Se Troms-politikernes spill om Finnmark live:
Troms fylkesting splittet i tre i strid om tvangssammenslåing med Finnmark

Tidslinje - striden om Finnmark+Troms

8. juni 2017: Stortinget vedtar regjeringens regionreform som reduserer antall fylker til 11.

Oktober 2017: Troms fylkesting vedtar å sette i gang prosess med Finnmark om sammenslåing.

31. oktober 2017: Et felles fylkestingsmøte med Finnmark og Troms avholdes i Kirkenes. De vedtar at forhandlinger skal gjennomføres mellom de to fylkenes forhandlingsutvalg. Det ender med at Finnmark bryter forhandlingene.

Mars 2018: Troms fylkesting godkjenner avtale om sammenslåing av Troms og Finnmark. Dersom Finnmark ikke godkjenner avtalen, ber Troms om at kommunal- og moderniseringsministeren skal fastsette medlemmene og mandat for fellesnemnd som skal gjennomføre sammenslåing.

10. mai 2018: Senterpartiet varsler lovforslag i Stortinget om å reversere vedtaket om tvangssammenslåing.

21. juni 2018: Finnmark fastholder sitt nei til sammenslåing og deres fylkesting beslutter å ikke oppnevne medlemmer av fellesnemnd.

En halv time etter vedtaket publiserer kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) en ny forskrift som reduserer Finnmarks representasjon i fellesnemnda og gir Troms fullmakt til å drive fellesnemnda alene.

12.7.2018: Fylkesrådet i Troms anbefaler at Fylkestinget på sitt møte 10. august skal vedta at det «... anser det som umulig for medlemmer fra Troms å gjennomføre sitt arbeid i fellesnemnda uten at Finnmark deltar i nemnda.»

Fylkesrådet (Ap, Sp, V, KrF) innstiller videre på å be Kommunal- og moderniseringsdepartementet å gjennomføre den regionale fellesnemndas oppgaver for gjennomføring av sammenslåingen.

Juli 2018: Rødt avviser forslaget om å be departementet gjennomføre sammenslåingen. Rødt foreslår at Fylkestinget 10. august i stedet skal kreve at statsråden fremmer sak for Stortinget om å omgjøre vedtaket om tvangssammenslåing.

10. august 2018: Flertallet i Troms fylkesting sier nei til å delta i en fellesnemnd og ber Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomføre arbeidet med sammenslåing. Statsråd Monica Mæland sier nei til det og ber de to fylkene ordne opp.

20. august 2018: Monica Mæland innkaller de to fylkene til møte. Bare Troms kommer. Mæland konkluderer med at hun ikke kommer videre før Stortinget har behandlet saken.

20. august 2018: Monica Mæland svarer på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp) om Stortingets vedtak om å slå sammen Troms og Finnmark var lovlig fattet.

18. september 2018: Monica Mæland skriver et brev som slår fast at det ikke er aktuelt for departementet å overta oppgavene knyttet til sammenslåingen. Fylkeskommunene oppfordres til å fortsette arbeidet med sammenslåingen, og det framgår at «departementet vil kalle inn til møte i fellesnemnda så snart det er hensiktsmessig.»

Fredag ettermiddag var det avgjort i det splittede fylkestinget i Troms:

Med 22 mot 15 stemmer fastslår de at Troms umulig kan gjennomføre sammenslåingsvedtaket med Finnmark alene i en såkalt fellesnemnd.

I stedet gir de kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland en arbeidsliste over hva de mener departementet gjøre for å gjennomføre prosessen.

Flertallet av fylkespolitikerne i Troms, inkludert tvangsmotstanderne Ap og Sp, var med på vedtaket.

Møtet begynte med at Frp og Høyre foreslo å utsette hele saka, noe som falt.

Før møtet hadde motstanderne i Ap og Sp overtalt «tvangskameratene» Krf, Venstre og Høyre til at fylket ikke skal gjennomføre det praktiske arbeidet med sammenslåing som forutsatt i en såkalt fellesnemnd.

Det skyldes at Finnmark har sagt plent nei til sammenslåing. Dermed ønsker ikke Troms-politikerne å valse over naboen i nord ved selv å gjøre jobben.

Kan Mæland gjøre det?

Til gjengjeld går Ap, Sp, KrF og Venstre inn for å be departementet å gjennomføre de praktiske grepene for tvangssammenslåing.

SV og Rødt mener imidlertid at Mæland ikke har lovhjemmel for å overta fellesnemndas oppgaver, som er lovfestet i den såkalte inndelingsloven.

Disse partiene går imot oppfordringen fra Ap, Sp, KrF og Venstre om at Mæland skal sørge for sammenslåingen.

I stedet fremmer de og MDG forslag om at Fylkestinget skal be regjeringen fremme sak for Stortinget om å avblåse tvangssammenslåingen.

Nytt utspill fra Sp

Torsdag kveld markerte Sp at de i tillegg til å be departementet gjennomføre, støtter forslaget fra Rødt og SV om å be regjeringen foreslå for Stortinget å oppheve sammenslåings-vedtaket.

– Sp stemmer både for og imot og argumenterer for at det er riktig å gjøre, sa Rødts Jens Ingvald Olsen til det.

– Jeg vil oppfordre Sp til å se konsekvensen av det som sannsynligvis er flertallsvedtaket: Å be regjeringa gjennomføre tvangssammenslåing, og ikke sørge for flertall for å sende saka tilbake til Stortinget, sa Olsen.

