Nyhetsanalyse:

Hvor langt vil Donald Trump strekke sin nådemakt?

<p>Donald Trump under ankomsten til Fort Lauderdale, Florida, for å drive valgkamp - og litt golf.</p>
Donald Trump under ankomsten til Fort Lauderdale, Florida, for å drive valgkamp - og litt golf. Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB scanpix

Donald Trumps omgjøring av straff for Roger Stone er kontroversiell, men ikke uhørt. Spørsmålet er hvor langt han vil gå for å benåde sine venner, og ikke minst, seg selv.

Stemmer: Martin Jacob Kristoffersen
Journalist i ABC Nyheter.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Trump-støttespiller Roger Stone ble dømt for å ha løyet til Kongressen - fem ganger. Han ble i tillegg dømt for å påvirke vitner og for å hindre Kongressens gransking russisk påvirkning av presidentvalget i 2016.

Egentlig ville aktor ha syv til ni års fengsel, men etter at både Donald Trump og justisminister William Barr blandet seg inn i saken, ble påstanden redusert. Nå er det klart at Stone trenger ikke å sone i det hele tatt, og bøtene er også slettet.

Selv om Roger Stone er bare en av flere Trump-medarbeidere som er dømt, regner Trumps supportere dette som en del av «deep state» konspirasjonen. Foto: Andrew Caballero-reynolds / AFP / NTB scanpix
Selv om Roger Stone er bare en av flere Trump-medarbeidere som er dømt, regner Trumps supportere dette som en del av «deep state» konspirasjonen. Foto: Andrew Caballero-reynolds / AFP / NTB scanpix

Han er ikke den eneste Trump har vært «snill» mot. Tidligere i år omgjorde Trump fengselsdommen til den korrupte Illinois-guvernøren Rod Blagojevic. Trump kjenner Blagojevic fra programmet «The Apprentice». Blagojevic ble dømt til 14. års fengsel for svindel og forsøk på utpressing.

I sin kommentar la Trump vekt på at Trump sin nemesis, James Comey, var FBI-sjef da Blagojevic ble dømt, og mente dessuten at straffen var altfor streng, og det var leit å se at barna hans må besøke ham bak gitter og i oransje drakt.

En glad, men medtatt Rod Blagojevich med familien etter at Trump slapp ham ut. Foto: Joshua Lott / Reuters / NTB scanpix
En glad, men medtatt Rod Blagojevich med familien etter at Trump slapp ham ut. Foto: Joshua Lott / Reuters / NTB scanpix

Trump har også benådet den korrupsjonsdømte tidligere politisjefen i New York, Bernie Kerik. Kerik er tidligere samarbeidspartner til Trumps personlige advokat, Rudy Giuliani, da han var borgermester i New York.

Etter Giulianis oppfordring så benådet også Trump Michael Milken, som ble dømt for innsidehandel tilbake i 1989.

Så langt har Trump benådet 36 personer. Dette er riktignok blåbær mot antallet benådninger og omgjøringer av straff presidenter før ham har gjennomført. Til sammen har de 45 amerikanske presidentene benådet over 20.000 personer. Imidlertid er det sjeldent de benådede har så tette bånd til presidenten eller hans medarbeidere.

Glade dager fra tiden da Berdard Kerik jobbet sammen med Rudy Giuliani. Bilde fra 2003. Foto: Shirley Bahadur / AP / NTB scanpix
Glade dager fra tiden da Berdard Kerik jobbet sammen med Rudy Giuliani. Bilde fra 2003. Foto: Shirley Bahadur / AP / NTB scanpix

Dessuten har presidenter en tendens til å benåde de fleste på sin siste dag, for å unngå kritikk. Det reiser spørsmål hvor mange og ikke minst hvem Trump har på «listen» til 20. januar 2021 - med mindre han blir gjenvalgt. Til nå har han benådet flere som har en tilknytning til ham, hans medarbeidere eller presidentkampanjen.

Benådninger skjer også i Norge

Presidenten i USA har etter Den amerikanske grunnloven mulighet til å «tilby benådning og tilgivelse for forbrytelser mot USA, med unntak av riksrett».

Mange land har en slik ordning, også Norge. I Grunnlovens paragraf 20 står det at «Kongen har i statsrådet rett til å gje forbrytarar nåde etter at dom er fallen».

I Norge impliserer det å ta imot benådningen at personen aksepterer skyld. Ordningen er svært gammel og kan spores til 1600-tallet. Da spilte kongen en viktig rolle i å moderere et svært strengt straffnivå. I dag begrunnes den med å unngå urimelige enkeltresultater, for eksempel ved foreldede lover.

I USA har amerikansk Høyesterett sagt noe lignende i flere rettssaker - at det å akseptere en benådning, impliserer at man sier seg selv skyldig.

En av de amerikanske grunnlovsforfatterne, juristen Alexander Hamilton, skrev i 1788 at benådninger burde brukes i unntakstilfeller, for eksempel der den skyldige har vært uheldig, men der loven likevel krever straff.

Men dette synspunktet - at man er skyldig når man aksepterer en benådning - er kontroversielt i USA.

Hemmelige benådninger

Benådninger kan innebære at straffen kan både omgjøres til for eksempel samfunnsstraff eller bøter, reduseres, eller man kan la den frafalle helt. Som regel sender den dømte en søknad om benådning, som enten blir innvilget eller ikke.

Både i Norge og i USA er benådninger unntatt offentlighet. De ble hemmelige i USA i en lovendring i 1934, men i motsetning til i Norge, pleier den amerikanske regjeringen å publisere statistikk og informasjon. I Norge er den tilgjengelig hos litt obskure kilder. Før endringer i offentlighetsloven i 2010, var dette generelt hysj-hysj. Nå kan man i alle fall få hvite, hvor mange ble benådet, og hva slags type straff de fikk, men hvem og hvorfor er fortsatt ikke offentlig informasjon.

På forespørsel fra ABC Nyheter opplyser regjeringen at siden juli 2014 har regjeringen innvilget 27 benådninger, hvorav 20 var fengselsstraffer.

Dette er en kraftig innskjerping fra tidligere. Mellom 2004 og 2013 var det 290, ifølge en datainnsamling gjort i en masteroppgave fra Universitetet i Bergen. Før det var det enda flere.

I forrige uke ble aksjemegler Bjørn Sellæg benådet av regjeringen. Han ble dømt til tre års fengsel i 2013 for grov utroskap vedrørende 11 millioner kroner, og grov skatteunndragelse av 43 millioner kroner, og mistet retten til å arbeide som megler. Han jobbet med å få saken gjenopptatt, men fikk benådning.

Odd Nerdrum sammen med sin forsvarer John Christian Elden i 2014. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Odd Nerdrum sammen med sin forsvarer John Christian Elden i 2014. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

I 2017 ble kustneren Odd Nerdrum benådet, etter å ha blitt funnet skyldig i grovt skattesvik og dømt til ett år og åtte måneders fengsel for å ikke ha oppgitt 7 millioner kroner av kunstsalget til ligningsmyndighetene.

En av de mest kontroversielle benådningene i Norge er av byråsjef i Utenriksdepartementet, Arne Treholt. I 1985 ble han pågrepet og dømt til 20 års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. Han ble benådet og løslatt i 1992 av helseårsaker.

Kontroversielle benådninger i USA

Trumps forgjenger, Barack Obama, har benådet hele 1.927 personer. Imidlertid gikk de fleste ut på å redusere harde straffer for ikke-voldelige narkotikaforbrytelser på grunn av strenge lover som følge av USAs «kamp mot narkotika». Kun i 212 tilfeller ga Obama full benåding, ganske lavt i historisk sammenheng, utav 3400 søknader.

Likevel er ikke Obama uten kontroversielle benådninger. I 2017 benådet han Oscar López Rivera, en puertorikansk militant uavhengighetskjemper, antatt leder for terrororganisasjonen FALN, som utførte mer en 130 bombeangrep i USA mellom 1974 og 1983. Motivasjonen er uviss. Analytiker Zach Dorfman påpeker at puertorikanere er en stadig viktigere velgergruppe for Demokratene.

Faktisk prøvde Bill Clinton å tilby ham en benådning allerede i 1999. Men Rivera brukte anledningen til å ydmyke Clinton ved å ikke ta imot benådningen før alle hans kamerater ble tilbudt en.

Det pleier å bli både jubling og buing da den terrordømte frihetsforkjemperen Oscar Lopez Rivera, benådet av Bill Clinton, viser seg på puertorikanske markeringer. Foto: Seth Wenig / AP / NTB scanpix
Det pleier å bli både jubling og buing da den terrordømte frihetsforkjemperen Oscar Lopez Rivera, benådet av Bill Clinton, viser seg på puertorikanske markeringer. Foto: Seth Wenig / AP / NTB scanpix

Bill Clinton selv signerte 140 benådninger på sin siste dag som president. Mange av dem har allerede sonet ferdig dommen. En av dem var Bill Clintons egen bror, Roger Clinton, som ble dømt for narkotikaforbrytelser, men har sonet ferdig straffen. Det hører med til historien at han ble arrestert for promillekjøring like etterpå.

Bill Clinton benådet også to bekjente av svigerbroren Tony Rodham. Disse to, Edgar og Vonna Jo Gregory, hadde en dom på seg for banksvindel fra 1982, noe som hindret dem å drive forretninger.

Den som har rekorden for benådninger i USA, er Andrew Johnson, som benådet 7000 sørstatsfolk for å ha kjempet for slaveriet og sørstatenes andre rettigheter i borgerkrigen. Unntaket var rikfolk og de som har mishandlet krigsfanger.

Vil Trump benåde seg selv?

Likevel er det mulig Donald Trump kommer til å stikke av med den mest kontroversielle benådningen av dem alle - hvis han benåder seg selv.

Spesialetterforsker Robert Mueller ønsket ikke å tiltale Trump. Han viste til et notat fra justisdepartementet fra 1973 om at siden Richard Nixon var en sittende president, så kunne han ikke tiltales for kriminelle handlinger. Derfor ville heller ikke Mueller konkludere om Trump har gjort noe ulovlig, men understreket at dersom Trump ikke hadde gjort noe ulovlig, ville han ha sagt det.

Under høringen, bekreftet Mueller at Trump kan bli tiltalt etter at han går av som president.

I tillegg etterforskes nå Trump av statsadvokaten i New York for skatteunndragelse. Donald Trump sin lek med skattelover og konkurslover er legendarisk, og han skryter selv om det i bøkene sine.

Trump har tidligere sagt at han ikke kommer til å benåde seg selv, men han har gjort det klart at han har denne muligheten.

Hvis han gjør det, kommer han til å strekke den amerikanske grunnloven til bristepunktet, og sette en skummel presedens for andre statsledere verden over.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden