Jonas fra Lærdal var den tyske kongens høye supersoldat

Foto: Sverre Bjørstad Graff.
Foto: Sverre Bjørstad Graff.

På 1700-tallet ble en norsk unggutt fra Sogn supersoldat i Preussen. 300 år etter står det 213 centimeter høye skjelettet hans utstilt i Tyskland. 

POTSDAM, TYSKLAND (ABC Nyheter): I en glassmonter på rettsmedisinsk institutt i den tyske byen Potsdam står skjelettet til en høy soldat. Det gulbrune skjelettet er litt krum i ryggsøyla, men like fullt et imponerende skue med sine to meter og 13 centimeter.

Ved siden av henger et malt portrett av mannen mens han ennå var i live. I stram givakt, kledd i en rødblå uniform, hvite leggstrømper og med en muskedunder hvilende på venstre skulder. På hodet har han en høy, rød uniformslue som trolig fikk soldaten til å ruve nærmere to og en halv meter over bakken i full utrustning.

Under ham står det en tekst. «Jonas Heinrichson aus Norwegen», står det.

Dette er historien om unggutten fra Sogn som ble gitt i gave til den prøyssiske kongen, ble Preussens mest kjente soldat – og som endte opp med skjelettet utstilt etter sin død.

Barndommen

Vi vet ikke så mye om barndommen til den høye nordmannen. Det lille vi vet kan nesten tas som oppramsing. Vi vet at Jonas Henrikson ble født på småbruket Røyrnes vest for Lærdalsøyri i 1696. Vi vet at det var en tid der folketallet i landet var i ferd med å ta seg opp etter Svartedaudens herjinger noen hundreår tidligere.

Videre vet vi at moren, Ingeborg Ambjørnsdatter, ble enke da Jonas var liten, at han var lærling hos en smed i Lærdal, og at han med sin høyde på 213 centimeter må ha vært et imponerende skue i bygda på en tid der gjennomsnittshøyden for norske menn lå på under 172 centimeter.

Men hvordan endte den unge sogningen opp som soldat i livgarden til kongen av Preussen?

Ifølge fortellingene var det den tyske direktøren på kopperverket i Årdal, Johann Heinrich von Schørt, som oppdaget Jonas på et marked i Lærdal da Jonas ennå var ung.

Omtrent samtidig hadde Preussen fått en ny konge, Fredrik Vilhelm, en konge som etter hvert fikk kallenavnet Soldatkongen fordi han konsentrerte seg om å bygge opp den militære makta til Preussen, i motsetning til sine forfedre som hadde satset på kunst og kultur.

Les også: Barnestjernen som endte i ukjent uteliggergrav

Samlet på høye soldater

Fredrik Vilhelm fordoblet størrelsen på den prøyssiske hæren og gjorde landet om til en militær supermakt. Under hans styre ble det sagt at Preussen ikke var en stat som hadde en armé. Det var en armé som hadde en stat.

Med sine 213 centimeter, raget Jonas over alle andre. I dag er skjelletet hans utstilt i en glassmonter på rettsmedisinsk institutt i den tyske byen Potsdam. Foto: Sverre Bjørstad Graff
Med sine 213 centimeter, raget Jonas over alle andre. I dag er skjelletet hans utstilt i en glassmonter på rettsmedisinsk institutt i den tyske byen Potsdam. Foto: Sverre Bjørstad Graff

Det som knytter Fredrik Vilhelm til historien om norske Jonas, er at den tyske kongen også samlet på store soldater. Han ville ha de høyeste soldatene som kunne oppdrives for å lage en egen livgarde av kjemper, «Langen Kerls».

Hovedkriteriet var at de måtte være minst seks prøyssiske fot høye, det vil si minst 188 centimter lange. I tillegg måtte de ha et innbydende utseende. De skulle altså ikke se ut som monstre.

Jonas Henrikson var en selvskreven kandidat.

Trolig kom han til Preussen som gave fra den dansk-norske kongen.

– Jonas Henriksen er den eneste menige soldaten i den mektige prøysserhæren på 1700-tallet som historikerne kjenner navn og levnetsløpet til. Og han var altså norsk leiesoldat, en smedlærling fra Aurland i Sogn, forteller Sverre Jervell til ABC Nyheter.

