Nyheter

Arina Aamir (20) er redd for å gå ut: – Villige til å gjøre hva som helst for å tie stemmen min

Høyre-politiker Arina Aamir (20) har fått tusenvis av hatefulle meldinger og lever med politibeskyttelse. Nå møter hun kritikerne ansikt til ansikt.

Arina Aamir møtte SIAN-lederen til debatt som 15-åringen. Nylig møttes de igjen. Det ble tøft.
Sara Funderud Journalist
Publisert Sist oppdatert


Tidligere i mai fortalte PST at de etterforsker meldinger sendt til stortingsrepresentant Simen Velle (Frp). Få dager senere bekreftet AUF-lederen Gaute Børstad Skjervø at han har voldsalarm.

Både politiet og flere politiske partier bekrefter overfor ABC Nyheter at de har registrert en økning i trusler og hets.

Blant de som har mottatt tusenvis av hatefulle meldinger de siste årene, er Oslos yngste bystyrerepresentant, Høyre-politiker Arina Aamir (20).

Hetsen og truslene har vært så ekstreme at hun i dag lever med voldsalarm og er redd for å forlate sitt eget hjem. 

Likevel møter hun nå sine største kritikere i en podkast, deriblant SIAN-leder Lars Thorsen.

– Det ble høylytt, og det ble tøft – litt ubehagelig til tider, sier hun.

Hijabforbud, tvangsekteskap og islamofobi

Aamir ble først kjent for mange da hun som 15-åring møtte SIAN-lederen til debatt på TV 2 i 2020, etter å ha argumentert for at SIANs holdninger burde møtes med motargumenter fremfor stillhet.

Politikeren skal ha mottatt tusenvis av hatefulle meldinger etter sendingen.

Meldingene gikk blant annet ut på at hun «ikke er ønsket i dette landet», at hun «ikke har noe å gjøre her», og at «henne må vi gjøre slutt på».

– Jeg var forberedt på at jeg kunne få noen reaksjoner, men at man skulle være så ekstrem mot en 15-åring, det hadde jeg ikke trodd, sier hun i dag.

Allerede siste året på ungdomsskolen, opplevde Aamir tusenvis av hatfulleytringer.

Samtidig «føles det litt godt», sier Aamir. Folk blir bare provosert dersom de opplever at vedkommende har innflytelse, mener hun.

Politikeren har hatt et bredt politisk engasjement, men hun har først og fremst skapt reaksjoner med uttalelser om islamofobi, ghettofisering og innvandring.

Aamir har blant annet argumentert for forbud mot søskenbarnekteskap, nikab og burka, omtalt hijab som et «vestlig moteplagg», advart mot «pakistanske og somaliske landsbyer» i Norge og anklaget venstresiden for å lukke øynene for konsekvensene av innvandring.

Selv mener hun kritikken retter seg mot ukultur og sosial kontroll – ikke minoriteter som gruppe.

Les også: Barne- og familieminister Lene Vågslid: – Eg snakkar norsk!

– «Du fortjener å dø»

Aamir tror engasjementet har kostet henne mer enn det ville gjort for mange andre:

– Det var noen som sa til meg da jeg først ble engasjert i samfunnsdebatten: Hvis du er kvinne, får du mer hets enn om du er mann. Hvis du er ung, får du enda mer. Og hvis du i tillegg har minoritetsbakgrunn og er muslim, har du sjekket alle boksene for å være et hatobjekt i den offentlige debatten.

– Etter seks år i den offentlige debatten, har jeg kjent på det, sier Aamir.

Det at Aamir er ung, kvinne og muslim, gjør hun mer utsatt for hets, mener politikeren.

Hetsen kommer fra flere kanter.

Fra høyreekstreme miljøer handler den ofte om at hun ikke er norsk nok. Fra minoritetsmiljøer får hun høre at hun svikter sine egne.

På spørsmål om hva de groveste meldingene går ut på, svarer Aamir:

– At jeg ikke fortjener å leve. At jeg bør bli hengt. «Du fortjener å dø».

Aamir forteller at hun kjenner til at flere av dem som har truet og hetset henne, er kriminelle.

– Og så vet man at høyreekstreme har begått to av de verste terrorangrepene i Norge. Derfor vet jeg at dette er folk som hater så sterkt at de kan være villige til å gjøre hva som helst for å tie stemmen min.

I podkasten Aamir lanserte onsdag, har hun invitert noen av kritikerne sine. Samme dag som ABC Nyheter møter henne, har hun opptak med Erlend Wiborg – og samtalen ble den hyggeligste hun har hatt, forteller hun.

Aamir forteller at hun anmelder noe til politiet, men at hun har blitt lei fordi det er lite som får konsekvenser.

– Jeg pleier å anmelde i bolker når det blir veldig mye. Men det er lite politiet gjør. Lite er straffbart. Det er tydeligvis lov til å si at du fortjener å dø, eller at du bør bli hengt, uten at det skal få strafferettslige konsekvenser, sier Aamir.

Voldsalarmen fikk hun først da hun ble valgt inn i bystyret.

– Politiet fraskrev seg ansvaret i fire og et halvt år før de gjorde noe, og det har kanskje en sammenheng med at jeg ble folkevalgt. Det er synd at du må være folkevalgt for å få den beskyttelsen.

Bildekarusselen viser et utvalg av meldinger og kommentarer Aamir har fått i sosiale medier.
Politiinspektør Trude Buanes
Politiinspektør Trude Buanes.

Politiinspektør i Oslo politidistrikt, Trude Buanes, skriver i en e-post til ABC Nyheter at politiet har hatt flere samtaler med Aamir, og at hun skal ha fått forklart årsaken til at sakene er blitt henlagt. 

«Politiet ser generelt svært alvorlig på trusler og hets mot lokale folkevalgte, og straffeforfølgning av dette er noe vi prioriterer høyt», skriver hun.

Oslo politidistrikt oppfordrer til å anmelde forhold til politiet, men det er ikke alle ytringer som blir fremsatt som er straffbare, understreker Buanes.

Les hele svaret til politiet

ABC Nyheter har lagt frem Aamirs kritikk for Oslo politidistrikt. I en e-post til ABC Nyheter, svarer politiinspektør Trude Buanes følgende:

«Oslo politidistrikt ved Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet har hatt kontakt med fornærmede i forbindelse med anmeldte forhold som ligger en tid tilbake. Politiet har hatt flere samtaler med henne, og hvor hun blant annet har fått forklart årsaken til at sakene er blitt henlagt. Fornærmede ble i samtalene oppfordret til å benytte Støttesenter for kriminalitetsutsatte for videre oppfølging, dersom hun ønsket det. Hun ble også oppfordret til å anmelde eventuelle nye forhold, eller ta kontakt dersom truslene skulle vedvare eller intensiveres, eller om det er konkrete enkeltpersoner som skiller seg ut. Det er derfor leit å høre at hun har opplevd møtet med politiet slik dere beskriver det.

Politiet ser generelt svært alvorlig på trusler og hets mot lokale folkevalgte, og straffeforfølgning av dette er noe vi prioriterer høyt. Politiets ansvar for beskyttelse av lokale folkevalgte gjelder lokalpolitikere på alle nivåer i kommuner og fylker som deltar i politisk arbeid for partier registrert i Partiregisteret. I dette ligger å tilrettelegge for forebyggende tiltak som gjør den enkelte i stand til å utøve politisk virksomhet som er en grunnleggende demokratisk verdi og herunder ivareta egen sikkerhet. Dette er et offentlig ansvar hvor politiet er en av flere aktører. Politiets særlig ansvar er å undersøke og etterforske eventuelle straffbare forhold eller sette inn personbeskyttende tiltak. Ved denne vurderingen vil omfanget av trusler eller hets mot den enkelte ha betydning. 

At lokale folkevalgte utsettes for uønsket oppmerksomhet, trusler eller hets kan begrense ytringsfriheten og personers ønske om å delta i politiske verv, eller delta i det offentlige ordskiftet. Dette gjelder også for unge politisk engasjerte som ønsker å delta i politikken. Politiet har over tid sett at det er lavere terskel for å ytre seg kritisk spesielt i det digitale rom. Dette kan på sikt medvirke til å svekke det demokratiske systemet. Riksadvokaten har derfor presisert at politiet skal prioritere denne type saker.

Oslo politidistrikt oppfordrer til å anmelde forhold til politiet. Det er likevel slik at ikke alle ytringer som blir fremsatt er straffbare. Ytringsfriheten står sterkt i Norge, og politiet skal bidra til å verne om ytringsfriheten og demokratiet. Dersom ytringene anses som straffbare, prioriterer vi å straffeforfølge dette. Politiet skal også bidra til at enkeltpersoner ikke opplever trusler, vold og personforfølgelse. Derfor er det enkelte som har behov for oppfølging, og som eksempelvis har voldsalarm eller andre tiltak fra politiet. Politiet samarbeider tett med PST og andre for å hindre at folkevalgte blir utsatt for trusler og andre straffbare forhold. Det er likevel viktig å få frem at politiets ansvar er begrenset til å forfølge og forebygge straffbare forhold mot lokale folkevalgte. Hele samfunnet må bidra når det gjelder å motvirke hets og ytringer som er ubehagelige for den enkelte, eksempelvis for ungdom i starten av sitt politiske liv.»

– Jeg går nesten ikke ut

Politikeren anslår at hun har fått flere tusen hatefulle meldinger opp gjennom årene.

– Det har kanskje vært 20 trusler. Det er ikke så mange som aktivt truer. Men det kan være flere tusen meldinger med hets i nesten hver sak som er litt betent.

Én mediesak kan være nok til flere tusen hatefulle ytringer, forteller 20-åringen.

Aamir sier mye av det verste også skjer i lukkede grupper hun selv ikke har tilgang til. Mye får hun derfor ikke med seg – og det tenker hun at er like greit.

Det er ikke alltid like enkelt å stå i stormene.

– Det er mest det praktiske som er tøft. Hvordan du skal håndtere hverdagen. Hvordan du skal være trygg nok. Sørge for at ingen farlige folk oppsøker deg.

I tillegg til voldsalarmen, som hun har med seg til enhver tid, tar Aamir en rekke forholdsregler.

– Jeg går nesten ikke ut når det stormer som mest rundt meg. Jeg prøver alltid å ha noen med meg. Jeg går ikke ut om natten og prøver å unngå kollektivtransport, men det er ikke så lett alltid.

Aamir er skuffet over hjelpen fra politiet, men forteller at hun har fått mye støtte fra andre rundt henne.

Samtidig sier politikeren at frykten gjør at hun går glipp av mye positivt. 

– For noen måneder siden turte jeg nesten ikke gå ut. Men første gang jeg gikk ut alene, var det en hel guttegjeng som ville ha bilde av meg og syntes jeg var skikkelig kul. Litt etterpå var det en jente som ville ha bilde. 

– Jeg går glipp av mange positive tilbakemeldinger, fordi jeg er redd for å møte den ene som ikke vil meg vel.

Les også: Ikke gjør denne feilen på ferie – Anna måtte ut med 120.000 kroner ekstra

Har blitt verre

ABC Nyheter har spurt alle partiene på Stortinget hvor mange trusler mot personer i partiet som er anmeldt til politiet de siste fem årene, hva som skal til for at de anmelder, og om de opplever at truslene de får er grovere i dag enn tidligere.

Flere partier har til tross for purringer ikke svart på henvendelsen. Ingen av partiene ønsker å dele antall, men flere bekrefter at hetsen har blitt verre.

– Representantene våre på Stortinget mottar dessverre en del hets, og sjeldnere trusler. Hetsen tar oftest utgangspunkt i etnisk opprinnelse, kjønn, personlige forhold og politiske meninger, sier Stian Nicolajsen, fungerende sekretariatsleder i Rødt.

Flere i partiet har blitt nødt til å stenge profiler eller kommentarfelt på sosiale medier fordi summen blir for stor over tid, forteller han.

