Den evige rebellen

– Herregud! Nei! Hjelp meg, vær så snill!

Skriket om hjelp skar gjennom kveldsstillheten som lå over Holloway Drive i West Hollywood, California. Ute på gaten var det flere forbipasserende som hørte ropene og løp mot smuget bak garasjen til leilighetskomplekset. Der ble de møtt av et opprivende syn.

Nede på bakken lå det en mannsskikkelse. Den blå skjorten hans med rødt og hvitt blomstermønster var blitt farget mørkerødt av et dypt knivstikk i brystet. Blod pumpet ut fra såret og strømmet i en lang, tynn stripe mot dem der de kom løpende.

Det neste sjokket meldte seg da de innså hvem det var som lå der på det mørke fortauet. Mannen var Sal Mineo, best kjent for sin Oscar-nominerte birolle mot James Dean i filmen «Rotløs ungdom».

(Saken fortsetter under)

Ambulansepersonell kom snart til åstedet, men Mineos liv stod ikke til å redde og han døde der i smuget.

Nærmest samtidig ble et nytt mysterium født: Var det et ransforsøk med tragisk utgang, eller skyldtes det - som enkelte fremdeles hevder - hans seksuelle legning?

Slo ut Clint Eastwood

Salvatore Mineo Jr. ble født 10. januar 1939 i Bronx, New York. Faren var født på Sicilia og senere utvandret til USA, mens hans italienskættede mor var født amerikaner. Moren hadde ingen planer om at sønnen skulle bli kistemaker slik som sin far. Tvert om så hun for seg en karriere for gutten i underholdningsbransjen og sørget derfor tidlig for å melde ham på både dans- og dramaskoler.

Mineos første sceneopptreden var i Tennessee Williams’ «The Rose Tattoo» i 1950. Femten år gammel fikk han rollen som den unge prinsen i sceneversjonen av musikalen «The King and I» der han spilte mot Yul Brunner. Han fikk etter hvert flere mindre jobber i TV-produksjoner, blant annet danket han ut en ung Clint Eastwood om å få spille i «Six Bridges to Cross» (1955).

Men det var som John «Plato» Crawford i klassikeren «Rotløs ungdom» fra 1955 at Sal Mineo sikret seg det store gjennombruddet.

(Saken fortsetter under)

I filmen antydes det en seksuell spenning mellom Plato og Jim Stark, spilt av James Dean, og manusforfatteren Stewart Stern forteller i dokumentaren «The Celluloid Closet» (1995) at han skrev karakeren Plato slik at han kunne oppfattes som homofil.

«Rotløs ungdom» er av flere filmvitere og -historikere ansett for en skeiv klassiker, og det er blitt spekulert i om Dean og Mineo var kjærester utenfor kamera.

Rollene som fulgte var ofte av samme typen som den han spilte i «Rotløs ungdom» - den unge, lovløse mannen som kjemper mot omgivelsene. Men Mineo ønsket å bryte seg ut av båsen han var blitt satt i og brukte sitt skuespillertalent og ikke minst sitt eksotisk vakre utseende for hva det var verdt. Det sikret ham blant annet rollen som en jødisk emigrant i Otto Premingers «Exodus» fra 1960, som sikret ham nok en Oscar-nominasjon.

Måtte velge mellom filmkarriere og drømmemannen

LES SAKEN

Først i Hollywood

Alle blir vi eldre før eller siden, og da 1960-tallet meldte sitt inntog var Mineo blitt for gammel for rollene som frem til da hadde gjort ham kjent. Ikke ble han funnet passende til hovedroller heller. Blant annet prøvespilte han til tittelrollen i klassikeren «Lawrence of Arabia», men den gikk til den forholdsvis ukjente Peter O’Tool.

Mineo vekket oppmerksomhet som forfølger i «Who Killed Teddy Bear» (1965). I en scene ligger han utstrakt på en seng mens han snakker i telefonen - kun iført en truse. Dette var første gang en mannlig skuespiller opptrådte så avkledd i en Hollywood-film.

Rollen førte ham imidlertid inn i en ny bås: Sinnsforvirret kriminell.

(Saken fortsetter under)

Utover midten av 60-tallet ble det mer og mer klart for Mineo at det var menn han foretrakk fremfor kvinner. Han var en av de første store skuespillerne i Drømmefabrikken som offentlig vedkjente seg en tiltrekning mot menn og han ble en pioner som skulle bane vei for fremtidige generasjoner.

I 1969 returnerte han til teateret da han produserte det homorelaterte teaterstykket «Fortune and Men’s Eyes». I en scene voldtar Sal Mineo en ung Don Johnson som senere slo gjennom med TV-serien «Miami Vice», og som i flere år etterpå ble fulgt av rykter om at han var homofil som følge av stykket.

I 1976 flytte Mineo for en stund til San Francisco der han spilte homofil innbruddstyv i stykket «P.S. Your Cat is Dead» og høstet rosende omtale fra kritikerne. Planen var at stykket skulle settes opp i Los Angeles, men Mineo skulle aldri få oppleve premieren. Da han 12. februar 1976 kom hjem etter en øvelse, ble han drept i bakgården til leilighetskomplekset der han bodde.

– Nakenhet hører til under kunst, ikke under sex

LES SAKEN

Den tragiske telefonen

I 2010 kom Michael Gregg Michaud med biografien «Sal Mineo: A Biography». Året etter ble den filmatisert under tittelen «Sal», med James Franco i registolen. Da Michaud fremdeles jobbet med boken, var det mange som ikke ville snakke med ham, og særlig var de skeptisk til å snakke om den avdøde stjernens seksuelle legning.

Sal Mineo fotografert i 1972. Foto: Wikimedia

En av dem var Courtney Burr som hadde vært kjæreste med Mineo frem til den tragiske februarkvelden. Men etter å ha lest biografien, åpnet den nå pensjonerte dramalæreren seg overfor Michaud om forholdet og hvordan drapet snudde livet hans opp-ned.

Burr var i New York på det aktuelle tidspunktet. Planen var at han skulle fly hjem til Los Angeles den dagen mordet fant sted.

– Han fikk en jobbmulighet, så han ringte Sal og forklart at han var blitt nødt til å utsette hjemreisen på grunn av sjansen som hadde meldt seg i forbindelse med et manuskript han jobbet på. For Sal var det ikke noe problem, han var opptatt med å øve til stykket , forteller Michaud i intervju med Fox News.

Senere den kvelden ringte noen til Courtney og fortalte ham at Sal var blitt drept.

– Han kunne ikke tro det, det var helt forferdelig. De to elsket virkelig hverandre.

Hva skjedde med «iskremblondinen» Thelma Todd?

LES SAKEN

Ran, narkotika eller seksuelt motivert?

Da politiet først ankom åstedet og avhørte vitnene, fikk de varierte beskrivelser av gjerningsmannen. Noen påstod han var hvit, andre italiensk eller meksikansk. Hårsveisen vekslet i både farge og form. Politiet gikk raskt bort fra at det var snakk om et ran. Mineo hadde penger på seg da han ble funnet og ved siden av ham lå det både smykker og bilnøkler.

Det svirret rykter i pressen om at han var blitt stukket gjentatte ganger. Men det var kun snakk om et enkelt stikk som rammet ham rett i hjertet, og dødsfallet ble oppført som drap.

Under obduksjonen ble det funnet tegn på narkotikamisbruk og politiet mistenkte at drapet var narkotika-relatert. Men politietterforskerne Ed Pia og Dan Tankersley mente på sin side at det dreide seg om et homoseksuelt motiv. Da de gjennomsøkte leiligheten til Mineo, fant de nemlig store mengder med homopornografiske magasiner.

(Saken fortsetter under)

Dermed begynte politiet å sjekke ut så mange personer som mulig som hadde hatt kontakt med Mineo. Søkelyset ble rettet mot fortrinnsvis homser i mediebransjen og glemt var muligheten for at det kunne dreie seg om et ran begått av en vilt fremmed.

– De så ut til å gjøre dette vanvittige spranget i blinde og konkluderte med at det var et homofilt drap, sier Michael Gregg Michaud i et intervju med Fox News.

– Det betyr ikke at de ikke tok saken på alvor. Men det snudde etterforskningen i en helt annen retning, og det er grunnen til hvorfor det tok så lang tid før sannheten omsider kom frem. Det er synd, for det fikk følger for Sals ettermæle.

«Den sorte Marilyn»: – Hadde jeg vært hvit, ville jeg erobret verden

LES SAKEN

Gjennombrudd i etterforskningen

Saken kjørte seg fast inntil en ung kvinne ved navn Theresa Williams oppsøkte politiet og forklarte at den kvelden Mineo ble drept så var hennes mann, Lionel, kommet hjem med blodige klær. Han hadde fortalt henne at han hadde stukket ned en mann med en jaktkniv under et ransforsøk. En mann han først senere fant ut var Sal Mineo.

Politiet sjekket Williams’ bakgrunn og fisket snart frem en fyldig mappe på ham fra arkivet. Det eneste som skurret, var at han var verken meksikaner eller hvit – Williams var afroamerikaner.

(Saken fortsetter under)

Det som til syvende og sist førte til rettssak, var at han ble overhørt mens han under et fengselsopphold skrøt av å ha drept Mineo.

Michael Gregg Michaud mener det er hevet over enhver tvil at det dreide seg om et ran som fikk fatalt utfall. Overfor Fox News forklarer han at Williams var så ruset da det skjedde at han ikke engang visste hvem han var.

– De siste ti dagene i forveien hadde han begått en lang rekke kriminelle lovbrudd, dette var første gang noen ble dødelig skadet. Sal ropte om hjelp da han så denne fyren som nærmet seg. Lionel knivstakk ham og mente sannsynligvis ikke å drepe ham, det var bare for å få Sal til å holde kjeft. Men det er ingen tvil om at han drepte ham.

Filmstjernen som fant opp WiFi

LES SAKEN

Var Williams morderen?

Under rettssaken kom aktoratet opp med et fotografi av Lionel Williams fra den tiden da mordet ble begått, og fotografiet viste ham med lysere hudfarge og langt bleket hår, noe som stemte overens med enkelte vitneprov. De samlede bevis førte til at Williams 16. mars 1979 ble dømt til 51 år fengsel. Han ble løslatt i 1990 etter å ha sonet 12 år av dommen.

(Saken fortsetter under)

Siden dommen falt har det vært en mengde spekuleringer og kontroverser omkring hele saken. Fremdeles er det mange som ikke tror Williams var morderen, mens andre tror drapet skyldes Mineos seksuelle legning.

– Jeg tror folk elsker konspirasjonsteorier, noen mennesker kan rett og slett ikke akseptere at noe så forferdelig og tilfeldig kan skje med en kjent person. De har bare veldig vanskelig for å tro på det. Vi så det samme skje etter ulykken som tok livet av prinsesse Diana, skriver biograf Michael Gregg Michaud i «Sal Mineo: A Biography».

– Selv den dag i dag setter folk fremdeles spørsmålstegn ved Mineos død. Det er fortsatt mennesker på sosiale medier som kontakter meg og spør: «Var ikke dette et sexdrap?» Det ser aldri ut til å gi seg.

Kilder:Fox News,Trutv.com,Hollywood Reporter, History,Wikipedia

VIDEO: Den biografiske filmen «Sal» fra 2011 skildrer Mnieos siste timer før han ble drept 12. februar 1976. Filmen er regissert av James Franco, som selv spilte hovedrollen i filmen «James Dean» fra 2001

Isdronningen ingen klarte å fange

LES SAKEN

Reddet liv ved å endre hårsveisen

LES SAKEN

Hollywoodstjernen som fikk sitt eget land

LES SAKEN