Hvorfor er det så vanskelig for Frp å bruke ordet rasisme?

TV 2 avslørte lørdag at Hårek Hansen, politisk rådgiver for Simen Velle, omtalte pakistanere som «minusvarianter» og argumenterte for at hvite, etniske nordmenn bør få flere barn fordi Vest-Europa «går til helvete».

VG melder at Hansen svarte «nei» på spørsmål om han ønsket at ikke-etnisk norske skulle få flere barn.

Søndag tok Sylvi Listhaug saken opp fra talerstolen på Frps landsmøte.

«Jeg tar sterkt avstand fra den uttalelsen», sa Frp-lederen.

Hun sa også at uttalelsen er i strid med Frps politikk og menneskesyn, og at «det er ingen rom for slike ytringer i Frp».

Videre sa hun at Frp tar avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på blant annet etnisk opprinnelse.

Det er helt nødvendige formuleringer.

Men enkelte ord sitter lenger inne.

Det vanskelige R-ordet

I et TV 2-intervju ble Listhaug stilt til veggs og spurt fire ganger direkte om hun ville karakterisere uttalelsene som rasisme.

Etter tre runder med svar om avstand, alvor, videre oppfølging og andre generelle omveier til et direkte svar på hva det ble spurt om, var det nærmeste hun kom en konkret karakteristikk:

«Jeg ser at det kan være rasistisk.»

Det er en formulering som sier mye.

Hun ser det. Hun ser at ordet kan passe.

Men hun ville ikke eie konklusjonen.

Overfor VG brukte hun samme taktikk: Da journalisten spurte Listhaug om hun var enig med Jonas Gahr Støre i at uttalelsene var «reinspikka rasisme», svarte hun ikke ja.

«Jeg forstår at det blir brukt, for det er en veldig alvorlig ytring», sa hun.

På oppfølgingsspørsmålet «Men er det rasisme?» svarte Listhaug:

«Det må jo nesten andre definere.»

Senere søndag brukte Listhaug selv formuleringen «rasistiske uttalelser». Det er bra. Kanskje hun har fått nye råd basert på reaksjoner fra de første intervjuene?

Det endrer likevel ikke hovedinntrykket: I flere timer, med gjentagende direkte spørsmål, ville hun ikke bekrefte.

Velle fulgte samme spor

Simen Velle valgte samme linje.

Til VG sa han at Listhaug hadde sagt «klinkende klart» hva partiet mener.

«Jeg kunne ikke sagt meg mer enig i det Sylvi sa. Akkurat sånn jeg ville formulert det», sa Velle.

Han la til:

«Dette er en personalsak.»

Ja, dette er en personalsak. Hansen er ansatt i Frps stortingsgruppe, og partiet må behandle ham ryddig. Det er også grunn til å være presis med språkbruken.

Å kalle en navngitt person rasist kan være både feil og injurierende. Men å slå fast at konkrete uttalelser er rasistiske, er ikke det samme som å hevde at opphavsmannen er rasist.

Sterke reaksjoner

Når mennesker med pakistansk bakgrunn omtales som «minusvarianter», og det antydes at de helst ikke bør få barn i Norge, er det vanskelig å se hva som mangler før uttalelsene kan kalles rasistiske.

Det er også derfor reaksjonene har vært så sterke.

Støre kalte uttalelsene «reinspikka rasistiske». Høyre-leder Ine Eriksen Søreide sa at uttalelsene er «åpenbart rasistiske». Tonje Brenna i Ap skrev på Facebook at dette er rasisme i sin tydeligste form.

Norges mest undervurderte forsvarslinje

stemmer

Vi vet ikke hvorfor

Vi vet ikke hvorfor Listhaug og Velle ikke ville bruke ordet rasisme i de muntlige intervjuene.

Vi vet ikke om det skyldtes juridiske råd, og vi vet ikke hvor mye som er styrt av kommunikasjonsmedarbeiderne.

Men slik de to svarte, virket både Listhaug og Velle tydelig drillet.

De holdt seg til de samme trygge formuleringene: Ta avstand, ikke i tråd med Frps verdier, personalsak, videre oppfølging.

Det er klassisk krisekommunikasjon.

Problemet er at den ikke fungerer så godt når spørsmålet først og fremst er moralsk. Da handler ikke det viktigste svaret om saksgang.

Les også: Sannhetens øyeblikk for Sandtrøen og Støre

Stillheten fyller seg selv

Å tie kan være en mislykket kommunikasjonsstrategi.

Her handler stillheten om et ord som alle andre hører.

Googler du Frp + rasisme, får du en fyldig liste med treff.

Koblingen mellom Frp og rasismedebatter finnes allerede i offentligheten, og flere av treffene som rangerer høyt i søkeresultatene, kommer fra politiske meningsmotstandere.

Her hadde Frp en mulighet til å ta styringen tidlig. Partiet kunne ryddet opp i både personalhåndteringen og den politiske fortellingen samtidig.

De snakker om krig, men bygger for fred

stemmer

De kunne sagt:

Vi står for en streng innvandringspolitikk. Det er legitim politikk. Men dette er ikke innvandringspolitikk. Dette er rasistiske uttalelser. Og det hører ikke hjemme hos oss.

I stedet kom den tydelige formuleringen først senere. I de tidlige intervjuene ble Listhaug og Velle stående i halvveisformuleringene.

Det er en krisekommunikasjon i krise.

Langt over grensa

Dette er ekstra viktig fordi Frp profilerer seg sterkt på innvandring og integrering.

Frp skriver at partiet vil føre «en streng innvandringspolitikk og god integrering», og at partiet stiller krav om norskopplæring, arbeid og å følge norske lover og regler.

Det er ikke rasisme å ønske streng innvandringspolitikk.

Men nettopp derfor må Frp være krystallklare når noen i partiets nærhet beveger seg fra innvandringspolitikk til etnisk rangering av mennesker.

For der går grensen.

Innvandringspolitikk handler om regler, rettigheter, plikter, kontroll og kapasitet.

Rasisme handler om å gjøre mennesker mindre verdt på grunn av bakgrunn.

Når den grensen krysses, må det ryddes opp både internt og i folks oppfatning av partiet.

Spørsmålet henger i lufta

Frp har sagt mye riktig i denne saken. De har tatt avstand fra uttalelsene. De har sagt at de er uakseptable. De har sagt at de strider mot partiets menneskesyn.

Men det satt langt inne å innrømme rasistiske uttalelser.

Dette kunne vært enkelt:

Dette er en personalsak, og den skal behandles ryddig. Vi skal ikke forhåndsdømme en ansatt som person. Men uttalelsene er rasistiske. De er uforenlige med Frps menneskesyn. Og de hører ikke hjemme i norsk politikk.

Det ville vært tydelig. Og det ville vært politisk klokt.

Nå står det store spørsmålet igjen:

Hvorfor var det så vanskelig for Frp å bruke ordet rasisme?

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.