Hva hvis Trump taper, men nekter å gå av?

<p>Joe Biden og Donald Trump kjemper om å bli USA president i perioden mellom 2021 og 2025. </p>
Joe Biden og Donald Trump kjemper om å bli USA president i perioden mellom 2021 og 2025.  Foto: AP / NTB scanpix

Den dødelige pandemien og volden, plyndringen og protestene med rasemessig innhold i amerikanske storbyer gjør at valgåret 2020 er langt fra et «vanlig» år for amerikanerne. Og Donald Trump ser ikke ut til å være en president som utmerker seg med et spesielt demokratisk sinnelag.

Kommentar: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Med mindre enn 100 dager igjen til valgdagen i USA den 3. november i år, viser meningsmålingene at utfordreren Joe Biden har en klar ledelse til å vinne over den sittende presidenten Donald Trump. Hvis Biden vinner, står amerikanerne overfor en situasjon som de tidligere ikke har sett på som noe problem: Å sikre en fredelig overgang av presidentmakten til vinneren av valget. Nettopp det er en av de viktigste forutsetningene for å kunne beholde et demokratisk styresett i landet, mener Barbara McQuade, statsadvokat i delstaten Michigan i en artikkel i magasinet The Atlantic.

Samtidig er Donald Trump ingen «vanlig» president. Nyhetsmediene i USA har lenge vært inne på spekulasjoner om at Trump vil kunne forsøke å vinne forståelse for et krav om å få en «ekstra» fire års presidentperiode for å korrigere for de «uvanlige» hendelsene som kan påvirke utfallet av presidentvalget i 2020.

Det gjelder særlig hvis «ikke-politiske» hendelser som corona-pandemien og rasemotiverte opptøyer kan sies å ha påvirket valgresultatet.

Magasinet «The Atlantic» stilte allerede i februar i år spørsmålet i en artikkel om hva som vil skje hvis Trump skulle nekte å forlate Det hvite hus, selv om han skulle tape presidentvalget i år. Forfatteren av artikkelen, statsadvokat i delstaten Michigan, Barbara McQuade, valgte i artikkelen å legge stor vekt på betydningen av en fredelig overføring av presidentmakten i Washington med å si: «En fredelig overføring av makt er nødvendig for at det amerikanske demokratiet skal overleve».

Hevdet at corona var utviklet av Nord-Korea og Kina

Enkelte personer som personlig kjenner presidenten godt, har også vært inne på dette i offentlig sammenheng. En av dem er USAs tidligere FN-ambassadør Nikki Haley, som i en tale i American Enterprise Institute i fjor sa at «president Trump er en «disruptor» (forstyrrer/nyskaper) og kan gjøre de mest uventede ting. Det gjør at enkelte er svært fornøyd med ham, mens andre kan bli svært sinte, sa Haley.

USAs tidligere FN-ambassadør, Nikki Haley. Foto: Kevin Lamarque / Reuters
USAs tidligere FN-ambassadør, Nikki Haley. Foto: Kevin Lamarque / Reuters

Tilsvarende kommentarer har senere dukket opp i flere medier fra enkelte av Trumps personlige og mektige, politiske venner. Blant dem er tidligere guvernør i delstaten Arkansas, Mike Huckabee.

Han har også ført fram et argument for en ekstra presidentperiode for Trump, fordi han mener det er blitt gjennomført «ulovlige» angrep mot president Trump fra folk som tidligere FBI-sjef James Comey, ledelsen for opposisjonen i Kongressen (riksrettssaken), Robert Muellers etterforskning av russisk påvirkning av valgkampen i 2016 og fra den Trump-fiendtlige pressen i USA generelt. Trumps venner mener at dette vil gjøre det vanskelig for Trump å vinne gjenvalg.

En annen av dem som støtter kravet om en ekstra periode for Trump, er guvernør Huckabees datter, Sarah Huckabee Sanders, som var Trumps pressesekretær i Det hvite hus i 2017–2019 og ble særlig kjent for å ha sagt at «Gud ville at Trump skulle bli president».