Loven i det blå

Statsråd Monica Mæland nektet denne uka å besvare Rødts stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes sitt skriftlige spørsmål om hun har lovhjemmel for å overta fellesnemndas arbeid.

Les om det:– Mange muligheter til å slå sammen Finnmark og Troms

– Støre har brukt pisken

– Det er ikke umulig for medlemmer av Troms å arbeide i fellesnemnda uten Finnmark. Vi ser det slik at det er vanskelig, men ikke umulig, innledet Høyres Ole Johan Rødvei, som ikke helt stoler på meningsmålingen som viser at 87 prosent av finnmarksbefolkningen er imot sammenslåing.

– Arbeiderpartiets fylkesrådsleder har jo selv sagt at han er beredt til å gjennomføre arbeidet i fellesnemnda også uten Finnmark. Dette er jo en 180 graders snuoperasjon. Det er nok Jonas Gahr Støre som har vært ute med pisken her! sa Rødvei.

Han karakteriserer sammenslåingen som ledd i en demokratireform uten sidestykke.

– Det er positivt at Sp og Ap har så stor tillit til regjeringa. Men vi mener at Troms skal gjennomføre dette i fellesnemnda, sa Rødvei.

– Den skitne jobben

Jens Ingvald Olsen (Rødt) og Ellen Øseth SV påpekte at inndelingsloven sier at en fellesnemnd skal bestå av minst tre medlemmer fra hvert fylke.

Olsen minnet om at Rødt, SV og MDG i juni slo fast at en sammenslåing ikke lar seg gjennomføre hvis Finnmark ikke vil stille i fellesnemnda, og ba regjeringa sende saka tilbake til Stortinget. Sp støttet dette.

– Innstillingen fra Ap, Sp, Venstre og KrF med en oppfordring til departementet om å gjennomføre, har ingen lovhjemmel, sa Olsen.

– Derfor er det feil det Ap og Sp framstiller det som, at de ber departementet ta ansvar, sa Olsen og la til:

– Det er ikke å ta ansvar. Det er å be departementet gjøre den skitne jobben de selv ikke vil gjøre.

Hvorfor ikke ha hånd på rattet?

– Sp har hele tiden vært imot tvangssammenslåing. Samtidig tar vi til etterretning Stortingets og regjeringens vedtak. Men det vil være helt galt av en statsråd å pålegge Troms oppgaven med prosessen for å slå sammen med Finnmark, framholdt Senterpartiets gruppeleder Irene Lange Nordahl.

– Det er ansvarsfraskrivelse fra regjeringa. Dersom regjeringa velger å tvinge gjennom, kan de ikke pålegge Troms å gjennomføre det alene, slo hun fast i debatten før representantene tok en lunsjpause.

Frps Tom Erik Forså bemerket at Sp har jobbet konstruktivt i fylkesrådet med regionreformen fram til i dag.

– Så ønsker man plutselig å lempe alt over til nasjonale myndigheter, de som er imot nasjonal og internasjonal overstyring. Hvorfor, når vi har muligheten til å ha en hånd på rattet? spurte han.

Nordahl bemerket at det er Stortinget selv som kan avblåse tvangssammenslåinga.

SV for ulydighet mot Stortinget?

SVs Ellen Øseth kan ikke forstå at de som mener det er umulig å gjøre jobben nå, sender en bestillingsliste til departementet om hva de skal gjøre.

Selv ble hun utfordret av sammenslåings-partiet KrF:

– Ser SV at dette er sivil ulydighet å ikke følge et vedtak i Stortinget? spurte Nils Einar Samuelsen.

– Hvordan vil det bli hvis vi hver gang vi er uenige i et stortingsvedtak, skal vi nekte å gjennomføre det? spurte Benjamin Furuly (H).

– Dette er en unik situasjon. Det har ikke skjedd før at man kommer til en situasjon der den ene parten nekter å gå videre med prosesse. Jeg mener selvfølgelig ikke at vi skal nekte beslutninger i den lovgivende forsamling. Men i denne situasjonen finnes det ingen løsning, svarte Øseth.

KrF positive uansett

Nylig ble det kjent at KrF ble med på kommunesammenslåing i en hestehandel med regjeringspartiene om regionreformen som har ført til den ulykkelige situasjonen i nord.

KrFs Nils Einar Samuelsen nektet å svare på spørsmål om kvaliteten ved vedtaket om sammenslåingen av Troms og Finnmark.

– Det er reist mye kritikk om manglende saksutredning. Syns KrF vedtaket om å slå sammen Troms og Finnmark ble fattet etter god saksbehandlingsskikk? Ble Finnmark fylkeskommune spurt før vedtak? Ble Troms fylkeskommune spurt? ville Rødts Jens Ingvald Olsen vite.

– Jeg vil minne om at i 2015 gikk et enstemmig fylkesting inn for en regionreform. KrF er positiv til reformen fremdeles, var alt Samuelsen ville si.

Rødts Frode Bygdnes framholdt at Troms og Finnmark i særstilling.

– Både fordi vi utgjør en tredjedel av landet. Og fordi vi ikke var med i regionreformen før det ble vedtatt etter benkeforslag i Stortinget. Det vil si at saka ikke var utreda! Det er spørsmål om Stortinget da har fulgt lovverket, sa Bygdnes.

Les forslagene som ble fremmet for Troms fylkesting 10. august

Artikkelen oppdateres