Sånn føltes det for meg med islam. Når jeg vet at for eksempel det å drikke alkohol ikke er riktig, og jeg vet at jeg vil be ... 

Ingrid stopper opp før hun fortsetter:

– Når jeg vet sannheten, synes jeg det er vanskelig å late som ingenting. Jo mer jeg lærte, jo sterkere ble troen, for det jeg leste ga mening og trygghet. Islam er veldig logisk bygget opp.

I september 2024 konverterte Ingrid til islam.

Les også: Stian (27) mener Nav oppfordret ham til å søke uføretrygd: – Uaktuelt

«Kjærlighetskonvertering» og «kompiskonvertering»

Det finnes ingen offisielle tall på hvor mange som har konvertert til islam i Norge. En religiøs konvertering forutsetter heller ikke medlemskap i et trossamfunn.

Olav Børreson Fossdal, stipendiat i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, ser likevel en økende interesse for religion, inkludert islam.

Han forteller at årsakene til konvertering har endret seg over tid. Tidligere ble konvertering til islam ofte knyttet til ekteskap.

– På slutten av 90-tallet og tidlig 2000-tall omtalte en det gjerne som kjærlighetskonvertering, sier han.

Senere har det blitt mer utbredt med såkalt «kompiskonvertering», der etnisk norske blir kjent med islam gjennom venner med muslimsk bakgrunn.

I dag gjør sosiale medier at stadig flere, i likhet med Ingrid, konverterer uten å kjenne noen muslimer fra før, forteller stipendiaten.

Fossdal påpeker samtidig at konvertering sjelden handler om én enkelt årsak.

Det kan handle om søken etter trygghet og struktur, men også om mennesker man møter, nye erfaringer og endringer i holdninger og hverdagsliv. En konvertering er ofte en lengre prosess, ikke bare ett valg eller ett ritual, understreker han.

Kuttet ut alle vennene

Da Ingrid konverterte, var moren til en venninne den eneste muslimen hun kjente.

– Jobben har kommet i ettertid, for jeg kuttet ut alle vennene mine, forteller hun.

Hun tror mange tolket det som at hun så ned på dem. At hun mente hun var bedre enn dem fordi hun ikke lenger drakk alkohol.

Det stemte ikke, understreker Ingrid. For henne handlet det om å finne ut hvem hun var som muslim.

– Jeg fikk høre at folk tenkte jeg var bipolar. Folk mente det var en fase. 

Enkelte var støttende, men kom med kommentarer som at det er greit «så lenge det ikke blir for ekstremt».

– Men hva er «for ekstremt»? Er det at jeg ber fem ganger daglig? spør Ingrid åpent.

Selv beskriver hun perioden som forvirrende.

– Jeg mistet litt meg selv, rett og slett. Det ble altoppslukende. Hvem er egentlig jeg? Det var veldig ensomt.

– Nå har jeg klart å finne en balanse mellom å være meg, være norsk og samtidig være muslim, sier hun.

Ingrid har i dag gjenopptatt kontakten med flere av vennene.

Les også: Alexandra Tangens «Kabin» inn på toppliste: – Måtte sparke fem stykker på én uke

Følte hun måtte snike seg rundt

Hjemme ble det også vanskelig. Ingrid opplevde at foreldrene ble redde for om hun fortsatt var den samme.

– Jeg merket at de var veldig redde, sier hun.

I en periode følte Ingrid at hun måtte snike seg rundt. Det ble stille hjemme.

Så kom foreldrene inn på rommet mens hun ba.

– Da knakk jeg sammen og gråt. Jeg syntes det var så kjipt at det skulle ligge en splittelse mellom oss fordi jeg konverterte.

Samtalen som fulgte, ble viktig.

– Jeg fikk fortalt at jeg fortsatt er Ingrid. Jeg har ikke byttet kultur eller identitet. Islam har bare gjort meg mer positiv i tankegangen og bedre til å kontrollere følelsene mine, samtidig som jeg fremdeles tar med meg det de har lært meg, sier hun.

Ingrid mener mange blander sammen islam og kultur.

– Villige til å gjøre hva som helst for å tie stemmen min

nyheter

– Tvangsekteskap er ikke islam. Men fordi det finnes kulturer i muslimske land hvor det skjer, assosierer mange det med islam. Det er mange ting man hører om islam som egentlig handler om kultur, sier hun.

Hun mener det er viktig å skille mellom religion og ukultur.

– Jeg følger islam. Jeg følger ikke kulturer, sier hun.

– Jeg er kjempestolt av å være norsk. Og så er jeg også muslim. Det kommer i tillegg.

Hun mener det skillet har vært viktig for å betrygge folk rundt henne.

I dag beskriver hun familien som veldig støttende.

Les også: Ba om «overveldende vold» i gudstjeneste: Hvem er egentlig forsvarsminister Pete Hegseth?

Sluttet å feste og drikke

Hverdagen har endret seg praktisk.

Ingrid ber fem ganger om dagen. Hun spiser halal, går i moskeen på søndager og har sluttet å drikke alkohol og dra på steder med alkohol.

Å gå fra å ha mange venner til å ha få har vært det vanskeligste. Samtidig ser 21-åringen verdien i det nå.

Konverteringen har gjort livet hennes bedre, mener Ingrid.

– Jeg er mye roligere. Det har gjort meg tryggere på meg selv og sterkere, sier hun.

Ingrid sier også at religionen har hjulpet henne med forholdet til egen kropp. Hun opplever at fokuset i større grad er flyttet fra utseende til verdier og personlighet.

Det henger også sammen med valget om å bruke hijab.

I starten brukte hun det noen dager, og andre dager ikke. Spesielt på jobb merket hun en forskjell i hvordan folk behandlet henne:

– Da jeg ikke brukte hijab, følte jeg at jeg ble veldig dømt ut fra hvordan jeg så ut. Nå takker kunder for god service og bryr seg mer om hvor flink jeg er. Jeg blir mer sett for den jeg er som person. Det er som et beskyttelsesplagg.

Les også: Turister kommer med olabukse og snø til knærne: – Må tåle litt voksenkjeft

– Noen vil at jeg skal dø

Nylig begynte Ingrid å dele litt om prosessen i sosiale medier. 

Trusler, hets og voldsalarm: – Tydeligere konsekvenser for de kvinnelige politikerne

nyheter

Reaksjonene har vært blandede:

– Det er mye om at jeg er en landsforræder. At faren min sikkert er skuffet over meg. Noen vil at jeg skal dø. Jeg har også opplevd kunder som ikke har villet handle hos meg fordi jeg er muslim, sier hun.

Samtidig har mange vært interesserte. Flere står i lignende situasjoner, men er tidligere i prosessen. De spør om råd.

– Hver gang jeg får melding fra dem, vil jeg være den hånden jeg selv hadde trengt.

I dag har Ingrid funnet et fellesskap gjennom moskeen.

– Det har vært godt å finne et sted hvor jeg kan lære, stille spørsmål og møte andre. Alle vil jo høre til et sted.