Russlands president Vladimir Putin ser at de konvensjonelle styrkene han har satt inn i Ukraina ikke virker, sier professor Tormod Heier. Foto: AP / NTB
Tormod Heier: Vladimir Putin tvinges til å føre krig på tre fronter samtidig
– Disse russiske svakhetene lar seg ikke fikse over vinteren, mener professoren.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen, Tormod Heier, er klar på at vi går en spennende vinter i møte med Russlands krigføring i Ukraina og alle ringvirkningene den fører med seg.
Heier sier de operative belastningene øker i alle avdelinger med kulde og mørke, enten de er russiske eller ukrainsk. Han tror likevel at de ukrainske styrkene vil ha størst fordel av vinteren.
– Dette er dels fordi motivasjonen og risikoviljen er ofte er større i avdelinger som utkjemper en eksistensiell forsvarskamp på eget territorium. Men også fordi lavere temperaturer åpner opp for et større manøvreringsrom. Dette er særlig viktig for at de ukrainske mekaniserte styrkene skal kunne bevege seg friere i et åpent og langstrakt jordbrukslandskap der frontlinjen er på nærmere 1000 kilometer, sier han til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHer kan du lese alt om krigen i Ukraina!
– Lar seg ikke fikse over vinteren
Tormod Heier sier at Vladimir Putin tvinges til å føre en krig på tre fronter samtidig. Foto: NTB
Heier mener at ukrainerne vil ha store fortrinn i møtet med sine russiske motparter med tele og frost i bakken. Dette fordi de ukrainske bakkestyrkene gjennom sommeren og høsten har utviklet seg til å bli en mer integrert og samtrent del av et bredere og mer helhetlig nasjonalt kampsystem, ifølge Heier.
– Men også fordi de ukrainske styrkene ikke lider under de samme begrensningene som sine russiske motparter. Da tenker jeg særlig på manglende etterforsyninger, tilgangen på uthvilte og samtrente mannskaper, samt et desentralisert og tillitsbasert ledelseskonsept som motiverer de russiske bakkestyrkene til å utnytte oppdukkende muligheter på slagmarken.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDe siste månedene har vinden i krigen snudd. Ukraina har gjenerobret territorier, og den russiske krigføringen har helt siden invasjonen 24. februar fått kritikk for dårlig struktur og strategiske tabber. Det er blitt stilt spørsmål ved motivasjonen og kompetansen til de russiske soldatene. Samtidig har Russland i det siste skjerpet retorikken mot Vesten, blant annet Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenI tillegg skal russiske militære ledere nylig ha diskutert mulige angrep med taktiske atomvåpen i Ukraina.
– Disse russiske svakhetene lar seg ikke fikse over vinteren, blant annet fordi de kulturelt betinget. Dermed tvinges Putin til å føre en krig på tre fronter samtidig, inne i Ukraina, på hjemmebane og overfor Vesten, analyserer Heier.
To gjøremål på hjemmebane
I Ukraina vil Putin satse på to ting i vinter, ifølge professoren:
– Å ødelegge strøm- og vannforsyningen slik at livet til sivilbefolkningen blir så utålelig som mulig, samtidig som Putin sender flere mobiliserte soldater til frontlinjen øst og sør i landet.
I forrige uke varslet Kyiv-ordfører Vitalij Klitsjko at det skal etableres mer enn 1000 varmestasjoner i byen i tilfelle russiske angrep slår ut kritisk infrastruktur.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Artikkelen fortsetter under annonsen
En ukrainsk soldat sitter på et militært kjøretøy. Foto: AFP / NTB
Heier mener også at det er to gjøremål for Putin på hjemmebane.
– Det er å trene opp flere kampklare avdelinger, samtidig som han legitimerer de menneskelige kostnadene ved å fortelle befolkingen at krigen egentlig handler om å forsvare seg mot erkerivalene i vest, USA og Nato.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Et utrykk for at Russlands handlingsrom krymper
Videre sier Heier at på den siste fronten, som er mot Vesten, vil sannsynligvis Putin ta vinteren til hjelp. Særlig for å se hvor sterkt samholdet i NATO og EU egentlig er.
– For dersom gasstilførselen til Europa blir utilstrekkelig og fører til permitteringer, nedlagte arbeidsplasser og kalde hjem, da kan det jo være at den vestlige enigheten sprekker opp, noe som igjen kan påvirke viljen til å fortsette den massive våpenhjelpen til Ukraina.
– Sånt sett vil den russiske vinterkrigen i Europa bli ført langs flere parallelle, men gjensidig forsterkende spor: et militært terrorspor i Ukraina, et propagandaspor i Russland, og et energispor i Vesten. Dette er et uttrykk for at det russiske handlingsrommet krymper, utdyper Heier.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge professoren er dette dels fordi Putin ser at de konvensjonelle styrkene han har satt inn i Ukraina ikke virker. Og dels fordi de russiske atomstyrkene heller ikke har stor effekt, siden USA og Nato ikke lar seg skremme av Russlands kjernefysiske sabelrasling.
– Dermed er det bare hybride krigføringsmetoder igjen, for et land som ikke har militær kapasitet til å åpne nye krigseventyr på nye frontavsnitt i Baltikum eller i Nordområdene. Og det er her Norge og sokkelen utenfor norskekysten spiller en nøkkelrolle. For ettersom Putin presses inn i et hjørne øker også den strategiske tomteverdien av Norge, som strategisk energileverandør til et Europa som ikke vil la seg kue. Vi går med andre ord en spennende vinter i møte, avslutter Tormod Heier.