Jervell er en tidligere norsk diplomat som i flere år tjenestegjorde ved den norske ambassaden først i Bonn, så i Berlin. Han har også skrevet boka «Nordmenn i Berlin», hvor den norske supersoldaten først ble gjort kjent i et eget kapittel.

Les også: Ingen hadde fortalt dem at første verdenskrig var over

Yndlingssoldaten

Ifølge protokoller skjedde vervingen av Jonas i 1713, altså samme år som Fredrik Vilhelm besteg tronen i Preussen. Jervell forteller at vi ikke kjenner betingelsene i avtalen som ble inngått, men at vi må regne med at den norske soldaten hadde god lønn. En vanlig månedslønn for leiesoldatene i det 6. regiment lå på fire daler, men ifølge en nedskrivelse fra 1735 heter det at lange Jonas fikk 14 daler i måneden, altså nesten fire ganger mer.

På oppstillingsplanen for regimentet, bevart i det prøyssiske statsarkiv, ser man at Jonas står fremst i første rekke, høyre kolonne, som høyre vingmann.

Ifølge Sverre Jervell var dette selve nøkkelplassen i kong Fredrik Vilhelms favorittregiment.

– I det gamle oppsettet var dette den viktigste soldaten i regimentet. Det var han som viste de andre hvordan de skulle presentere gevær. Det var han som gikk foran i drillmanøvre, forteller Jervell.

Da kongen døde i 1740 besto regimentet av 3200 menn.

I sin bok skriver Jervell humoristisk at armeen av høye soldater medisinsk sett var Europas største samling av hormonforstyrrelser. Det er derfor naturlig at armeen vakte oppsikt i datidens Europa, og at flere europeiske kongelige ble inspirert til å skaffe seg et tilsvarende regiment av høye soldater.

Les også: Ota Bengas tragiske liv i bur

Dør 31 år gammel

Det ser ikke ut til at Jonas Henrikson noen gang vendte tilbake til Norge. Ingenting tyder heller på at han noen gang stiftet familie i Preussen. Han døde av tuberkulose i 1727, bare 31 år gammel.

Men historien slutter ikke med Jonas sin død.

Den tyske kongen var nemlig så begeistret for sin soldatyndling, at han sikret seg skjelettet til nordmannen.

– Jonas ble gravlagt i Potsdam i august 1727 og da uten skjelett! Kongen sikret seg skjelettet før bisettelsen, forteller Jervell til ABC Nyheter.

Utstilt

Skjelettet ble rengjort og oppbevart som en del av kongens wunderkammer, et rom fullt av kuriositeter, på slottet til den prøyssiske kongen. Her fikk Jonas Henriksen selskap av skjelettet til Fredrik den stores yndlingshest og skjelettene til en kortvokst og fire pukkelryggede menn.

– Skjelettet sto i mange utstilt i et eget rom på slottet. Så ble det funnet etter Murens fall i en slottskjeller i Øst-Tyskland. Sjefen for det rettsmedisinske instituttet, Dr Markert, undersøkte og mente det var Jonas. Han la høyde og alder, samt dødsårsaken, lungebetennelse til grunn, forteller Jervell.

Deretter endte det opp på Rettsmedisinsk institutt i Potsdam, hvor det står den dag i dag, i foajeen rett innenfor inngangen, godt synlig gjennom vindu fra utsiden.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Ta en nærmere titt på skjelettet i videoen under

Det er en hyggelig ansatt ved instituttet som åpner opp døren idet ABC Nyheter besøker. Hun smiler mildt når vi forteller at vi kommer fra Norge og ønsker å avlegge den staute nordmannen en visitt. Damen bekrefter at det ikke er første gang nordmenn har funnet veien til det bortgjemte instituttet for å ta den norske soldaten i øyesyn.

Hun ler en liten latter.

– Det er så fascinerende. Det virker som om alle i Norge har hørt om ham. Men her i Tyskland er han helt ukjent i dag.

Kilder: Nordmenn i Berlin (Sverre Jervell), tidsskriftet Are Tider, Sogn Avis, Wikipedia, Dagbladet.no

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært