– Jeg ble truet på livet, men jeg ble sintere og sintere

– Jeg fikk alt rett i hendene – et godt utseende, berømmelse, rikdom, ære og kjærlighet. Men jeg måtte betale for det med fryktelige sykdommer, destruktiv avhengighet og brutte ekteskap.

Ordene er Elisabeth Taylors fra et intervju med Life Magazine i forbindelse med 60-årsdagen i 1992. Åtte ektemenn, glitrende diamanter og parfyme, glamour, skandaler og personlige tragedier – det er skrevet utallige artikler om Dame Elizabeth Taylors liv som overgikk ethvert såpeoperamanus. Da kan det være lett å glemme at hun var en talentfull skuespillerinne og oppriktig engasjert AIDS-aktivist.

Med sitt vakre ansikt, kullsorte hår og gnistrende fiolblå øyne var Elizabeth Taylor en av de siste store stjernene som kom fra Hollywoods gullalder, og med hennes bortgang 23. mars 2011 var en æra innen amerikansk filmhistorie over.

Som Fredrik Wandrup skrev i en kommentar i Dagbladet: «Med henne er det som om en hel Hollywood-epoke sklir ut i Stillehavet og blir borte mellom bølgeslagene. En periode av glamour og pyntesyke, av store studioers ville satsninger og en hel verdens opptatthet av siste nytt på sladderfronten.»

Ville skifte navn til Virginia

Elizabeth Rosemond «Liz» Taylor ble født 27. februar 1932 mens hennes amerikanske foreldre bodde utenfor London og hadde dermed dobbelt statsborgerskap. Moren, Sarah Viola Armbrodt, var tidligere skuespiller som hadde oppgitt karrieredrømmen da hun giftet seg med kunsthandleren Francis Lenn Taylor. Da de flyttet tilbake til USA som følge av den gryende krigen mot Tyskland, sørget hun for at datteren skulle få den karrieren hun selv alltid hadde ønsket seg.

Mickey Rooney og Taylor i «National Velvet» i (1944), hennes første store filmrolle. Foto: Wikimedia

Da hun ankom Hollywood, måtte foreldrene hennes stanse studiosjefene fra å bleke håret hennes og nappe øyenbrynene. På et tidspunkt ønsket man til og med å døpe henne om til Virginia. Elizabeth fikk til slutt forbli sorthåret og beholde sine fyldige øyenbryn, og innen hun rundet 18 år var hun ansett for den vakreste kvinnen i verden og det nærmeste amerikanerne følte de kom en prinsesse.

Taylor var ni år da hun i 1942 filmdebuterte i «There’s One Born Every Minute», men det var med «Lassie kom hjem» det påfølgende året at studioene begynte å få øynene opp for henne. I en alder av ti år signerte hun en filmkontrakt for de neste 18 årene, en kontrakt hun selv aldri hadde fått være med på å bestemme innholdet i.

Fra da av handlet livet hennes om filminnspillinger og prøver. Hun hadde ingen venner foruten moren, og det ble så som så med skolegangen. Senere gav hun uttrykk for at det ikke var mye utdannelse å få i den glamorøse stjerneskolen. Som hun selv sa det i et intervju med Time Magazine:

– Var jeg noen gang et barn? Jeg var jo hele tiden omgitt av voksne.

Den evige rebellen

LES SAKEN

– Som en elektrisk stol

Det store gjennombruddet kom med filmen «National Velvet» i 1944. Hun var blitt tolv år, superstjerne og hun formelig vasset i lukrative filmtilbud. Men det at hun var blitt et av de største navnene på Hollywoods stjernehimmel før hun knapt var rukket å bli tenåring, falt ikke i like god jord hos alle.

– Tidligere ble det ansett som en synd å bli betraktet som en Hollywood-skuespiller. Enda verre å være en stjerne – og Gud forby en superstjerne , uttalte Taylor i et intervju med Rolling Stone.

– Teaterskuespillere ble beskyldt for å selge seg ut om man gikk over til Hollywood. Selv har jeg alltid sett på dette som tull. En skuespiller er en skuespiller, enten det er i Hollywood, i Afrika, på scenen, TV eller film. Skuespill er noe som må genereres innenfra.

(Saken fortsetter under)

Elizabeth Taylor mestret overgangen fra barnestjerne til å få voksenroller med glans, og hun begynte for alvor å fremstå som en sensuell ung kvinne på filmlerretet – attpåtil med stort skuespillertalent. Taylor fikk aldri noen skuespilleropplæring via skole, tvert imot var evnene medfødt.

I dokumentaren «Elizabeth Taylor: England's Other Elizabeth» (2001) forteller Taylor at det var da hun spilte mot Montgomery Clift i «En plass i solen» (1951) at hun virkelig skjønte hva skuespill gikk ut på og at det ikke bare handlet om å ha det moro.

– Å være vitne til Clifts intense spill og forberedelser før innspillingen av en scene, var som å være ved siden av en elektrisk stol.

– Samtidig, ved å observere ham lærte jeg at man ikke skal la intensiviteten ta helt overhånd, men at det heller ikke var noen lek og at man måtte føle det i seg selv.

(Saken fortsetter under)

Etter å ha blitt typecastet som bortskjemt rikmannsdatter, fikk hun etter hvert mer dramatiske roller. «En plass i solen» (1959), «Giganten» (1956), «Katt på hett blikktak» (1958) og «Plutselig, i fjor sommer» (1959) trekkes ofte frem som blant de beste. Hun ble Oscar-nominert fem ganger og vant prisen for beste skuespiller for «Venus i mink» (1960) og «Hvem er redd for Virginia Woolf» (1966).

Mannen bak psykopaten

LES SAKEN

Skandalen som sjokkerte USA

I løpet av sine 79 år rakk Taylor å gifte seg åtte ganger med syv ulike menn. Men felles for dem alle var at ingen av dem varte og sett utenfor kunne de fremstå som mer kaotiske enn harmoniske. Det første ekteskapet med hotellarvingen Conrad «Nicky» Hilton i 1950 ble avsluttet etter 205 dager som følge av Hiltons alkoholproblemer.

Taylor poserer for fotografer med sin tredje ektemann, Mike Todd, samt sønnene Christopher og Michael som hun fikk med ektemann nummer to. Bildet er tatt 17. april 1957, ett år senere døde Todd i en flyulykke. Foto: AP

– Dette fant jeg ut to uker etter at vi giftet oss. I tillegg brukte han meg som en boksebag , avslørte hun i et intervju med den amerikanske TV-kanalen ABC News i forbindelse med hennes 65-årsdag i 1997.

Ni måneder senere sa hun ja igjen, denne gangen til den 20 år eldre skuespilleren Michael Wilding. Med ham fikk hun barna Michael i 1953 og Christopher Edward to år senere. Paret skiltes 26. januar 1957 og 2. februar var den 24 år gamle filmstjernen gift for tredje gang, da med den 25 år eldre produsenten Michael Todd. Seks måneder senere kom Elizabeth Francis til verden.

Men kun en måned etter at de kunne feire ett års ekteskap, døde Todd i en flyulykke. Opprinnelig skulle Taylor selv vært med i ulykkesflyet, men hun måtte bli hjemme på grunn av bihulebetennelse og berget dermed livet.

Taylor var knust av sorg og i etterkant har hun forklart at det var årsaken til at hun kastet seg i armene til – og giftet seg med – Todds beste venn og forlover Eddie Fisher. Han var for ordens skyld gift med Taylor beste venninne, skuespillerinnen Debbie Reynolds, som på den tiden var hele Amerikas «golden girl» og mor til Fishers to søte barn.

(Saken fortsetter under)

Utroskapen og det påfølgende giftemålet skapte store overskrifter, og skandalen satte Taylor i et dårlig lys. Så møtte hun Richard Burton i forbindelse med innspillingen av «Cleopatra» i 1963, og et av århundrets største romanser var et faktum. Dermed var det over og ut for Fisher.

– Folk bør bli kjent med hennes historie. Der ligger det viktig lærdom

LES SAKEN

Druknet i diamanter

Samtidig som Taylor vasset i menn som begjærte henne, svømte hun i edelsteiner og diamanter. Gjennom livet skaffet Taylor seg en etter hvert ikonisk samling, ikke minst takket være hennes mange ektemenn som formelig kjempet for å overgå hverandre å forære henne kostbare juveler. Eller som hun selv sa det så treffende:

– Store jenter trenger store diamanter.

Richard Burton og Elizabeth Taylor i en scene fra det påkostede eposet «Cleopatra» (1963) som ble datidens dyreste film og historiens største flopp. Foto: DoctorMacro

Selv holdt hun Krupp-diamanten, gitt henne som gave fra Richard Burton i 1968, som sin personlige favoritt. Den veier 6,6 gram, ble slipt før 1920 og stammet fra den tyske nazisten og industrieieren Alfred Krupp.

– Kruppsteinen er ekstraordinær. Størrelsen teller, men det gjør også størrelsen på følelsene som ligger bak, sa hun i et intervju.

Taylor og Burton giftet seg med hverandre i 1964 og de skulle komme til å spille mot hverandre i totalt elleve filmer. Samlivet var fylt med fabelaktig samspill på lerretet, som i «Het strand» (1965) og «Hvem er redd for Virginia Woolf?» (1966), opprivende krangler, alkoholmisbruk og Burtons råflotte gaver. Han overøste henne med diamanter, som den førnevnte Krupp-diamanten. Under deres andre ekteskap ga han henne en pæreformet Cartier-diamant på 48 gram som fremdeles er kjent som Taylor-Burton-diamanten.

Etter ti års turbulent ekteskap skilte de seg, men allerede året etter giftet de seg på nytt. Ett år senere var det imidlertid kroken på døra for godt, men frem til Burtons død i 1984 var de hverandres store kjærlighet.

Divaen Bette Midler ble skapt i dampende homo-drivhus

LES SAKEN

I bresjen mot AIDS

Under innspillingen av «En plass i solen» i 1951 fikk Taylor et nært vennskap til motspiller Montgomery Clift som varte frem til han døde av hjerteproblemer i 1966 etter flere år med alkohol- og narkotikaproblemer. Clift var homofil, og i løpet av skuespillerkarrieren skulle Taylor knytte lange, lojale og nære forhold til en rekke homofile menn, blant annet Roddy McDowall og Rock Hudson. Hun hadde også et nært forhold til den ikoniske skuespilleren James Dean, som Taylor referte til som homoseksuell i sin tale under GLAAD Media Awards i 2000.

(Saken fortsetter under)

De to sistnevnte ble hun kjent med under innspillingen av «Giganten» (1956). Mennene på sin side gikk ikke over ens og under hele innspillingen tok de gjerne lange omveier på settet for å unngå hverandre så mye som mulig. Til gjengjeld stakk Dean ofte innom Taylor på kveldstid.

– Vi satt og pratet halve natten før vi møttes igjen på settet klokken sju. Han fortalte meg ting som man bare forteller en veldig god venn. Det skulle dere nok gjerne likt å vite hva var, smiler hun lurt inn i kamera og ler godt i «Elizabeth Taylor: England's Other Elizabeth».

Da Rock Hudson i 1985, som en av de første kjendiser, gikk ut og offentliggjorde at han var AIDS-syk, var Taylor raskt ved hans side og tilbød sin uforbeholdne støtte til sin gamle venn og kollega. Homofobien var på denne tiden svært sterk og det gjorde henne såret og ikke minst rasende.

– Folk sa jeg ikke skulle engasjere meg. Jeg ble truet på livet, men jeg ble sintere og sintere, og jeg fant ut at jeg måtte gjøre noe med det. Dermed gikk jeg i bresjen, forteller hun i «Elizabeth Taylor: England's Other Elizabeth».

– Kjære, jeg har hatt en affære med din mann – du er neste

LES SAKEN

«Vi er ikke smittsomme»

Utover 80-tallet viet Elizabeth Taylor konsekvent og svært generøst både humanitær egeninnsats, advokathjelp og økonomiske midler til hiv- og AIDS-relaterte prosjekter og veldedige organisasjoner. Hun var en de første offentlige personer som gjorde det i en tid da få anerkjente sykdommen.

– Jeg reiste rundt og besøkte sykehus uten at fotografer eller andre visste om det. Jeg spurte pasientene hva de ønsket seg, hva de trengte. Og de sa: «Vi vil bare at noen skal holde rundt oss. Vi er ikke smittsomme.»

(Saken fortsetter under)

Taylor hjalp til med å grunnlegge American Foundation for AIDS Research (amFAR) i 1985 sammen med Mathilde Krim, og hun startet Elizabeth Taylor AIDS Foundation (ETAF). Gjennom sin innsats sørget hun for å samle inn over 270 millioner dollar til forskning på og bekjempelse av sykdommen.

Under GLAAD Media Awards (The Gay & Lesbian Alliance Against Defamation) i 2000 mottok hun Vanguard Award for sin innsats for homofiles rettigheter og sitt brennende engasjement for AIDS. I sin takketale uttalte hun blant annet:

– Det er ingen skeiv agenda, det er en humanistisk agenda. Hvorfor skulle ikke homofile få leve like åpne og frie som alle andre? Hva det til syvende og sist koker ned til er kjærlighet. Hvordan kan noe vondt komme ut av kjærlighet? Det vonde er et resultat av mistroiskhet, misforståelser og - gudene vet hvorfor - fra hat og ignoranse.

VIDEO: Se Elizabeth Taylors tale under GLAAD Media Awards:

Hva skjedde med «iskremblondinen» Thelma Todd?

LES SAKEN

Et liv med skader og alvorlige sykdommer

Gjennom hele livet var Taylor plaget av sykdom, og flere ganger ble det svært dramatisk. Hun var født med skoliose, en tilstand som innebærer skjevheter i ryggsøylen som er så markante at de kan gi problemer. Under innspillingen av «National Velvet» falt hun av hesten og skadet ryggen, ryggplagene skulle plage henne hele resten av hennes liv.

Elizabeth Taylor ble den første store stjernen som lanserte sin egen parfyme. Først kom «Passion» i 1987, og i 1991 kom «White Diamonds». Det ble utgitt totalt 11 ulike parfymer i Taylors navn mens hun levde.

Mens hun gikk gravid med datteren Elizabeth, skled og falt Taylor om bord på Todds båt. Hun knuste to virvler i ryggen og ble tvunget til å bruke korsett siden.

Hun slet med alvorlige lungebetennelser og ble operert en rekke ganger både i hjertet, den ene hoften og lungene. Senere i voksenlivet gikk vekten hennes som en jojo og sladrepressen fråtset i titler som «Liz tykkere enn noensinne» mens de kjørte før- og etterbilder på forsidene.

Hun drakk i perioder tett og hadde et høyt forbruk av smertestillende tabletter som følge av sykdom og et stigende antall kroniske skader. Hun måtte opereres for hudkreft og etter 1996 var hun sjelden å se ute i offentligheten. Ett år senere gjennomgikk hun en operasjon etter at det ble påvist kreft på hjernen.

Forsvarte Michael Jackson

Etter den siste skilsmissen fra Burton, var det politikeren John Warner som i 1976 sto for tur. Ekteskapet varte i seks år, og nå gikk Taylor inn i sin lengste periode som singel før hun som 59-åring i 1991 giftet seg med den 20 år yngre bygningsarbeideren Larry Fortensky. Ekteskapet tok slutt etter fem år og ble hennes siste.

Etter 70-tallet var Taylor stadig mindre aktiv som skuespiller, i stedet hadde hun mer enn nok med å spille rollen som seg selv i medienes søkelys. I de siste årene skapte hun overskrifter for sitt vennskap med Michael Jackson. Vennskapet mellom dem var nært og hun brukte en rekke anledninger til å forsvare ham, spesielt da det haglet som verst med overgrepsanklager mot ham i 1995.

(Saken fortsetter under)

Taylor fikk fire barn og ble bestemor for første gang som 39-åring. Da hun sovnet inn 23. mars 2011 omgitt av sine barn på sykehuset Cedars-Sinai i Los Angeles, etterlot hun seg ti barnebarn og fire oldebarn.

– Jeg planla aldri å få så mange smykker og ektemenn. For meg skjedde livet, akkurat som det gjør for alle andre , sa hun i et intervju med magasinet Harper’s Bazaar knappe halvannen måned tidligere.

– Jeg har vært utrolig heldig som har opplevd stor kjærlighet og vakre ting Men jeg følte meg aldri mer levende enn da jeg så mine barn ha glede av noe, aldri mer levende enn da jeg så store artister opptre og aldri rikere enn da jeg fikk inn store sjekker i kampen mot AIDS. Følg din lidenskap, følg ditt hjerte og tingene du trenger vil komme.

Kilder: «Elizabeth Taylor: England's Other Elizabeth»(dokumentar, 2001), Rolling Stone, Harper’s Bazaar, Time Magazine, New York Times, Life Magazine, The Guardian, Empire, Dagsavisen, Dagbladet, Aftenposten, Internet Movie Database, Wikipedia

Filmstjernen som fant opp WiFi

LES SAKEN

– Nakenhet hører til under kunst, ikke under sex

LES SAKEN

Isdronningen ingen klarte å fange

LES SAKEN

Reddet liv ved å endre hårsveisen

LES SAKEN