Trebarnsmor og fastlege: – Det har sklidd fullstendig ut
Humøret til barna og opplevelsene på jobb som fastlege, fikk trebarnsmoren Cecilie Vestergaard og mannen til å ta grep. Nå opplever de store endringer.
Annonse
Noen dager er humøret til barna vesentlig verre enn andre. Lunta er kortere og de maser om å få se på TV.
Etter hvert plukker trebarnsmoren, Cecilie Vestergaard, opp hva de dårlige dagene har til felles: barna har sett på barne-TV på morgenen.
Sammen med mannen tar hun tak.
De opplever at de står veldig alene om restriksjonene. Barna opplever det urettferdig.
I dag, tre år senere, opplever familien fra Volda at det har blitt et større fokus på å begrense skjermbruk. De positive effektene er mange, mener Cecilie.
Forsker Johannes Hatfield tror foreldre gjør lurt i å kutte ned på bruken av skjerm, og peker på en rekke konsekvenser av dagens høye skjermbruk.
Null iPad og smarttelefon – og kun TV i helgen
Det var da den eldste sønnen var rundt fire år at foreldrene begynte å plukke opp hvordan humøret gjerne var dårligere når sønnene hadde fått se på TV på morgenen. Det var full krangel hver gang foreldrene skulle skru av TV-en.
Annonse
Annonse
– Vi opplevde at ungene ble sure, slitne og grinete, forteller Cecilie.
– Vi har en opplevelse av at når barna ser barn-TV på morgenen, er det vanskeligere å få de med på aktiviteter som de vanligvis liker. Det oppleves som de blir så oppslukt av barne-TV at de bare vil se på TV og andre ting blir kjedelig.
Sånn ønsket de ikke å ha det.
– Vi ønsker ikke å spille dem dårlige, så vi må ta oss selv i nakken, forteller småbarnsmoren at hun tenkte.
Det betydde at foreldrene måtte stå opp tidligere i helgene. Istedenfor å sette på barne-TV, måtte de være tilgjengelig for lek og oppfølging fra klokken seks på morgenen, minnes Cecilie.
De tre guttene har nå blitt fire, seks og åtte år gamle. De siste årene har de laget følgende kjøreregler:
- Når ungene bruker iPaden de har fått fra skolen til lekser, skal noen voksne alltid være til stede.
- Barna får stort sett bare se på barne-TV i helgene.
- Barna får stort sett ikke se på TV på morgenen.
- TV-spill kommer til å bli utsatt «så lenge som mulig».
- Barna får ikke iPad.
- Barna må vente til de blir 16 år før de får smarttelefon. Annen type telefon vil trolig bli aktuelt før.
Dette er i hvert fall det de strever etter å få til, men unntak skjer – og nøyaktig hvilke valg de tar i fremtiden, tør de ikke si sikkert, påpeker Cecilie.
Les også: Har du en av disse jobbene? Da får du leie billigere av Frode
Barne-TV hver dag på skolen
Annonse
Det aller viktigste for dem har vært å ikke gi fri adgang til internett og apper, forklarer Cecilie.
– Barna får ikke lov til å bruke iPaden til andre ting enn de leksene som står på skoleplanen, og de får ikke lov til å sitte med den alene. Det er fordi at det ikke er gode restriksjoner på hva man kan bruke iPaden til, forteller hun.
Det kan være upraktisk, mener moren.
Den eldste sønnen er i utgangspunktet gammel nok til å jobbe med lekser alene, men fordi mye av det foregår på iPaden, er det vanskelig å få til.
– Han sier selv at da blir han frista til å gjøre andre ting. Man kan jo bare tenke seg til hva man hadde googlet selv om man gikk i tredje klasse, sier Cecilie.
Å begrense TV-tiden mener hun er viktig ettersom skjerm brukes en del på skolen.
– Sånn sett føler vi heller ikke at de går glipp av så mye. Ofte når vi setter på barne-TV hjemme, forteller guttene at de har sett det på skolen. I desember så de for eksempel fast på julekalender på skolen og av og til en annen julekalender på SFO, forteller Cecilie.
Forskjellen i hverdagen før og etter begrensningene, er stor, forklarer hun.
Guttene er mer tålmodige og mer fornøyde når familien skal gjøre noe senere den dagen.
– Vi opplever at tydelige grenser gjør at det blir mindre krangling om skjerm. Barna maser mindre om å se på TV, også blir det ekstra stas når vi setter den på, popper popcorn og koser oss sammen, forteller Cecilie.
Annonse
Guttene er også gode til å finne på ting og liker frilek. De finner på mer kreative prosjekter nå som de ikke ser så mye på skjerm, forteller trebarnsmoren.
Nettopp det er mye av grunnen til at de ønsker å velge bort skjerm, påpeker hun:
– Vi ønsker at de skal ha mer frilek og finne på ting selv. Det er så mye av dagen til barna i dag som er organisert av oss voksne, og da trenger de at vi er mer bevisste på å gi de frilek.
Les også: Hva gjør du når du er trebarnsmor og blir alvorlig syk?
Dårligere oppførsel, motivasjon og konsentrasjon
Tidligere i januar intervjuet ABC Nyheter professor Johannes Hatfield.
I en ny studie ba han lærere fra hele landet om å sammenligne dagens elever med elever de hadde for 20 år siden.
Resultatet viste at dagens elever sammenlignet med elevene for 20 år siden:
- Oppfører seg dårligere og har mindre respekt for læreren.
