Hvor ble det av Høyre?

Høyre får 16,8 prosent oppslutning i Opinions maimåling for ABC Nyheter og Altinget. Det er partiets svakeste måling siden stortingsvalget i fjor høst, og de er ned fra 19,0 prosent fra april.

Frp får 29,9 prosent og er størst i fjerde måling på rad.

Opinion presiserer at ingen av endringene fra forrige måling er statistisk signifikante. Dette er altså ikke en måling som beviser at Høyre er i fritt fall.

Men politikk handler om mer enn enkeltmålinger. Det handler også om energi, retning og hvem som setter dagsorden.

Akkurat nå er det ikke Høyre.

Det kan nesten se ut som om partiet har gått i dvale.

Frp har tatt rommet

Frp er 13,1 prosentpoeng større enn Høyre på målingen.

Det er ikke første gang Frp passerer Høyre. En forskjell er at Høyre denne gangen møter situasjonen uten Erna Solberg, og rett etter et svakt valgresultat.

Da blir Frps forsprang mer enn et tall. 

Spørsmålet er nå hvem som skal definere det borgerlige prosjektet.

Frps fremgang handler selvsagt ikke bare om Høyres svakhet. Opinion anslår at partiet henter velgere fra Høyre, Ap og Sp, og samtidig mobiliserer mange hjemmesittere.

For Høyre er problemet likevel tydelig: Frp er størst, holder bedre på egne velgere og mobiliserer bredere.

Da holder det ikke å vise til styringserfaring. Høyre må gi velgerne noen nye grunner til å lytte hvis de vil ta igjen Frp.

Høyres svar mangler kraft

Høyre har et svar.

På spørsmål fra ABC Nyheter sier nestleder Ola Svenneby:

– Landet trenger en regjering som gjennomfører nødvendige reformer, bruker de offentlige pengene bedre, får mer læring i skolen, lar folk beholde mer av egne penger og gir muligheter for alle i arbeidslivet. For å få til det trengs et nytt flertall på Stortinget, med et størst mulig Høyre.

Det er et klassisk Høyre-svar. Reformer. Skole. Lavere skatt. Bedre bruk av offentlige penger.

Dette er saker Høyre bør kunne eie. Og svaret er på mange måter korrekt.

Men så langt høres det mer ut som en teoretisk programerklæring enn et politisk prosjekt velgerne kan kjenne igjen.

Høyres utfordring er ikke at partiet mangler politikk. Utfordringen er at politikken ikke er tydelig nok kommunisert.

Hva skal komme først? Hvem skal merke forskjellen? Hvilke kamper er partiet villig til å ta?

Savnet etter Erna er reelt

Høyre har også et lederproblem.

Ikke fordi Ine Eriksen Søreide er feil person. Men fordi overgangen etter Erna Solberg er større enn partiet kanskje har ønsket å erkjenne.

Solberg var ikke bare partileder. Hun var Høyres ansikt gjennom mer enn to tiår.

Alle stemmeberettigede kjente henne. De visste hva de fikk. Hun ga partiet en form for trygghet som ikke kan overtas gjennom et landsmøtevedtak.

Selv på vei ned hadde Solberg politisk kapital. I juni 2025 ville 27 prosent ha henne som statsminister, mot 20 prosent for Sylvi Listhaug. Det skjedde samtidig som Høyre lå nede på 14–15 prosent på flere partimålinger.

Også Erna merket slitasje. Men hun var en ruvende personlighet i norsk politikk.

Når kommer Søreide ut av skyggen?

Ine Eriksen Søreide ble valgt til ny Høyre-leder 14. februar i år. Høyre presenterte den nye ledelsen som et energisk yngre lag som skulle ta partiet videre.

Det er et signal som skaper forventninger.

Men velgere stemmer ikke på et organisasjonskart. De må se handling.

Søreide har foreløpig valgt en lav, nesten tilbaketrukket profil. Det er nok helt bevisst og kan være forståelig. 

Hvorfor er det så vanskelig å bruke ordet rasisme?

Hun skal bygge lag, samle partiet og unngå å fremstå som en leder som jager overskrifter etter et valgnederlag.

Men velgerne belønner sjelden et vakuum som det Høyre står i nå.

Når en så kjent leder som Erna forsvinner, oppstår et rom. Dersom etterfølgeren ikke fyller det, tar andre plassen.

På borgerlig side er det Sylvi Listhaug og Frp som fyller dette rommet nå.

Statsviter Svein Erik Tuastad sier det ufiltrert i ABC Nyheters nyhetssak om målingen: «Søreide er helt usynlig».

Det er brutalt formulert. Men utsagnet peker på et reelt problem. Høyre trenger ikke lederen som roper høyest, men de er helt avhengige av en leder velgerne legger merke til.

Søreide har tung utenrikspolitisk erfaring og en profil som kan passe godt i en urolig tid.

Men styrker som ikke kommuniseres tydelig, er vanskelig å omsette til politisk kapital.

Trump gjentar påstander om valgfusk: Blir trodd av republikanere flest

Mini-Frp

Tuastads generelle kritikk er at Høyre nå fremstår som «en helt usedvanlig dårlig utgave av seg selv». 

Han mener partiet forsøker å være et «mini-Frp» og et «systemkritisk styringsparti», i stedet for et ansvarlig styringsparti.

Det er en hard diagnose. Men drivstoffsaken forklarer hvorfor den treffer.

Høyre ville vise handlekraft med midlertidige kutt i drivstoffavgiftene. Det var politisk lett å forstå. Men da spørsmålene om statsstøtte, tilbakebetaling og gjennomføring kom, måtte partiet igjen snakke som styringspartiet: Ansvarlig, juridisk ryddig og opptatt av forutsigbarhet.

Et regime der alle slipper unna

Slik ble saken et bilde på Høyres spagat: Partiet vil være skarpere i opposisjon, men kan ikke miste troverdigheten som partiet med kontroll på konsekvensene.

Ubehagelige lekkasjer

Noe av det interessante ved målingen er bevegelsene under Høyres 16,8 prosent.

Opinion slår fast at Høyre har hentet rundt 71.000 velgere fra Arbeiderpartiet og mobilisert om lag 78.000 hjemmesittere. Det viser at Høyre fortsatt har appell utenfor egen kjerne.

Men partiet har også mistet rundt 61.000 velgere til gjerdet og 29.000 til Frp.

Her ligger mye av problemet.

Høyre faller ikke sammen. Partiet ligger fortsatt over valgresultatet fra i fjor.

Men målingen viser at Høyre lekker på de mest ubehagelige stedene: Til usikkerhet og til hovedkonkurrenten på borgerlig side.

Lojaliteten blant Høyres 2025-velgere er 69,1 prosent på målingen. Frps lojalitet er 85,6 prosent.

Frps velgere ser ut til å vite hvorfor de blir værende. Høyres velgere er mer i tvil.

Måling: Menn og unge er mer positive til EU

Borgerlig flertall

Mandatberegningen gjør situasjonen ekstra tvetydig for Høyre.

Borgerlig side får flertall med 94 mandater. Høyre og Frp får også flertall alene, med 85 mandater.

Det burde vært gode nyheter for Høyre. Men målingen viser også at veien tilbake til regjeringsmakt kan gå gjennom et borgerlig landskap der Frp er den klart største kraften.

For Høyre er det en ubehagelig påminnelse: Det er mulig å nærme seg makt uten samtidig å eie prosjektet.

Høyre må våkne

Høyres utfordring er ikke at partiet mangler politisk retning.

Problemet er at politikken foreløpig ikke er kommunisert som et tydelig prosjekt under Ine Eriksen Søreide.

Tuastads mest konstruktive poeng er at Høyre fortsatt har tid til å finne ut hvilken politikk partiet skal ha fremover. Men tiden må brukes.

Høyre har gått i dvale på et tidspunkt der Frp er våkent, offensivt og størst på borgerlig side.

Et monster er ute av kontroll

stemmer

Da holder det ikke å vise til gamle meritter, eller snakke som om velgerne automatisk forstår hvorfor Høyre trengs.

Velgere belønner sjelden partier bare for å være styringsdyktige. De belønner partier som virker relevante og nødvendige.

Høyre har fått ny ledelse. Nå gjenstår det å finne stemmen.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.