Om de ønsker å anmelde forholdene, er opp til hver enkelt, forklarer sekretariatslederen.

– Debattklimaet er hardt og vårt klare inntrykk er at det er blitt verre, sier partisekretær i SV, Audun Herning.

Kari-Anne Opsal, partisekretær i Arbeiderpartiet, forteller at de har høy terskel og at det er sjelden de anmelder, men at trusler om vold og grovt hat blir politianmeldt.

– Arbeiderpartiet jobber nå særlig langs to spor. For det første bygger vi et digitalt heimevern av folk som engasjerer seg i kommentarfeltene, og gir motstand til hat og konspirasjonsteorier. For det andre har vi en modereringsdugnad i partiet, der vi rydder i egne debattflater og setter tydelige grenser for hat og sjikane.

Les også: Ny studie: Blodprøve kan avsløre demensrisiko 25 år før symptomene

Et demokratisk problem

Aamir mener truslene mot unge politikere er i ferd med å bli et alvorlig demokratisk problem.

– De av oss som er mest hardhudede, overlever i politikken. Mens de som kanskje er flinkere enn oss, ikke gjør det.

Aamir er redd flink folk dropper politikken fordi det er så krevende å stå i all hetsen.

Politikeren mener begge sider må ta ansvar for retorikken: Venstresiden må slutte å stemple innvandringskritiske stemmer som rasister, mens høyresiden må ta et tydeligere oppgjør med høyreekstremisme.

Politiinspektøren er enig i at truslene og hetsen mot folkevalgte kan svekke det demokratiske systemet.

– Riksadvokaten har derfor presisert at politiet skal prioritere denne type saker, påpeker Buanes.

Les også: Svensk politimann fikk lønnstrekk etter taserbruk – nå går forbundet til sak

Møter kritikerne i podkast

I stedet for å trekke seg unna, har Aamir invitert noen av sine tydeligste kritikere inn i podkaststudio. Onsdag lanserte hun «Arina møter kritikerne».

Der møter hun personer som har vært uenige med henne – og i noen tilfeller svært kritiske til henne personlig.

Noen har moderert seg i møte med henne, andre har vært hardere enn ventet. Aamir beskriver samtalene som både sårbare, lærerike og tidvis ubehagelige.

Da ABC Nyheter møtte Aamir i Minervas lokaler, hadde hun nettopp spilt inn en episode med Erlend Wiborg (Frp), som flere ganger har kritisert henne på innvandringsfeltet.

Etter opptak med Erlend Wiborg knipser politikerne et bilde sammen.

Senere samme dag skulle Aamir møte Ap-politiker Mudassar Mahmood, som tidligere har anklaget henne for å bidra til polarisering.

– Han er den eneste jeg har vært nervøs for å møte. Han er skikkelig dyktig. Men jeg tror det blir bra, sier Aamir.

Les også: Advarer om ulovlige Facebook-grupper – renter opp mot 100 prosent

– Ville vært veldig egoistisk av meg

Hetsen og truslene har gjort at Aamir har spurt seg selv om det er verdt det.

– Mange ganger. Den runden tok jeg egentlig med en gang etter SIAN-debatten. 

Konklusjonen ble at hun måtte fortsette.

– Jeg kom frem til at det ville vært veldig egoistisk av meg å gi meg. Da lar jeg meg selv gå foran de sakene jeg fremmer.

Tanken har slått henne mange ganger, men hun vil ikke gi seg som politiker. Det er verdt å stå i hetsen.

Aamir mener stemmen hennes trengs nettopp fordi hun forsøker å balansere flere hensyn samtidig: kampen mot rasisme og islamofobi, men også kampen mot sosial kontroll og ukultur i minoritetsmiljøer.

– Den dagen jeg begynner å sette meg selv over sakene jeg fremmer, den dagen må jeg ut av politikken. Men jeg har alltid, med godt hjerte og god samvittighet, sagt det jeg sier. For jeg vet at mange av dem jeg snakker om, ikke har en stemme selv. 

oslo nye norge høyre hets arbeidsliv politiet politikk