Barbara Stanwyck er av det amerikanske filminstituttet rangert som den 11. største kvinnelige stjernen gjennom tidene. Foto: DoctorMacro
Barbara Stanwyck er av det amerikanske filminstituttet rangert som den 11. største kvinnelige stjernen gjennom tidene. Foto: DoctorMacro
Barbara Stanwyck er av det amerikanske filminstituttet rangert som den 11. største kvinnelige stjernen gjennom tidene. Foto: DoctorMacro
Barbara Stanwyck er av det amerikanske filminstituttet rangert som den 11. største kvinnelige stjernen gjennom tidene. Foto: DoctorMacro

Ikonet: Barbara Stanwyck

Divaen ville ha det perfekte liv – sendte sin lubne sønn vekk

Barbara Stanwyck er av det amerikanske filminstituttet rangert som den 11. største kvinnelige stjernen gjennom tidene. Foto: DoctorMacro

Barbara Stanwycks kvinneskikkelser skulle sette en ny standard og gjøre henne til en av de største skuespillerne. Men det var to tema hun aldri ønsket å snakke om: sitt første ekteskap, og adoptivsønnen.

Av 21. juni 2020

Sexy og selvsikre kvinner med en fortid, som tente sine egne sigaretter og åpnet dørene selv.

I Billy Wilders film noir-mesterverk «Double Indemnity» fra 1944 møter vi forsikringsagenten Walter Neff (Fred Murray) som i filmens åpningssekvens blødende ankommer kontoret sitt i et forsikringsselskap i Los Angeles. Han finner en diktafon og begynner å fortelle om seg selv – en 35 år gammel, ugift kar som så lenge han kunne huske hadde vært en smilende, folkelige og elskverdige fyr.

Inntil den skjebnesvangre dagen da han besøkte et spanskinspirert herskapshus i forbindelse med fornyelse av en bilforsikring. Der møtte han Phyllis Dietrichson, spilt av Barbara Stanwyck. Neff blir umiddelbart tiltrukket av den vakre, iskalde blondinen, og i møte med den seksuelt aggressive Phyllis, mister han både fornuft og kontroll. Hun forfører ham og snart er Neff fanget i et djevelsk spindelvev av fordervelse, svindel og mord.

(Saken fortsetter under)

Barbara Stanwyck er av det amerikanske filminstituttet rangert som en av de største kvinnelige skuespillere gjennom tidene. Rollen som en av filmhistoriens mest dødbringende femmes fatales er et perfekt bilde på de rollene hun skapte seg en hel karriere på å skildre:

Sexy og selvsikre kvinner med en fortid, som tente sine egne sigaretter og åpnet dørene selv.

Endte i fosterhjem

En varm julidag i 1907 kommer lille Ruby Catherine Stevens til verden i New York. Snart skulle hun ta fatt på en kaotisk barndom skreddersydd for de fryktløse heltinnene hun skulle komme til å skildre på lerretet i senere år.

Hun ble født Ruby Catherine Stevens, og ble til legenden Barbara Stanwyck, her som som Ziegfeld-jente. Bildet er tatt i 1924. Foto: Alfred Cheney Johnston
Hun ble født Ruby Catherine Stevens, og ble til legenden Barbara Stanwyck, her som som Ziegfeld-jente. Bildet er tatt i 1924. Foto: Alfred Cheney Johnston

Ruby var kun to år gammel da hennes gravide mor døde av skadene hun ble påført etter å ha blitt dyttet av en vogn i fart. Faren var på sin side ikke interessert i å fostre opp sine tre barn og lot dem i stikken for å reise til Panama-kanalen hvor han forsvant for godt.

Flere år i ulike fosterhjem fulgte, men fra hun var 11 til hun var 13 levde Ruby sammen med sin eldre søster Mildred som jobbet som dansepike. Inspirert av søsteren tok hun sine første dansekurs. Drømmen om stjernetilværelsen var født.

Om det er noe som skulle komme til å skape grunnlaget for legenden om Barbara Stanwyck, så er det utvilsomt den bunnsolide uavhengigheten og standhaftigheten, både som privatperson og ikke minst på lerretet. Disse egenskapene viste seg tydelig da ungjenta gikk på auditions for ulike Broadway-stykker.

Stevens var liten, tynn og manglet kanskje et slående vakkert utseende som så mange andre unge, håpefulle kvinner kunne vise til. Men Stevens var til gjengjeld desto mer ustoppelig.

Spilte mot tiltrekkende «pyser»

Hennes målbevisste ambisjoner sikret henne hyre i to sesonger som danserinne i det berømte Ziegfeld Follies-ensemblet. Der kom hun seg etter hvert frem i første rekke på scenen, hvilket sørget for at Broadway-produsenten David Belasco la merke til henne. Etter innspill fra Belasco, endret hun navn til Barbara Stanwyck og fikk hovedrollen i stykket «Burlesque» som ble en suksess.

I 1928 giftet Stanwyck seg med den ti år eldre Broadway-stjernen Frank Fay som hun møtte under arbeidet med «Burlesque». De forlot New York for å prøve lykken i Los Angeles, og nærmest fra hun satte sin fot i Hollywood ble hun tatt inn i varmen.

(Saken fortsetter under)

Barbara Stanwyck og Gary Cooper i en scene fra filmen «Ball of Fire» (1941). Foto: DoctorMacro
Barbara Stanwyck og Gary Cooper i en scene fra filmen «Ball of Fire» (1941). Foto: DoctorMacro

Ukuelig, tøff, attraktiv og sjarmerende, alt ettersom når det måtte passe hennes eget behov.

I løpet av årene 1930 og 1931 spilte hun inn «Ladies in Leisure», «Illcit», «Night Nurse» og «Miracle Woman» hvor kvinnene hun skildret skulle komme til å skape selve fundamentet for Stanwycks livslange image:

Ukuelig, tøff, attraktiv og sjarmerende, alt ettersom når det måtte passe hennes eget behov.

Kvinnene Stanwyck skildret på lerretet brøt med normene som regjerte i Hollywood på 1930- og 1940-tallet, der hun fremsto som langt mer kalkulerende og fryktløs. Disse anti-heltinnene ble av mange omtalt som for mye kvinne for én mann, og i flere tilfeller for mye mann.

Hollywood ga etter hvert opp å parere henne med sine maskuline helter og valgte heller å stille hennes aggressive og eksperimentelle mandighet opp mot datidens mest tiltrekkende «pyser», som Henry Fonda i «Kvinnen Eva» (1941) og Gary Cooper i «Vi trenger hverandre» (1941).

Arrangert ekteskap

Ekteskap med Fay gikk i oppløsning i 1935, mye grunnet hans sjalusi over det faktum at han han selv var en fiasko mens kona var en glitrende suksess. Fay var kjent som alkoholiker og konemishandler, og ekteskapet deres skal visstnok ha vært inspirasjonskilden bak filmen «A Star is Born» fra 1937 med Janet Gaynor og Fredric March i hovedrollene.

Barbara Stanwyck og Robert Taylor spilte inn flere filmer sammen, blant annet «This is My Affair» i 1937. Foto: 20th Century Fox
Barbara Stanwyck og Robert Taylor spilte inn flere filmer sammen, blant annet «This is My Affair» i 1937. Foto: 20th Century Fox

I Hollywoods gullalder var det vanlig praksis at filmstudioene gjorde par av sine største stjerner for å sikre publisitet i pressen og økte billettinntekter. Så da ekteskapet med Fay var ute av verden, sørget de for at Stanwyck begynte å date Robert Taylor, en av sin tids største filmsjarmører.

Ryktene hadde imidlertid svirret lenge i pressen om at Stanwyck hadde vært romantisk involvert med Marlene Dietrich, Tallulah Bankhead og Joan Crawford. Taylor på sin side ble koblet til enkelte menn i filmindustrien, blant annet teaterregissøren Gilmore Brown som var åpent homofil.

Studioets presseagenter fabrikkerte historier om et romantisk forhold mellom Stanwyck og Taylor, og i 1939 giftet de seg, med filmstudioet stående i kulissene. Hvetebrødsdagene tilbrakte Stanwyck på ranchen som paret eide, mens Taylor tilbrakte tiden med moren sin.

(Saken fortsetter under)

Barbara Stanwyck og motspiller Burt Lancaster slapper av mellom opptakene under innspillingen av «Beklager, feil nummer» i 1948. Foto: AP
Barbara Stanwyck og motspiller Burt Lancaster slapper av mellom opptakene under innspillingen av «Beklager, feil nummer» i 1948. Foto: AP

Stanwyck benektet gjennom alle år for at hun hadde inngått et arrangert ekteskap med Robert Taylor. Like fullt hadde paret separate soverom, og gjennom det meste av sitt liv hadde hun et intimt forhold med sin presseagent Helen Ferguson. Clifton Webb, som var både nær venn og kollega, omtalte henne på et tidspunkt som sin favorittlesbe.

Ekteskapet med Taylor endte til slutt sine dager i 1951.

Drømmen om den perfekte sønn

Stanwyck hatet å gjøre intervjuer gjennom hele sin karriere, og det var særlig spørsmål knyttet til to betente temaer som garantert fikk henne til reise seg brått og marsjere ut med bestemte skritt: ekteskapet med Fay, og hennes adoptivsønn.

Sammen med Fay adopterte Stanwyck i 1932 en ti måneder gammel gutt som fikk navnet Anthony Dion Fay. Tanken var at barnet skulle redde ekteskapet, men noen år senere var skilsmissen et faktum.

Stanwyck vant i 1935 foreldreretten over den tre år gamle gutten som frem til da hadde vært redd for den alkoholiserte farens raseriutbrudd - en gang skal han i fullt sinne ha kastet gutten i svømmebassenget. Men livet med moren ble ingen dans på roser.

(Saken fortsetter under)

Barbara Stanwyck spilte morsrollen med glitrende overbevisning på filmlerretet, som her i «Ever In My Heart» (1933). I det virkelige liv var imidlertid situasjonen en helt annen. Foto: Warner Bros.
Barbara Stanwyck spilte morsrollen med glitrende overbevisning på filmlerretet, som her i «Ever In My Heart» (1933). I det virkelige liv var imidlertid situasjonen en helt annen. Foto: Warner Bros.

Stanwyck var ivrig tilhenger av en strengt autoritær barneoppdragelse og hun stilte skyhøye forventninger. Det hun aller helst ønsket seg, var den perfekte sønn lik dem hun hadde i filmer som «Always Goodbye» (1938), «Ever In My Heart» (1933) og «So Big!» (1932). Hun ønsket seg ren perfeksjon, noe den fregnete gutten med de store brillene ikke maktet å innfri.

I tillegg var han begynt å bli lubben, og Stanwyck hadde liten tålmodighet til overs for mennesker hun oppfattet som fete.

Da han var seks år, sendte hun ham av gårde på skole. Forholdet mellom mor og sønn var i beste fall anspent, i barndommen refererte han alltid til henne som «min mor, Barbara Stanwyck». I et sjeldent intervju med Time Magazine i 2001 uttalte Anthony Dion Fay (som selv gikk bort i 2006) at det eneste han hadde til felles med sin berømte adoptivmor, var at de begge var foreldreløse.

(Saken fortsetter under)

Barbara Stanwyck på et udatert bilde sammen med ektemann nummer to, Robert Taylor, og adoptivsønnen Anthony Dion Fay. Foto: DoctorMacro
Barbara Stanwyck på et udatert bilde sammen med ektemann nummer to, Robert Taylor, og adoptivsønnen Anthony Dion Fay. Foto: DoctorMacro

Den aller siste gang de møttes ansikt til ansikt, var da han var tjue år og skulle ta fatt på militærtjeneste. Hun tok ham i hånden, ba ham om å oppføre seg pent, og det var det.

I 1960 ble Fay arrestert for å ha solgt pornografisk materiale. Kort tid senere forfattet han en artikkel med tittelen «Hater moren min meg?» som han solgte til sladrebladet Confidential. Etter at artikkelen sto på trykk, sa ikke Stanwyck så mye som et ord til ham resten av hennes levetid.

Slått ned og ranet

På 50-tallet kastet Stanwyck seg over en filmsjanger hun personlig hadde enorm sans for, nemlig westernfilmen. Og hun var krystallklar på hvilke roller hun skulle spille:

– Jeg ønsker å spille nybyggerkvinnen, ikke en av de krinolinetildekkede tingestene. Jeg er mer som gutta, jeg vil dra i den samme retningen som de drar.

I 1950 spilte Barbara Stanwyck mot blant annet Walter Huston og Wendell Corey i westerndramaet «The Furies». Foto: UIP
I 1950 spilte Barbara Stanwyck mot blant annet Walter Huston og Wendell Corey i westerndramaet «The Furies». Foto: UIP

Gjennom hele sin profesjonelle karriere var hun den første som ankom settet og den siste som reiste hjem for dagen. Hun kunne samtlige replikker utenat og i westernfilmene hun gjorde på 50-tallet, utførte hun gjerne sine egne stunts. Blant annet lot hun seg trekke etter hester i «Forty Guns» (1957) i en alder av 49.

I løpet av 60-tallet gikk Stanwyck over til TV-mediet hvor hun etter hvert gjorde stor suksess med western-serien «The Big Valley» (1965-1969). Flere TV-opptredener fulgte før hun i 1962 returnerte til filmen som lesbisk madame i «Walk On The Wild Side». I løpet av sine 38 år i Hollywood gjorde hun hele 93 filmer, før hun rundet av karrieren med flere TV-produksjoner, deriblant «Tornefuglene» og «Dynastiet»-oppfølgeren «The Colbys».

(Saken fortsetter under)

VIDEO: I løpet av filmkarrieren høstet hun fire Oscar-nominasjoner for «Stella Dallas» (1937), «Ball of Fire» (1941), «Double Indemnity» (1944) og «Beklager, feil nummer» (1948). Hun tapte samtlige, men mottok en æres-Oscar i 1982

I 1981 ble hun utsatt for innbrudd mens hun selv var hjemme. Innbruddstyven slo henne i hodet med en lommelykt, deretter ble hun låst inne i et skap mens tyven stjal med seg smykker for 40.000 dollar. Hendelsen satte en dyp støkker i Stanwyck som trakk seg mer eller mindre tilbake.

De siste årene av sitt liv var hun sjelden ute i offentligheten inntil hun døde av hjerte- og lungeproblemer 20. januar 1990. Til tross for at hun var en av Hollywoods største stjerner, hadde hun gitt klar beskjed om at det ikke skulle avholdes noen begravelse. Etter hennes eget ønske, ble hun kremert og asken spredd fra et helikopter over Lone Pine i California hvor hun hadde spilt inn flere av sine kjære westernfilmer.

Kilder: «A Life of Barbara Stanwyck»(Victoria Wilson), «Hard-Boiled Hollywood: Crime and Punishment in Postwar Los Angeles»(Jon Lewis), GoldenGlobes, The New Yorker, The Guardian, People, Wikipedia

Populært
Mer fra ABC Nyheter