Nyheter
Vil endre Nav: – Vi har litt å lære
Danmark har gått drastisk til verks og revet opp store deler av systemet for oppfølging av arbeidsledige. Bør vi gjøre det samme i Norge?
I februar 2026 trådte den største reformen av det danske sysselsettingssystemet noensinne i kraft.
Kravet om kommunale jobbsentre ble fjernet, rundt halvparten av regelverket fjernet og 500.000 tvungne samtaler kuttet. Samtidig fikk kommunene langt større frihet til å organisere oppfølgingen selv.
Reformen skal også gi store besparelser. Når den er fullt innført, forventer danske myndigheter å spare rundt 2,7 milliarder danske kroner i året.
Nå mener både arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) og Høyre-nestleder Henrik Asheim at Norge har noe å lære av danskene.
På Arendalsuka onsdag kveld diskuterte de utfordringer ved det norske Nav-systemet og hvorvidt Norge bør gjøre det samme som Danmark.
Les også: Tidlig pensjon? Dette kan avgjøre om du har råd
– Fungerer ikke godt nok
Stenseng legger ikke skjul på at hun mener dagens Nav-system har problemer.
– Det er rett og slett fordi vi ikke fungerer godt nok med det som er det viktigste oppdraget til Nav: å få flere over fra ytelser og i arbeid.
Statsråden peker særlig på et komplisert regelverk.
– Noe av utfordringen nå er at vi har et for komplekst regelverk. Intensjonen var én dør inn, og at det skulle være enklere for dem som bruker tjenestene. Men det er et system som er vanskelig og komplisert å anvende også for dem som jobber der.
Asheim mener problemet først og fremst ligger i systemet politikerne har bygget rundt Nav.
– Det grunnleggende problemet er ikke Nav i seg selv. Det er ytelsene og regelverket vi politikere har laget.
Han mener det har blitt for mange ulike ordninger og løp, og at Nav-ansatte dermed bruker for mye tid på systemet fremfor å finne ut hva den enkelte kan bidra med i arbeidslivet.
– Har vi laget for mange ulike ytelser for å fange opp for mange ulike grupper mennesker? Det er det viktigste arbeidet.
– Vi har litt å lære
Danmark har blant annet kuttet i krav til rapportering og obligatoriske samtaler.
Stenseng mener Norge bør følge nøye med på erfaringene.
– De har kuttet ganske mye i rapportering, obligatoriske samtaler og det som kanskje har blitt et for omfattende system. Jeg tror vi har litt å lære av det.
– Målet for endringene er tilsvarende det målet vi har for endringene her, og det handler om å lykkes bedre med å få folk i arbeid. Forenkling, sier Stenseng.
Stenseng understreker samtidig at det er for tidlig å slå fast om den danske reformen har vært vellykket, da reformen trådte i kraft i år.
Politikerne advarer også mot å kopiere danskene ukritisk.
Danmark har en annen geografi og en annen organisering enn Norge. Det er for enkelt å slå fast at hele den danske modellen også vil fungere her, mener Asheim.
Han mener det særlig er to ting som er interessante med det danskene har gjort: forenklingen av ytelsene og den økte tilliten til kommunene.
– En av de første rapportene vi fikk presentert, viste et lappeteppe av ytelser som lå oppå hverandre. Det å forenkle ytelsene mener jeg vi absolutt kan lære av.
Han trekker også frem at kommunene har fått større frihet til å løse oppgavene på ulike måter.
– Det andre er nettopp tilnærmingen til tillit, at man aksepterer at man løser oppgavene på ulike måter. Det synes jeg er interessant. Samtidig er jeg spent på hva som skjer dersom to brukere med det samme problemet opplever helt ulik behandling.
Les også: Flere unge fikk jobb i fjor – men færre blir ansatt på vanlig måte
Uenige om pengebruken
Selv om de to er enige om behovet for endringer, er de uenige om pengebruken i Nav og hvor stor rolle private aktører bør spille i oppfølgingen.
Stenseng går til angrep på Høyres tidligere kutt:
– Pengene har ikke gått til førstelinja. Høyre har kuttet penger til Nav år etter år, ganske kraftig. Det handler om ansatte. Veiledere har for mange brukere.
Asheim mener på sin side at mer penger alene ikke løser problemene.
– Jeg tror man kan slå fast at én krone mer til Nav ikke fører til at én ny person kommer i jobb. Det er systemet rundt som er utfordringen.
Høyre-nestlederen ønsker også å bruke private aktører mer i arbeidet med å få folk inn i arbeidslivet.
Blant annet mener han bemanningsbransjen kan spille en større rolle.
– Det er en del oppgaver som kan gjøres av private aktører – eller av bemanningsbransjen, slik svenskene har gjort.
Åpner for ny Nav-reform
I Danmark har det vært bred politisk enighet om forliket på kort tid. Syv partier står bak reformen.
– Kan dere se for dere at man kan få til et tilsvarende Nav-forlik for en ny reform her i Norge? spør programlederen.
Begge politikerne åpner for brede politiske løsninger.
– Jeg tror at det er behov for å rigge Nav annerledes for å lykkes bedre, og jeg har en ambisjon om at vi skal kunne komme til Stortinget med det. Da håper jeg vi klarer å få bred enighet om det.
Asheim mener også det vil være riktig å søke et bredt forlik om organiseringen av Nav.
– Jeg tror også det er viktig, fordi en organisering må stå seg over tid, også under skiftende regjeringer.
Les også: Økt arbeidsledighet og færre ledige stillinger i juli