Stian (27) mener Nav oppfordret ham til å søke uføretrygd: – Uaktuelt

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet – hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Våren 2019 våknet Stian Stage (27) uten følelse fra livet og ned.

Over natta gikk han fra å være aktiv utøver og fulltidsansatt, til å sitte i rullestol og være fulltidssykemeldt.

Hadde det ikke vært for hans egen stahet, ville han nok vært en del av den økende trenden, tror han.

De siste ni årene har antall unge uføre økt med over 50 prosent. De fleste hundre prosent.

Nå retter Stian kritikk mot et system han mener slipper mange unge for lett.

– Forstod at det var alvorlig

Det er rett over syv år siden at Stian våknet på Akershus sykehus uten følelse i kroppen fra livet og ned.

Noen timer før hadde han og en venninne stoppet innom en hytte for å plukke opp noen fra en fest. Stian husker lite av selve hendelsen, men i et vedtak fra Kontoret for voldsoffererstatning vises det til at en person senere ble dømt for vold mot ham.

Den første perioden var preget av mye usikkerhet. Stian hadde ikke brukket noe eller fått noen annen synlig skade som forklarte lammelsen. Det gjorde det usikkert om lammelsen var permanent eller ikke. 

– Jeg forstod at det var alvorlig, siden jeg ikke kunne bevege beina, og det var mye følelser, men det var mest frustrasjon over å ikke vite, minnes Stian.

Det var først noen måneder senere, på rehabilitering på CatoSenteret, at han fikk vite at kroppen var blitt utsatt for et så ekstremt traume at noen av funksjonene i kroppen «skrudde seg av». Slag i nakken slo nervene ut av spill.

– «Det kan hende at det blir bra om noen uker, om noen år, eller at det aldri blir bra», fortalte legene. Det var ikke noe håndfast å forholde seg til, forteller Stian.

Les også: Kreft øker blant yngre: Én risikofaktor peker seg ut

Kunne ikke bevege bena – nå spiller han tennis

Demensfunn vekker oppsikt

livsstil

ABC Nyheter møter Stian på CatoSenteret i Son. Det er den niende gangen han er her på rehabilitering. Progresjonen siden den første gangen er enorm.

De siste årene har han sakte, men sikkert, fått mer og mer følelse igjen i bena. 

I dag går han ved hjelp av en datastyrt ortose som registrerer bevegelsene hans og justerer støtten i kneet, slik at han kan stå, gå, sette seg og bruke trapper mer kontrollert.

– Skinnene er en stor del av hverdagen. Jeg hadde nok fortsatt sittet i rullestol om det ikke var for dem. Jeg har gått med bare krykker inne litt, og da har det skjedd flere ganger at beinet bare svikter og at jeg tryner fremover.

Rullestolen kastet han for rundt halvannet år siden. Stian defineres ikke som lam lenger. 

– Funksjonen er ikke bra, men den er mye bedre enn den var, sier Stian.

Å komme hit har krevd mye. I flere år bestod all trening av passiv trening – en fysioterapeut bevegde på bena hans for ham.

Etter hvert som han fikk noe følelse igjen, begynte han å trene i gangbane.

Denne runden på CatoSenteret står og går han selv. I dag har han spilt tennis.

Les også: Fikk «vitenskapens Oscar» for genterapi som kan gi synet tilbake

– Jeg sa at det er uaktuelt

Da Stian ble lam i 2019 hadde han nylig begynt i drømmejobben som billakkerer på fulltid. I tillegg drev han aktivt med cross og enduro.

Konkurranser har han innfunnet seg med at nok er over, men ønsket om å komme tilbake til jobb, har alltid vært der – selv om troen på at det vil gå var lav i noen år.

– Målet har fra dag én vært å gå igjen, men det har vært noen perioder der jeg har vært dypt i kjelleren og tenkt at det ikke går fremover, sier han.

Etter et år som sykemeldt og deretter en lang periode på arbeidsavklaringspenger (AAP), ble Stian innkalt til et møte med Nav. Der opplevde han at de oppfordret ham til å søke hundre prosent uføretrygd. Det var han tydelig på at ikke var aktuelt.

– Jeg har vært klar fra dag én om at jeg vil jobbe. Jeg sa at det er uaktuelt å være hundre prosent ufør, og da lurte de på hvorfor. 

Da Stian fikk forklart viktigheten av å komme seg ut og være sosial for egen psykisk helse, opplevde han at saksbehandlerne var positive til at han skulle være i jobb så langt det lot seg gjøre.

– Men de tenkte vel mer at jeg kunne være hundre prosent ufør og heller ta på meg en sånn jobb som er for folk med ulike funksjonsvariasjoner. 

– Det sa jeg at var uaktuelt. Hvis jeg skal jobbe, skal jeg jobbe med noe jeg liker. Jeg ville være i ordinært arbeid i den prosentstillingen jeg klarer. 

Stian forklarer også at det er et økonomisk perspektiv ved det. Lønnen ved arbeid organisert gjennom Nav opplever han først og fremst som «symbolsk» – og arbeidet føles mindre meningsfylt ut, påpeker han.

Da han selv gjorde det tydelig at han ønsket å jobbe ordinært og var villig til å finne en jobb selv, opplevde han Nav som positivt innstilt til det. Da han fant seg en jobb på et mekanisk verksted som var villige til å ansette ham på deltid, gikk Nav inn med økonomisk støtte.

De betalte for tilrettelegging av arbeidsplassen, blant annet med elektrisk døråpner og verktøy. Nav gikk også de første månedene inn med støtte til lønn, da Stian ikke kunne produsere i like stor grad som andre ansatte.

Støtten har sånn sett ikke vært et problem. Utfordringen ligger i hvor lett det ville vært å bli ufør dersom han heller ønsket det, påpeker han. 

– Jeg tror heller ikke at folk vet om hvilke muligheter en har, for eksempel med økonomisk støtte til arbeidsgiver, sier Stian.

Det å legge til rette for at folk får jobbe med noe innen ens eget interessefelt, tror Stian at er helt essensielt for å få ned uføretallene blant unge.

– Jeg tror mange vil jobbe, men ikke ser helt hvordan en skal få det til. Da må Nav hjelpe til med det, mener 27-åringen.

Nav svarer i en e-post til ABC Nyheter at å hjelpe flere unge ut i arbeid og utdanning er noe av det aller viktigste de gjør, og at de innsatsen er forsterket betydelig de siste årene. Les hele svaret deres lenger ned i saken.

Les også: Denne maten kan øke risikoen for demens

– Få som ønsker å ansette noen som har de begrensningene jeg har 

Rent fysisk er det CatoSenteret og hjelpen fra Ortopediteknikk som i stor grad har muliggjort det å komme tilbake til arbeid, forklarer Stian.

– Men jeg hadde nok jobbet om jeg fremdeles satt i rullestol også. I hovedsak handler det om hvilken motivasjon du har selv til å komme deg tilbake i arbeid, sier han.

I dag jobber han rundt 30 prosent for en ny bedrift, og arbeidsgiver betaler hele lønnen hans.

– Jeg produserer fremdeles ikke like mye som en annen på verkstedet, men det er begrenset hvor lenge Nav kan gå inn med lønnsstilskudd, forteller Stian.

Det krever med andre ord støtte fra arbeidsgiver – og er langt fra noen selvfølge, påpeker han.

– For det første er det ikke veldig mange som ansetter stillinger på 20–30 prosent. Og så er det veldig få som ønsker å ansette noen som har de begrensningene jeg har uten noen økonomisk støtte. Det forstår jeg, for man har en lavere produktivitet og det er et regnestykke som skal gå opp.

– Spør du meg bør Nav gå inn med enda mer midler. Det tror jeg vi tjener på i lengden.

Les også: Ny studie: Kan avsløre risiko for Parkinsons lenge før symptomene kommer

Kritiserer Helse Sør-Øst

Hvor viktig Stian opplever CatoSenteret for hans rehabilitering gjør at han også reagerer på Helse Sør-Østs beslutning om å kutte kraftig i midlene til rehabiliteringstilbudet. 

– Det er spesielt at de kommenterer på høye uføretall blant unge og samtidig kutter i midler til steder som hjelper folk med å komme seg tilbake i arbeid. Det er det siste stedet du bør kutte om du er misfornøyd med uføretallene.

Konserndirektør i Helse Sør-Øst, Mona Stensby, påpeker i en e-post til ABC Nyheter at dagens avtaler med de private rehabiliteringsinstitusjonene siden har blitt forlenget noen måneder som følge av et flertallsvedtak på Stortinget.

«Det er usikkert hvilke konsekvenser dette stortingsvedtaket vil få for rehabiliteringsfeltet. Helse Sør-Øst RHF forholder seg til Helse- og omsorgsdepartementet i denne saken», skriver hun i en e-post.

Les også: De bor i Norge, men har null norske venner: – Norge er ikke for alle

Flere unge uføre

I 2026 er 22.338 personer under 30 år uføre i Norge, viser tall fra Nav. Tallet var 14.730 i 2017. Det vil si at det har vært en økning på nesten 52 prosent på ni år. 

Til sammenligning var det 321.300 uføre i alt i 2017. I 2026 er tallet 377.805. Økningen er altså på rett under 18 prosent.

Nav påpeker i en e-post til ABC Nyheter at over 100.000 uføre jobber ved siden av uføretrygden, altså rundt 30 prosent.

Blant de under 30 år har riktignok kun omtrent fem prosent en gradert uføretrygd, mot 17 prosent blant uføre som er 30 år og eldre, står det i en pressemelding.

De aller fleste går gjennom et langt løp, ofte på flere år, der man forsøker å komme i jobb og aktivitet, før uføretrygd er et alternativ. Andelen unge som har uføretrygd er lav, og preget av tunge og alvorlige diagnoser, står det forklart videre.

Les også: Trebarnsmor og fastlege: – Det har sklidd fullstendig ut

Nav svarer på kritikken

ABC Nyheter har lagt frem kritikken for Nav.

Johanna Bäckman-Nygård, seniorrådgiver i Team Nav ung, skriver i en e-post at hun uttaler seg på generelt grunnlag:

«Å hjelpe flere unge ut i arbeid og utdanning er noe av det aller viktigste Nav gjør, og de siste årene er innsatsen forsterket betydelig, med ungdomsgarantien».

Unge mennesker som Stian, fortjener muligheten til å delta i arbeidslivet, men for å få til det må Nav ha med arbeidsgiverne på laget, mener rådgiveren.

«Vår erfaring er dessuten at de aller fleste unge har et sterkt ønske om å være i jobb og bidra i samfunnet. Vi oppfordrer derfor arbeidsgivere med behov for arbeidskraft til å tenke over hvordan de kan tilpasse eller kanskje senke sine stillingskrav på en måte som bygger opp unge arbeidssøkere».

Advarer: – Stiller sikkerhet i bil

livsstil

Fra høsten av vil Nav sende ut informasjon til unge som har hatt uføretrygd i minst to år, for å fortelle om hva de kan få av hjelp fra Nav hvis de ønsker å prøve seg i jobb, forteller Bäckman-Nygård.

«Vi gir råd og veiledning, vi legger til rette for rekrutteringstreff, vi kan hjelpe til med tilrettelegging på arbeidsplass, og ved behov har vi også økonomiske virkemidler vi kan bruke», påpeker hun.

For unge som enten mottar uføretrygd, eller som står i fare for å bli uføretrygdet, har regjeringen foreslått et forsøk med et nytt fireårig lønnstilskudd. Ordningen skal prøves ut i enkelte fylker fra august, og målet er å se om dette kan bidra til at flere i denne målgruppen kommer i jobb, eller i større grad kan kombinere uføretrygd og jobb, forteller seniorrådgiveren.