Nyheter

Turister kommer med olabukse og snø til knærne: – Må tåle litt voksenkjeft

Tina driver en av DNTs aller mest populære turisthytter, Gaustatoppen turisthytte. Men bak idyllen på Gaustatoppen skjuler det seg en krevende jobb – både fysisk og psykisk. 

Daglig leder på Gaustatoppen turisthytte, Tina Brorsen, forteller om flere tonn varer som flys inn med helikopter og en logistikk uten like.
Sara Funderud Journalist
Publisert Sist oppdatert

På toppen av Gaustatoppen – fjellet som mange ganger er kåret til Norges fineste – ligger en av DNTs mest populære turisthytter.

Vi møter daglig leder, Tina Brorsen, på hytta nesten 1900 meter over havet. Hun forteller om utvidelsesplanene til nærmere 50 millioner, og om den spesielle driften.

For hvordan frakter du varer opp til toppen av et fjell uten noen form for vei? Og hvor godt forberedt er turistene som kommer opp her når uværet eller kulden står på som verst?

Av og til utrolig dårlig, kan hun fortelle. Det har skjedd flere ganger at hun ved en tilfeldighet har vært på hytta når uforberedte turgåere har måtte søke ly.

Ansvaret kan tynge, for noen ganger går det skikkelig galt.

Vi skal opp til hytta like ved radiomasten på venstre side av Gaustatoppen.

Noen velger å ta beina fatt på randonee-ski.

Vi kjøper oss heller en billett til Gaustabanen og lemper på slalåmskiene der. Det koster oss 430 kroner per person.

Via to baner fraktes vi til toppen av fjellet.

På toppen møtes vi av en blå himmel. På en klar dag får du utsikt til en sjettedel av Norge herfra.

Det er sjelden vindstille på Gaustatoppen, 1883 meter over havet, men denne fredagen i slutten av april kunne været knapt vært bedre.

Vi skal stå på slalåm ned igjen fra fjellet, men er usikre på hvordan skredfaren er. Da vi spurte den ansatte i billettbua, fikk vi beskjed om at de ikke kan si noe om det. Skikjøring skjer på eget ansvar, men det tryggeste er å kjøre den markerte løypen, fikk vi beskjed om. 

Vi setter snuta mot turisthytta. Det er en kort, men bratt og isete vei fra banen og opp dit.

Det er tydelig at hytta har snødd ned og at vinduene deretter har blitt måket frem.

Du kan så vidt se hjørnet på det ene taket der alle tråkker.

Ved døra står spaden klar, slik at inngangen kan måkes fram. Vi finner veien inn i varmen.

Inne på turisthytta oser det vaffellukt. Oppskriften er hemmelig. De har fått ryktet på seg for å være usedvanlig gode. Vi får senere fortalt at de selger rundt 30.000 vafler i året.

Daglig leder Tina Brorsen og Agnes, som jobber på Gaustatoppen Turisthytte året rundt.

I kafeen denne fredagen er det kun et par kunder i tillegg til daglig leder Tina Brorsen og kaféansatt Agnes.

Vinteren er som regel rolig. Det er på sommeren at det er fullt trykk, forklarer Brorsen.

Det betyr ikke at det er lite å finne på nå. Brorsen tror de færreste skjønner hvor krevende det kan være å drive hytte og kafé nesten 1900 meter over havet. Spesielt det å få søppel og varer opp og ned krever mye logistikk.

– Hvordan gjøre det?

– Det er en prosess! Det kunne jeg nesten skrevet bok om, sier hun, og ler.

– Jeg må forutse tørrvarer for et helt år, for vi har helikopterløft én gang i året, forteller hun.

Fredagen ABC Nyheter besøker turisthytta er det lite folk i kafeen.

Det krever mye planlegging. Brorsen, ansatte på turisthytta, samt frivillige møter en semitrailer på parkeringsplassen ved Gaustabanen. Herfra lemper de flere tonn med varer opp i «big bags».

En og en fraktes 30 til 40 av disse opp til DNT-hyttas lager på toppen av fjellet. 

Gaustatoppen turisthytte.
Slik ser det ut når varer for et år skal fraktes fra en lastebil og over i «big bags» som et helikopter skal frakte opp til Gaustatoppen.

– Frivillige gjør en kjempeinnsats. Og det er tungt. Du løfter mange, mange kilo i løpet av den dagen, sier Brorsen.

Helikopterløftet er likevel bare én del av logistikken. 

Ferskvarer må opp jevnlig. Det samme gjelder varer med begrenset holdbarhet.

Disse fraktes via Gaustabanen og deretter til fots opp til turisthytta.

Rett før påske hadde de det Brorsen omtaler som en liten levering. 

– Det var nesten et tonn med varer, som vi da bærer opp, forteller hun.

Fra Gaustabanen og opp til turisthytta er det ikke mange meterne, men terrenget er svært bratt, og vinterstid kan det være krevende å gå opp, forteller Brorsen.
«Takk for at du tar med søppelet ditt ned». Beskjeden står på papposer på alle bordene på kafeen.

Vann får hytta fra fjellet. Søppel er mer krevende.

I utgangspunktet skal folk ta med seg sitt eget søppel ned igjen. Likevel blir det mye avfall på en hytte med så mange besøkende, overnattingsgjester og matservering.

Søppelet samles opp. Så tas det i økter når det passer. Og når passer det? Ofte når været er dårlig.

De ansatte på turisthytta på Gaustatoppen må ut i alt mulig vær for å frakte varer og søppel.

Les også: Apollo vil ikke utnytte seg av muligheten – lover å ikke øke prisene

Olabukse, bæremeis og snø til knærne

Mens mange besøkende er like fjellvante som Brorsen selv, er andre mindre vant med fjellet. Et trekk hun ser går igjen:

– Folk er villige til å gå langt for å få et bilde å legge ut. Det ser vi veldig mye av.

De går nær kanten, eller langt ut på eggen når det blåser. De står på ski ned renner de kanskje ikke burde vært i. 

– De tar mye risiko, mener Brorsen.

Utsikten fra Gaustatoppen er spektakulær. Dessverre er det mange som utsetter seg selv for fare i forsøket på å få et bra bilde, mener Brorsen. Bildet er tatt inne på kafeen på turisthytta.

Mange er også svært dårlig forberedt på været og turen de begir seg ut på, forklarer Brorsen. 

Vinterstid kan temperaturen krype ned til godt under minus 20 grader. Snøskredfaren er ofte stor, og mens det er vindstille på parkeringsplassen, kan det være full storm på toppen.

Flere ganger har turgåere måttet søke tilflukt på hytta – som er stengt fra midten av oktober til starten av februar, og kun betjent på dagtid resten av året. 

– Mange ganger har det bare vært flaks at vi har vært her. Flere har kommet opp helt desorientert, forteller Brorsen.

De første årene pendlet Brorsen fra Grenland og sov her annenhver uke. Da var det flere ganger at hun måtte ta inn folk utenfor åpningstid.

Hun minnes en slik vinterkveld, der hun tilfeldigvis skulle sove på hytta:

– Jeg så ut vinduet og tenkte: «ser jeg riktig?», forteller hun.

Ute i snøen kom det en mann med en baby i bæremeis, som hun ba komme inn. De var kalde og dårlig kledd. Hun frykter at det kunne gått galt om hun ikke var der.

– Det kommer også folk vassende opp i olabukser med snø til knærne. Og flere har på joggesko på vinteren, forteller lederen.

Les også: Gausta: Dette koster én feriedag på skisenter

Flere dødsfall

Med tiden har Brorsen blitt ekstra oppmerksom på sikkerhet. Hun har sett hvor lite som skal til før en fin tur endrer seg. Noen ganger går det galt. 

