Moesgaard Museum:Grauballemannen: Døden i myra

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han er verdens best bevarte myrlik og forskere har anslått ham til å være mer enn 2300 år gammel. Men hva døde Grauballemannen av, og hvorfor ble han senket i myra?

Artikkelen fortsetter under annonsen

ÅRHUS, DANMARK (ABC Nyheter): En aprildag i 1952 var en mann i full gang med torvgraving i Nebel-myra, et par kilometer sør for landsbyen Grauballe i Danmark. Plutselig merket han at spaden støtte mot noe som var litt for mykt til å kunne være en trerot eller stein. Da han forsiktig begynte å grave i torven for å se hva han hadde støtet mot, fikk han sitt livs støkk.

Det synet som møtte ham var et mumifisert menneske, fremdeles med hud og hår intakt. De spesielle forholdene i myra hadde stanset forråtnelsesprosessen – det var nesten som om personen skulle ha blitt lagt der i nyere tid.

Mannen kontaktet straks en lege som i sin tur varslet Forhistorisk Museum i Århus. En forsvarlig arkeologisk undersøkelse av funnstedet ble raskt iverksatt og det ble snart klart at man hadde avdekket det som i dag kan være verdens kanskje best bevarte myrlik.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter ble invitert på pressetur til Århus av Visit Denmark. Dette er en fri og uavhengig skildring fra turen.)

Minner fra fortiden

Innenfor veggene på Moesgaard Museum utenfor Århus er det arkeologi og etnografi som står i fokus, med en rekke enestående funn som strekker seg langt tilbake i menneskehetens historie. Utstillingene er fordelt på tre plan, og nede i underetasjen – i bunnen av «Evolusjonstrappen» der du passerer syv anatomisk korrekt rekonstruerte menneskearter – finner vi den permanente oldtidsutstillingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Paul Gurrumuruwuy, aboriginer fra Yolngu-folket i Australia, Galina Ainatgual, tjukter fra det nordlige Kamchatka i Sibir og Stephen Hawking, internasjonalt kjent fysikkprofessor fra England. I denne lille mini-utstillingen på toppen av trappen, presenterer de hvert sitt perspektiv på hvor mennesker kommer fra og hvor vi er på vei. Foto: Roger Grosvold

Utstillingen tar oss med tilbake til menneskenes verden slik den fortonet seg i steinalderen, bronsealderen, jernalderen, vikingtiden og middelalderen. Her finnes imponerende samlinger av oldtidsskatter, minner fra fortidens maktkamp på slagmarkene og rester etter ofring gjort til ære for gudene og naturens ånder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Inne i et eget, sirkulært rom ligger en mannskikkelse utstrakt på magen bak et glassmonter, i den samme posituren som da han ble funnet. Hodet er vridd til siden, det høyre beinet hans er bøyd og den høyre armen er vridd bak på ryggen. Den læraktige og mørkebrune, nesten svarte, huden er strukket over knoklene og på hodet kan man tydelig se den fyldige, røde hårmanken.

Lener du deg frem, kan du se rynkene i pannen, de tomme øyenhulene og bak leppene kan det skimtes tenner. Skikkelsen er svært livaktig, det er nesten som om det fremdeles kan skimtes liv i et sted der inne bak de halvåpne øyelokkene.

Les også: Legendariske Drakenberg var profesjonell olding – og en bløffmaker

Grauballemannen er det best bevarte jernaldermennesket som er funnet i hele verden. Mannen ble tatt opp av en myr utenfor landsbyen Grauballe i Danmark i 1952. Foto: Roger Grosvold
Grauballemannen er det best bevarte jernaldermennesket som er funnet i hele verden. Mannen ble tatt opp av en myr utenfor landsbyen Grauballe i Danmark i 1952. Foto: Roger Grosvold

(Saken fortsetter under)

Voldsomme skader

De fleste myrlik – det vil si menneskelevninger som er funnet i myr – er oppdaget i Danmark, men også i Nord-Tyskland, Nederland og på de britiske øyer er det gjort liknende funn. Her hjemme i Norge er det også funnet mennesker under torva, men de norske myrene har en annen surhetsgrad som har redusert likene til godt bevarte skjelett.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Grauballemannen fikk navn etter stedet han ble funnet. Han var rundt 175 centimeter høy da han døde omkring 30 år gammel. Mageinnholdet viste at hans siste måltid var kjøtt fra gris, urter og gress. Forskerne fant også rester av grøt lagd av hvete og bygg. Det er blitt påvist at mannen hadde mistet flere tenner og lidd av tannverk som følge av karies, i tillegg til at han slet med gikt i ryggen.

Men det var ikke dette som skulle bli Grauballemannens bane.

(Saken fortsetter under)

Grauballemannen er naturlig mumifisert på grunn av mangel på oksygen i nedbrytingen. Foto: Roger Grosvold

Hvem denne personen en gang var, kommer vi nok aldri til å finne svaret på. Det ble ikke funnet noen spor etter klær på mannen, heller ikke smykker eller andre personlige eiendeler. Men kroppen viser til gjengjeld at den ble utsatt for store skader før den havnet i myra.

Tvers over mannens strupe strekker det seg et 15 centimeter langt snitt, i tillegg er skallen knust av et kraftig slag mens venstre skinnebein er skadet. Så langt har man ikke kunnet påvise om disse skadene ble påført før eller etter at mannen døde, 2300 år er unektelig lang tid selv i en myr. Men stadig flere heller mot at han ble drept, enten som straff for forbrytelse eller som en ofring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ofret mellom to verdener

Både i bronsealderen og jernalderen var det vanlig å ofre til gudene og naturens ånder. Ofringen foregikk ikke i templer, men på særskilte steder i naturen som utstrålte en særlig skjønnhet og kraft. Det kan ha vært ved markante steiner, gamle trær, ved kilder og bekker eller i myrer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slike steder ble gjerne oppfattet som et overgangssted der man kunne kommunisere med makter på den andre siden og overføre gaver.

Som en del av ofringen ble mange gjenstander påført massive skader før de ble deponert, det skulle hjelpe til med å forflytte gaven over fra de levendes verden til den guddommelige. De mange voldsomme skadene på myrlikene, slik som på Grauballemannen, kan sammenliknes med den som ble utført på gjenstander og døde dyr.

(Saken fortsetter under)

Grauballemannen fascinerer både unge og gamle besøkende ved Moesgaard Museum. Foto: Roger Grosvold
Grauballemannen fascinerer både unge og gamle besøkende ved Moesgaard Museum. Foto: Roger Grosvold

Som oftest ble det ofret ting man kunne klare seg uten, som for eksempel beholdere med mat, gjenstander eller dyr. Ved spesielle anledninger kunne krigsfanger og forbrytere stå på ofringsmenyen. Men hvis krisen virkelig var et faktum ble kostbare smykker, verdifulle gjenstander og unge menn og kvinner plassert i myras kalde favn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvorvidt ofringen av Grauballemannen blidgjorde gudene eller avverget en katastrofe, vites ikke. Men over 2300 år etter at alt og alle han kjente forsvant inn i glemselen, hviler Grauballemannen sin evige søvn i den mørke underetasjen på Moesgaard Museum der han fascinerer besøkende fra hele verden.

Kilder: Grauballemanden , Norgeshistorie , Wikipedia , Nyskjerrigper