De advarer om krig, men bygger for fred

Regjeringen sier at Norge står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. 

Da Totalberedskapsmeldingen ble lagt fram, sa Jonas Gahr Støre at det sivile samfunnet må være forberedt på krise og krig. 

Nasjonal sikkerhetsstrategi slår fast det samme: Etter tiår med fred er en ny tid innledet for Norge og Europa. 

Det burde for lengst ha satt spor i arealplaner, byggekrav og offentlige investeringer. Likevel bygges store offentlige bygg fortsatt uten tilfluktsrom.

Smutthullet som fortsatt står åpent

På papiret finnes fortsatt plikten til å bygge tilfluktsrom i større nybygg.

Men i 1998 vedtok Stortinget en midlertidig byggestopp for nye tilfluktsrom. Lovhjemlene ble stående, men i praksis har større nybygg siden fått fritak gjennom dispensasjon. Alle som søker, får fritak. 

Det betyr at plikten i praksis er satt ut av spill. Så lenge smutthullet står åpent, kan store bygg reises uten tilfluktsrom. 

Staten sier vi må planlegge for krig, men lar samtidig dagens byggeprosjekter gå videre etter et regime der alle slipper unna.

Vi venter på regjeringen

Stortinget har agert. Da Totalberedskapsmeldingen ble behandlet i 2025, vedtok Stortinget at regjeringen skal oppheve dagens dispensasjonsordning når nytt regelverk og nye kriterier er vedtatt. Flertallet i komiteen skrev samtidig at forskriften skulle sendes på høring «til sommeren», og at høringen skulle avklare når de nye reglene skulle tre i kraft. 

Det som gjenstår, ligger hos regjeringen – nærmere bestemt Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet må sende forslag til ny forskrift på høring, behandle innspillene og deretter vedta de nye reglene. Først da skal dagens dispensasjonspraksis bort. 

Problemet er at dette fortsatt ikke er gjort. I januar sa helseminister Jan Christian Vestre at Justisdepartementet ville sende forslaget på høring «så snart som mulig», og at det hastet fordi sykehusprosjekter planlegges og bygges nå. 

I slutten av mars svarte justisminister Astri Aas-Hansen at regjeringen fortsatt jobbet målrettet med et høringsutkast, og at det ville bli sendt på høring «så snart det er klart». 

Per 17. april 2026 fremgår det fortsatt ikke av regjeringens offentlige høringsoversikt at en ny tilfluktsromforskrift er ute på høring. Derfor gjelder den gamle praksisen fortsatt: 

Store nybygg kan søke om å slippe – og de får ja. 

nyheter

Slik ser et av Oslos bomberom ut: – Ta med bok eller kortstokk

Sykehusene bygges nå – ikke etter høringen

Mens vi venter bygges store sykehus etter gamle regler.

Helseminister Jan Christian Vestre bekreftet i Stortinget 28. januar at Sykehuset Østfold Kalnes ble bygget uten tilfluktsrom som følge av dispensasjonsordningen fra 1998. 

Han sa samtidig at dagens sikkerhetspolitiske situasjon tilsier et annet beskyttelsesbehov for kritisk infrastruktur, men at ny forskrift ennå ikke var ferdigstilt. Avklaringen måtte komme «i god nok tid», sa han, slik at kravene kunne inngå i prosjekteringen. 

Tidsnok for hvem?

Milliardprosjektene tegnes nå. Staten har fortsatt ikke bestemt hvilke krav som skal gjelde. Da blir heller ikke beredskapen tegnet inn.

I muntlig spørretime til statsministeren 28. januar ble både Drammen og Mjøssykehuset trukket fram som eksempler på sykehus som bygges eller planlegges uten tilfluktsrom, sammen med flere andre prosjekter. 

Det er ikke mangel på advarsler. Det er mangel på vedtak.

Les også: Ingen tilfluktsrom i nye militære bygg

Det Norge faktisk trenger

Norge har nesten 19.000 tilfluktsrom med plass til nær 2,5 millioner mennesker. 

Men hva slags offentlige bomberom vi trenger er en levende diskusjon, og noe som endres i takt med nye former for krigføring.

Sivilforsvarets råd til norske innbyggere er tydelige: Hvis flyalarmen går, og det ikke er et tilfluktsrom i umiddelbar nærhet, skal du ta dekning der du er – i kjeller, eller ved å trekke inn i bygget og bort fra vinduer. De skriver uttrykkelig at det beste er å bli der man er og ikke reise for å komme seg til et tilfluktsrom. Bilen kan være et av de verste stedene å være når alarmen går.

Derfor må samfunnsplanlegging ta utgangspunkt i hvor folk faktisk er når noe skjer: Hjemme, på jobb, på skolen, på sykehuset, på kjøpesenteret, på stasjonen.

Les også: Halve Finnmark mangler offentlige tilfluktsrom

Enklere bygg

DSB og regjeringen arbeider nå med et mer differensiert system, der det blant annet skilles mellom dekningsrom og tilfluktsrom med høyere beskyttelsesgrad. 

Dekningsrom skal ha lavere tekniske krav enn fullverdige tilfluktsrom, men likevel gi vern mot konvensjonelle våpen. Tilfluktsrom med CBRN-beskyttelse er ment for lengre opphold og høyere beskyttelsesnivå. 

Det er en mer realistisk vei videre enn den gamle tanken om at alt enten må være et fullverdig bomberom eller ingenting.

I de fleste deler av landet trenger vi ikke de dyreste rommene for lange opphold. Vi trenger enkle, nære skjul i noen timer. Vi trenger robuste parkeringsanlegg, kjelleretasjer og underjordiske rom som faktisk er planlagt som beskyttelse. 

Nær militære anlegg og annen kritisk infrastruktur må kravene riktignok være strengere. Men hovedpoenget er det samme: Folk må kunne søke dekning der de er, ikke der staten håper at de rekker fram. 

nyheter

Første del av nytt regjeringskvartal uten bomberom

Fra ord til betong

Vi kan heller ikke lenger lene oss på at folk bare har en egen kjeller. SSB viser at det har vært en betydelig nedgang i antall nye eneboliger som bygges i alle landsdeler, og at bare én av fem nye boliger i 2024 var en enebolig, mot omtrent halvparten i 1990. 

I et mer leilighetsbasert samfunn er det mindre realistisk enn før å basere beredskapen på at folk ordner dette selv innenfor egne fire vegger. 

Det offentlige Norge må bidra mer.

Og den politiske testen ligger ikke i flere rapporter og taler om alvor, men i om statsministerens ord faktisk får følge inn i betongen.

For hvis Norge skal være forberedt på krig, kan vi ikke fortsette å planlegge landet som om fred er garantert.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.