- Er mindre motiverte og nysgjerrige.
- Har dårligere konsentrasjon, faglig utholdenhet og evne til dybdelæring.
- Har behov for mer individuell oppfølging.
- Føler på mer stress og press.
Om årsaken til dette forklarte Hatfield at mye skylder den høye bruken av skjerm blant unge – både på og utenfor skolen.
Annonse
Oppgaver som krever langsom og bevisst tenking, unngås ofte – og mange elever sliter med tradisjonelle læringsmetoder som ikke involverer skjerm, fordi digital læring er underholdende og gir elevene svaret raskt, kom det frem.
Dermed er det både lite motiverende og uvant å skulle sette seg dypere inn i noe, forklarte han.
«Elever som hovedsakelig bruker fritiden sin på dataspill, er ofte urolige og har problemer med konsentrasjon i faglige sammenhenger», forklarte en av lærerne.
«Elever blir kontinuerlig avbrutt av digitale impulser, noe som hemmer evnen til å opprettholde kontinuitet i oppgaver. Når de møter motgang, gir de opp og går videre», forklarte en annen.
Miljøet barn omgås er radikalt endret, og det gir andre betingelser for atferd enn tidligere, forklarte Hatfield.
Les hele saken med Johannes Hatfield her: Spurte over 800 lærere om dagens elever: – Alt var bedre før
Pasienter som scroller under timen
Cecilie skremmes av situasjonen i dag. Hvor store endringene har blitt fra hun selv gikk på skolen, innså hun først da hun fikk barn.
Men også i jobben som fastlege opplever hun en drastisk endring. Mange er avhengige av smarttelefonen sin, mener hun.
– Det er veldig bekymringsfullt å få barn på kontoret som bare ser ned på telefonen. Det er noe vi ser på fastlegekontoret. Foreldrene gir ungene en smarttelefon når de kommer på en time, og så skal jeg prøve å snakke med barnet samtidig, forteller fastlegen.
Også ungdom sitter ofte på telefonen under timen – gjerne som en distraksjon eller trygghet, forteller hun.
– Da må jeg spørre «kan du legge bort telefonen så jeg kan snakke med deg?»
Måten vi forholder oss til telefonen på, har endret seg. Dessuten har bruken ført til en drastisk økning av søvn- og konsentrasjonsvansker, forteller fastlegen, som har en doktorgrad i søvn.
En gjenganger på fastlegekontoret er foreldre som spør om sovemedisiner til små barn, fordi de sliter med å sove, forteller hun.
«Har dere regler på at barna ikke skal ha med seg telefonen i senga?», spør hun gjerne da.
Svaret er som oftest nei.
– Da har det sklidd fullstendig ut, mener Cecilie.
Vi må se på årsaken til disse vanskene, påpeker hun.
Mener ting snur
Fastlegen er riktignok positiv til at ting snur. Da hun og mannen begynte med skjermregler for rundt tre-fire år siden, opplevde hun at de stod veldig alene.
Nå, de siste par årene, har hun sett en endring.
Det vises blant annet i politikken, påpeker hun. I starten av januar kom Helsedirektoratet med nye råd om skjermbruk.
I tillegg opplever hun at flere foreldre har blitt mer bevisste.
– Hadde vi hatt barn som er tre til fem år eldre, tror jeg at vi fremdeles hadde stått helt alene, men nå opplever jeg – heldigvis – at vi er en del av en foreldrekultur som tenker mer likt som oss, sier hun.
Les også: Får ønsket sitt oppfylt
– Uttrykker frustrasjon og synes vi er strenge
Hittil synes Cecilie at en hverdag med mindre skjermbruk har gått «overraskende lett».
Smertefritt går det riktignok ikke, påpeker hun.
Er guttene på besøk hos venner, får de gjerne spille TV-spill. Det kan de snakke om i flere dager etterpå.
– Det er superstas, forteller Cecilie.
De er også spørrende til hvorfor de har andre regler enn vennene, og synes det er urettferdig.
Da er det viktig for Cecilie og mannen å ha åpne samtaler med barna hvor de fremsnakker hvorfor de gjør og tenker som de gjør – uten å snakke ned andres valg, forteller Cecilie.
– Det opplever vi at de forstår, selv om de jo samtidig uttrykker frustrasjon og synes vi er strenge.
Likevel frykter trebarnsmoren at det kan bli mer utfordrende å begrense skjermtiden når ungene blir eldre. Hun ønsker ikke at sønnene skal være frakoblet andre ungdommer.
Hvordan de kommer til å løse det, vet hun ikke ennå.
– Men, vi har tenkt at vi ønsker å utsette smarttelefonen lengst mulig – helst til de er 16 år, sier hun.
For å få det til, tror Cecilie at det vil bli viktig å samarbeide med andre foreldre i klassen og i nærområdet:
– Før tenkte jeg at vi kan ha våre regler, så får andre gjøre hva de vil. Men barna våre er jo en del av et samfunn og et fellesskap – og etter hvert vil det fellesskapet bety mer enn oss som foreldre.
Cecilie er likevel overbevist om at de vil klare å være restriktive, fordi de har så troen på det de gjør – og hvor viktig det er.
– Vi tror så sterkt på at det har sklidd fullstendig ut. Jeg tror at vi kommer til å se tilbake på at vi har gitt åtte-, ni- og tiåringer smarttelefoner, og tenke at vi som foreldregenerasjon har sovet i timen.