Politikk
– Stortingsvedtak om Troms og Finnmark var lovlig
Bråket om tvangssammenslåing av Troms og Finnmark startet med et stortingsvedtak jussprofessor Eivind Smith karakteriserte som ulovlig. Nå har Kommunal- og moderniseringsdepartementet utredet seg fram til det motsatte.
Inndelingsloven som regulerer fylkessammenslåinger, fastslår at saken skal være utredet og de involverte fylkestingene få uttale seg før vedtak blir fattet. Det skjedde ikke da stortingsflertallet etter benkeforslag fra Frp vedtok å slå sammen Troms og Finnmark.
Det påpeker stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp) i et skriftlig spørsmål til kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H), hvor hun spør om lovligheten av stortingsvedtaket som har skapt så mye rabalder.
Men i sitt svar 20. august avviser Mæland at Stortinget har gjort noe ulovlig, slik blant annet jussprofessor Eivind Smith har hevdet. Ifølge Mæland sier ikke loven noe om utredning og fylkenes uttalelser skal gjennomføres før eller etter stortingsvedtak.
«Verken bestemmelsens ordlyd eller lovens forarbeider gir holdepunkter for at det må innfortolkes et slikt krav om tidspunktet for når uttalelsen skal gis.», skriver Mæland i sitt svar.
Innbyggerne i fylker må ikke høres
– Først og fremst har jo flertallet på Stortinget selv skapt en uheldig smørje. Hadde de fulgt loven, hadde Stortinget i alle fall fått kjennskap til motstanden i Finnmark, sa professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Eivind Smith 10. august.
Han ga de fire borgerlige partigruppene hovedskylden for fadesen.
Det er fjerde ledd i inndelingslovas §9 som er stridens kjerne.
«Før det blir gjort vedtak om grenseendring eller grensefastsetjing, skal dei kommunane eller fylkeskommunane saka gjeld, få uttale seg. I saker om samanslåing eller deling må kommunestyret eller fylkestinget sjølv uttale seg.», heter det der.
Mæland skriver også at lovens passus om at man bør innhente innbyggernes synspunkt før nye grenser vedtas, gjelder kommuner og ikke fylkeskommuner.
Mæland tilbakeviser påstandene
Mæland gjennomgår i sitt svar hele saksgangen om regionreformen og de konkrete beslutningene om å slå sammen Troms og Finnmark, og konkluderer:
«Jeg har registrert at det har vært hevdet at sammenslåingen kom til på grunnlag av et benkeforslag uten forutgående utredning, og at Finnmark fylkeskommune ikke har vært tilstrekkelig hørt. Dette vil jeg tilbakevise.»
Uenighet mellom Støre og Troms Ap
På en pressekonferanse sammen med statsråd Mæland mandag sluttet Arbeiderpartiets fylkesrådsleder i Troms, Willy Bjørnebakk, seg til Mælands uttalelser om at hele regionreformen kan komme i spill hvis ikke de to nordligste fylkene blir slått sammen.
– Det blir en underlig situasjon hvis sammenslåingsvedtakene over hele landet etter lokale debatter ender opp med en situasjon hvor man ikke får særlig flytting av oppgaver fra staten til fylkene, så kommer det til å bli en spesiell situasjon i mange deler av landet, sa han der.
Resonnementet bygge på at desentralisering av nye oppgaver fra staten til de nye og større fylkene, er avhengig av en viss størrelse for at fylkene skal ha kapasitet til å utføre dem.
Dette er Ap-leder Jonas Gahr Støre uenig i:
– Mæland må slutte med å angripe Finnmark og true med at regionreformen kan ryke hvis Finnmark ikke gir seg. Det må avvises som problemstilling, sier Støre til VG.
Han sier at Norge kan leve med at Finnmark forblir en egen region.
– Ap mener det er feil å stirre seg blindt på noen tall for antall innbyggere. Finmark har en helt egen stilling i Norge, blant annet knyttet til nordområdene og sikkerhet, sier Støre til VG.