Trusler, hets og voldsalarm: – Tydeligere konsekvenser for de kvinnelige politikerne

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

ABC Nyheter har tidligere skrevet om Høyre-politiker Arina Aamir, som har mottatt flere tusen meldinger med hets og trusler de siste årene. 

Hun lever i dag med politibeskyttelse – og det er hun ikke alene om.

Onsdag presenterte politiet sin nye rapport. Den konkluderer med at hets og trusler mot rikspolitikere er et omfattende problem på tvers av partier.

Spesielt én ting har endret seg de siste årene, forklarer professor Tore Bjørgo, som leder prosjektet.

40 prosent utsettes for hets og trusler

Rapporten viser at et stort flertall av norske rikspolitikere har vært utsatt for ulike former for hets, trakassering eller trusler. For mange har dette også hatt negative konsekvenser for både privatliv og politisk arbeid.

– Vi har sett en økning i andelen politikere som utsettes for hets og trusler fra valgperiode til valgperiode frem mot 2021. Nå ser vi at nivået har stabilisert seg på rundt 40 prosent, sier Bjørgo i en uttalelse.

Rapporten er laget av Politihøgskolen på oppdrag fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Den bygger på en spørreundersøkelse blant medlemmer av regjeringen, Stortinget og partienes sentralstyrer.

Ifølge rapporten har hets og trusler mot rikspolitikere blitt et omfattende problem som rammer uavhengig av partitilhørighet.

– Dette rammer bredt og på tvers av partiene. Den siste tiden har vi sett eksempler fra både Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, sier Bjørgo.

Les også: Barne- og familieminister Lene Vågslid: – Eg snakkar norsk!

Lever med voldsalarm

Slaktes etter krisemåling: – Krampeaktig

nyheter

ABC Nyheter har tidligere omtalt hvordan Aamir har blitt utsatt for omfattende hets og trusler siden hun som 15-åring deltok i en TV-debatt med SIAN-leder Lars Thorsen.

Aamir, som er Oslos yngste bystyrerepresentant, har fortalt at hun har mottatt tusenvis av hatefulle meldinger. Noen har skrevet at hun ikke fortjener å leve, at hun bør bli hengt, og at hun fortjener å dø.

Truslene har ført til at hun i dag lever med voldsalarm.

– Jeg går nesten ikke ut når det stormer som mest rundt meg. Jeg prøver alltid å ha noen med meg. Jeg går ikke ut om natten og prøver å unngå kollektivtransport, men det er ikke så lett alltid, har Aamir tidligere sagt til ABC Nyheter.

Hun beskrev hetsen som et forsøk på å tie henne.

– Dette er folk som hater så sterkt at de kan være villige til å gjøre hva som helst for å tie stemmen min, sa hun.

Aamir er ikke alene om å være åpen om hetsen. I mai fortalte PST at de etterforsker meldinger sendt til stortingsrepresentant Simen Velle (Frp). Få dager senere bekreftet AUF-lederen Gaute Børstad Skjervø at han har voldsalarm.

Flere partier bekreftet til ABC Nyheter i en tidligere sak at de ser en økning i mengden hets og trusler.

Les hele saken om Aamir og andre politikere som mottar hets her: 

– Villige til å gjøre hva som helst for å tie stemmen min

nyheter

Sosiale medier skiller seg ut

Den nye rapporten viser at sosiale medier nå er den vanligste arenaen for hets og trakassering av rikspolitikere.

Rundt syv av ti stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer oppgir at de har mottatt plagsomme eller uønskede henvendelser via Facebook, X/Twitter eller andre sosiale medier.

I 2013 oppga under fire av ti det samme.

Ifølge rapporten har andelen politikere som utsettes for alvorlige hendelser, økt gjennom flere valgperioder. Nå ser nivået ut til å ha stabilisert seg, men på et høyt nivå.

Mellom 20 og 25 prosent av politikerne oppgir at hets og trusler har fått konkrete konsekvenser for dem, blant annet i form av behov for sikkerhetstiltak som voldsalarm, eller økt opplevelse av utrygghet.

Les også: Advarer om ulovlige Facebook-grupper – renter opp mot 100 prosent

Kvinner rammes hardere

For første gang viser rapporten også tydelige kjønnsforskjeller i hvordan hets og trusler slår ut.

37 prosent av kvinnene sier de har begrenset talefriheten sin rundt et politisk tema. Blant menn er andelen ni prosent.

Låner ut ulovlig – får hjelp av namsmannen

livsstil

35 prosent av kvinnene sier de har nølt med å stå fram med et bestemt standpunkt. Det samme gjelder elleve prosent av mennene.

– Vi ser at det får tydeligere konsekvenser for de kvinnelige politikerne. De er mer tilbøyelige til å holde igjen eller til og med gå ut av politikken som en konsekvens av det de utsettes for, forteller Bjørgo.

– Mens menn blir mest bekymret for familien sin, føler kvinner seg mer personlig truet. For første gang har vi en tydelig analyse på at hets og trusler slår hardere for dem.

Aamir har tidligere sagt til ABC Nyheter at hun mener flere sider ved identiteten hennes gjør henne ekstra utsatt.

– Hvis du er kvinne, får du mer hets enn om du er mann. Hvis du er ung, får du enda mer. Og hvis du i tillegg har minoritetsbakgrunn og er muslim, har du sjekket alle boksene for å være et hatobjekt i den offentlige debatten, sa hun.