Dette skiltet møter deg når du går inn på turisthytta.

I februar i fjor døde en isklatrer etter et snøskred på Gaustatoppen. Noen måneder senere døde treningsinfluenser og TikTok-profil Scott Engh (22) i en fallulykke sør for fjellet. Og i januar i år gikk utenlandske tenåringsgutter seg vill. Det var 25 minusgrader, guttene var ikke kledd for været og måtte hentes av redningshelikopter, forklarte politiet. 

– Det gjør jo noe med deg. Folk må tåle litt voksenkjeft av meg, men det er fordi folk må tenke over hva de utsetter seg selv og andre for. Skjer det ting, går det inn på oss, sier Brorsen.

Brorsen opplever at hun gjør langt mer enn å drive en «vanlig» hytte og kafé. De siste årene har hun blitt spesielt bevisst på sikkerhet. Ansvaret kan tynge.

Hun ønsker ikke å skremme folk. Turen opp er fin, men det er viktig å være forberedt, påpeker lederen.

Les også: Ny studie: Kan avsløre risiko for Parkinsons lenge før symptomene kommer

Vil utvide for 50 millioner kroner

Brorsen beskriver hytta som sliten. Den har ligget her siden 1893, og med rundt 100.000 til 120.000 besøkende på Gaustatoppen i året, blir slitasjen stor. 

Sommerstid, spesielt ved dårlig vær, er hytta stappfull. 

De elleve sengeplassene i andre etasje er som regel fullbooket lenge i forkant.

– Jeg tror alle helgene i år er så å si fulle, sier Brorsen.

Fordelt på tre små rom er sengene på turisthytta plassert slik.

De ansatte har heller ikke noen garderobe eller pauserom. 

Nå ønsker DNT Telemark å utvide hytta. 

De vil ha plass til at flere kan overnatte, gi et bedre tilbud til dem som besøker hytta på dagtid og ha bedre fasiliteter for de ansatte, forklarer Brorsen.

I andre etasje på hytta ligger de elleve sengeplassene. Bilder av kongefamilien henger på veggen.

Kostnaden er satt til rundt 50 millioner kroner, ifølge Rjukan Arbeiderblad.

I april sendte DNT og Gaustabanen inn et forslag til reguleringsplan for området til Tinn kommune. Ifølge lokalavisen ønsker de følgende:

  • Utvidelse av Gaustatoppen turisthytte samt oppgradering av eksisterende hytte, inkludert plass til 30 overnattende gjester, bedre tilbud til dagsbesøkende, og utbedre fasiliteter for betjeningen. 
  • Nytt servicebygg som skal ha en kapasitet på rundt 100 gjester. 
  • En gangforbindelse under bakken mellom turisthytta og tårnhuset. Dette skal gi en betydelig sikkerhetsforbedring ved å etablere en sikker evakueringsrute fra turisthytta til Gaustabanen via tårnhuset. Den vil også muliggjøre forenkling av varetransport til turisthytta.
Det blir ikke luksus om de nye planene går gjennom, men fasilitetene vil bli hakket bedre for de ansatte, og hytta vil være i stand til å ta imot flere, påpeker Brorsen.

Brorsen kjenner forholdene på toppen godt nok til å vite at mye av kostnadene ligger i den enorme logistikken det vil kreve å bygge noe slikt her oppe. 

– Det blir jo ikke bare-bare. Det er ganske mye materiell, vi skal planlegge, og ikke minst været kan gjøre det krevende. Det blir utrolig spennende, sier hun, før hun sender oss av gårde.

Vi skal ned igjen, og spenner på oss skia.

Vi tok den merkede løypa som Gaustabanen definerer som «skredsikker» på hjemmesiden. Den er middels bratt i upreparerte terreng, og 2,4 kilometer lang.
arbeidsliv dnt nye norge gaustatoppen friluftsliv turister telemark rjukan ski reise