Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Når 330 millioner amerikanerne våkner opp onsdag morgen vil det være klart om Joe Biden og demokratene fortsatt har flertallet i Representantenes Hus og Sentatet, eller om det heretter vil være republikanerne som tar kontrollen i de to kamrene.
Mellomvalget 8. november vil gi et viktig signal om hvilken retning USA heretter vil ta.
– Det kjennes som at det brygger opp til storm. Økonomisk krisestemning, politisk ekstremisme, en gammel og svak president, og Trump som en destabiliserende faktor i seg selv som står klar til å tre inn igjen på scenen. Og så en mulig tiltale mot Trump i nær fremtid.
Fakta om mellomvalget i USA
* Mellomvalget i USA – midterm elections – avholdes hvert fjerde år, halvveis i presidentperioden.
* I år er valgdagen tirsdag 8. november.
* I Kongressen skal det holdes valg til alle de 435 setene i Representantenes hus, samt til 34 av de 100 setene i Senatet.
* Representantene i Representantenes hus velges for to år om gangen, mens senatorene velges for seks år om gangen.
* Det skal også velges guvernør i 39 delstater og territorier. I tillegg er det en rekke lokale poster som skal fylles.
* Demokratene har i dag flertall i Representantenes hus, og i praksis et knappest mulig flertall i Senatet som følge av visepresidentens dobbeltstemme.
* Av 35 seter i Senatet som er på valg, er det 21 republikanere og 14 demokrater
(Fakta: NTB)
Slik oppsummerer NORCE-forsker, professor Hilmar Mjelde, situasjonen dagen før skjebnevalget i USA. Verdens øyne er rettet mot supermakten som nå skal velge hvilke politikere som skal sitte med avgjørende innflytelse på øverste politiske nivå i USA.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Hvor mye står egentlig på spill nå, hvor ligger de største politiske bombene?
– Republikanerne kommer til å vinne tilbake flertallet i Representantenes hus, det kan jeg si her og nå. Men republikanerne gjorde et overraskende godt valg til Representantenes hus i 2020. Derfor blir nok seiersmarginen litt mindre enn man ellers kunne vente, mener Mjelde.
Mellomvalget i USA, «midterm elections», avholdes hvert fjerde år, halvveis i presidentperioden. I Kongressen skal det holdes valg til alle de 435 setene i Representantenes hus, samt til 34 av de 100 setene i Senatet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Spenningen står mer om senatsvalget, der Demokratene i beste fall vil kunne beholde flertallet. Senatsvalg er mer kandidatavhengig og mindre knyttet til den politiske stemningen i landet, ergo er det mer åpent, forklarer USA-forskeren.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan tror Demokratene kan tape guvernørvalget i New York og Oregon, men også i senatsvalgene i New Hampshire og Washington delstat risikerer Bidens partifeller tap.
– At Demokratene er på defensiven i disse valgene, tilsier et svært godt valg for Republikanerne generelt, mener Hilmar Mjelde.
– Dårligere økonomiske kår for den jevne amerikaner får stor oppmerksomhet, vil det avgjøre valget?
– Ja. Rekordinflasjonen er soleklart den viktigste saken. USA har ikke den velferdsstaten vi har i Norge. Derfor er økonomien alltid sak nr. 1 i amerikanske valg. Biden skulle jo være presidenten for de vanskeligst stilte, og det er de som rammes hardest av inflasjonen. Og inflasjonen får folk til å føle at systemet er ute av kontroll. Samtidig lever folk flest livene sine som før. De ser ikke demonstrasjoner og væpnede militser utenfor vinduet sitt, påpeker Mjelde.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Hvilke konsekvenser kan det få dersom republikanerne vinner nye mandater og får flertall både i Senatet og Representantenes hus? Vil de da kunne sabotere Bidens politikk, og vil de gjøre det?
– Da blir det full stopp i Kongressen for Biden. Republikanernes formål er å stenge ned Joe Bidens presidentskap. Det vil si at de vil stagge agendaen hans og foreta aggressive kongresshøringer som har som formål å svekke ham mest mulig politisk. Så vi vil høre mye om denne trøblete sønnen hans, Hunter Biden, i 2023, svarer Mjelde.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet har også vært spekulert i om republikanerne vil forsøke å stevne Biden for riksrett.
USA-eksperten tror imidlertid ikke at tidligere fattede vedtak, for ekspempel Bidens mye omtalte gigantpakke, vil kunne reverseres eller nullstilles.
– I praksis ikke, fordi det ville kreve et veto-sikkert flertall i begge kongresskamrene som republikanerne ikke er i nærheten av å oppnå. En president kan nemlig nedlegge veto mot kongressvedtak med mindre de har overveldende støtte i Kongressen, forklarer Mjelde.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Paradoksalt nok er det blitt mindre avstand mellom de to partiene i økonomisk politikk, fordi republikanerne har beveget seg mot sentrum i økonomisk politikk. Det er typisk for høyreradikale partier som det republikanske i hele Vesten. Biden har jo i noen grad fått med seg republikanerne på enkelte av reformene sine, legger NORCE-forskeren til.
– Hvilke konsekvenser kan republikansk seier få for Europa, Nato og krigen i Ukraina?
– Presidenten har stor handlefrihet utenrikspolitisk, slik at et mellomvalg betyr mindre for USAs utenrikspolitikk enn et presidentvalg. Så Biden vil kunne holde frem som før der, mer eller mindre. Men Biden vil få en vanskeligere jobb med å sikre nye økonomiske hjelpepakker til Ukraina, for da trenger han vedtak i Kongressen, og Republikanerne kan komme til å holde igjen der, sier USA-forsker Hilmar Mjelde.