En annen med sterk tilknytning til kristenlivet i USA, Jerry Falwell jr, sønn av en av USAs mest kjente predikanter ved samme navn, opptrådte på Trumps favoritt TV-kanal Fox News nylig og lanserte tanken om at betydningen av viruset covid-19 er sterkt overdrevet, og at mediene hausser opp saken for å skade Trumps politikk. Falwell jr hevdet også, uten å legge fram bevis, at coronaviruset er et biologisk våpen som er utviklet og spredt av Nord-Korea og Kina for å skade president Trump.

Far og sønn Falwell har skapt et kristent medieimperium og et politisk kraftsenter, Moral Majority (Den moralske majoritet) med flere enn 100.000 studenter, som i hovedsak får undervisning over datanettet. Dette kristne imperiet er en sterk støttespiller for Trumps politiske aktivitet.

Hvis Trump skulle tape valget 3. november i år, vil hans presidentperiode utløpe 20. januar 2021 og han vil da måtte flytte ut av Det hvite hus i Washington. Hvis han derimot skulle bli gjenvalgt, vil han fortsette som president til 20. januar 2025.

Dette er i henhold til den amerikanske grunnloven, hvor det også står at ingen person kan velges mer enn to ganger til president i USA. Og i snart 250 år har rekken av presidenter holdt seg til grunnlovens bokstav, i hvert fall når det gjelder denne saken.

Fredelige overføringer av politiske makt i Washington er en av grunnpillarene i det amerikanske folkestyret.

Brøt med tradisjonen

Men kanskje kan det bli debatt om å gjøre et historisk unntak akkurat i år. For hvis Trump skulle tape presidentvalget i år, vil han kanskje likevel forsøke å bli sittende. En av Trumps sterkt lojale og fortrolige tidligere medarbeidere fra 2006 til 2018, advokat Michael Cohen, sa nettopp det under rettsavhøret før han i fjor ble dømt til mange års fengsel for bedrageri og mened. Han sa at selv om Trump skulle tape presidentvalget i år, vil Trump med alle midler forsøke å bli sittende.

Donald Trump sammen med sin tidligere advokat Michael Cohen. Foto: Jonathan Ernst / Reuters
Donald Trump sammen med sin tidligere advokat Michael Cohen. Foto: Jonathan Ernst / Reuters

Det nærmeste amerikanerne har opplevd av unntak når det gjelder overføring av presidentmakt historisk sett, skjedde da Franklin D. Roosevelt i 1930-årene brøt med tradisjonen om å nøye seg med to presidentperioder, hver på fire år. Da var det bare en tradisjon, men ingen fast, grunnlovsfestet regel, at presidenter ikke satt mer enn i to perioder. Roosevelt ble valgt til president i 1933 og satt som president helt fram til 1945.

Tanken om at en president skulle forsøke å gjøre som Roosevelt, å forsøke å bli sittende ut over de to fastlagte periodene, gir grunnlag for bekymring. Den bekymringen bidro til innføring av det 22. grunnlovstillegget av 1951, som begrenset presidenten til kun å bli sittende som president i to perioder. Dermed er det nå grunnlovfestet at en president automatisk og øyeblikkelig mister sine konstitusjonelle rettigheter, sin makt og innflytelse idet hans andre periode som president er over.

Kan ikke utelukke voldshandlinger ved nederlag

En annen og kanskje mer truende situasjon kan likevel oppstå. Hvis Trump skulle tape valget i år, kan han umiddelbart begynne å både si og tvitre at valget var rigget til å bli urettferdig mot ham. Trump har allerede advart mot forsendelse av stemmesedler i posten på en måte som kan gi inntrykk av at valget kan være rigget, og at det er skapt bevisste feil i Trumps disfavør.

Da kan det ikke utelukkes at noen av hans mer ekstreme tilhengere vil kunne ty til voldshandlinger.

Hvis Trump skulle tape presidentvalget i november i år og feile i sin siste oppgave som president, nemlig å overføre makten til nestemann i rekken av valgte presidenter på en kontrollert og fredelig måte, må landets lover, sedvane og institusjoner sørge for at velgernes vilje gjennom valg blir avgjørende. Skulle dette også svikte, vil det store, amerikanske eksperimentet kunne slå feil. Og med det, vil det skapes tvil om den amerikanske republikken kan bevares slik vi kjenner den, mener advokat Barbara McQuade i sin artikkel i The Atlantic.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært