Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Tidslinje - striden om Finnmark+Troms
8. juni 2017: Stortinget vedtar regjeringens regionreform som reduserer antall fylker til 11.
Oktober 2017: Troms fylkesting vedtar å sette i gang prosess med Finnmark om sammenslåing.
31. oktober 2017: Et felles fylkestingsmøte med Finnmark og Troms avholdes i Kirkenes. De vedtar at forhandlinger skal gjennomføres mellom de to fylkenes forhandlingsutvalg. Det ender med at Finnmark bryter forhandlingene.
Mars 2018: Troms fylkesting godkjenner avtale om sammenslåing av Troms og Finnmark. Dersom Finnmark ikke godkjenner avtalen, ber Troms om at kommunal- og moderniseringsministeren skal fastsette medlemmene og mandat for fellesnemnd som skal gjennomføre sammenslåing.
10. mai 2018: Senterpartiet varsler lovforslag i Stortinget om å reversere vedtaket om tvangssammenslåing.
21. juni 2018: Finnmark fastholder sitt nei til sammenslåing og deres fylkesting beslutter å ikke oppnevne medlemmer av fellesnemnd.
En halv time etter vedtaket publiserer kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) en ny forskrift som reduserer Finnmarks representasjon i fellesnemnda og gir Troms fullmakt til å drive fellesnemnda alene.
12.7.2018: Fylkesrådet i Troms anbefaler at Fylkestinget på sitt møte 10. august skal vedta at det «... anser det som umulig for medlemmer fra Troms å gjennomføre sitt arbeid i fellesnemnda uten at Finnmark deltar i nemnda.»
Fylkesrådet (Ap, Sp, V, KrF) innstiller videre på å be Kommunal- og moderniseringsdepartementet å gjennomføre den regionale fellesnemndas oppgaver for gjennomføring av sammenslåingen.
Juli 2018: Rødt avviser forslaget om å be departementet gjennomføre sammenslåingen. Rødt foreslår at Fylkestinget 10. august i stedet skal kreve at statsråden fremmer sak for Stortinget om å omgjøre vedtaket om tvangssammenslåing.
10. august 2018: Flertallet i Troms fylkesting sier nei til å delta i en fellesnemnd og ber Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomføre arbeidet med sammenslåing. Statsråd Monica Mæland sier nei til det og ber de to fylkene ordne opp.
20. august 2018: Monica Mæland innkaller de to fylkene til møte. Bare Troms kommer. Mæland konkluderer med at hun ikke kommer videre før Stortinget har behandlet saken.
Inndelingsloven som regulerer fylkessammenslåinger, fastslår at saken skal være utredet og de involverte fylkestingene få uttale seg før vedtak blir fattet. Det skjedde ikke da stortingsflertallet etter benkeforslag fra Frp vedtok å slå sammen Troms og Finnmark.
Det påpeker stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp) i et skriftlig spørsmål til kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H), hvor hun spør om lovligheten av stortingsvedtaket som har skapt så mye rabalder.
Men i sitt svar 20. august avviser Mæland at Stortinget har gjort noe ulovlig, slik blant annet jussprofessor Eivind Smith har hevdet. Ifølge Mæland sier ikke loven noe om utredning og fylkenes uttalelser skal gjennomføres før eller etter stortingsvedtak.
«Verken bestemmelsens ordlyd eller lovens forarbeider gir holdepunkter for at det må innfortolkes et slikt krav om tidspunktet for når uttalelsen skal gis.», skriver Mæland i sitt svar.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Først og fremst har jo flertallet på Stortinget selv skapt en uheldig smørje. Hadde de fulgt loven, hadde Stortinget i alle fall fått kjennskap til motstanden i Finnmark, sa professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Eivind Smith 10. august.
Han ga de fire borgerlige partigruppene hovedskylden for fadesen.
Det er fjerde ledd i inndelingslovas §9 som er stridens kjerne.
«Før det blir gjort vedtak om grenseendring eller grensefastsetjing, skal dei kommunane eller fylkeskommunane saka gjeld, få uttale seg. I saker om samanslåing eller deling må kommunestyret eller fylkestinget sjølv uttale seg.», heter det der.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMæland skriver også at lovens passus om at man bør innhente innbyggernes synspunkt før nye grenser vedtas, gjelder kommuner og ikke fylkeskommuner.
Mæland gjennomgår i sitt svar hele saksgangen om regionreformen og de konkrete beslutningene om å slå sammen Troms og Finnmark, og konkluderer:
Artikkelen fortsetter under annonsen«Jeg har registrert at det har vært hevdet at sammenslåingen kom til på grunnlag av et benkeforslag uten forutgående utredning, og at Finnmark fylkeskommune ikke har vært tilstrekkelig hørt. Dette vil jeg tilbakevise.»
På en pressekonferanse sammen med statsråd Mæland mandag sluttet Arbeiderpartiets fylkesrådsleder i Troms, Willy Bjørnebakk, seg til Mælands uttalelser om at hele regionreformen kan komme i spill hvis ikke de to nordligste fylkene blir slått sammen.
– Det blir en underlig situasjon hvis sammenslåingsvedtakene over hele landet etter lokale debatter ender opp med en situasjon hvor man ikke får særlig flytting av oppgaver fra staten til fylkene, så kommer det til å bli en spesiell situasjon i mange deler av landet, sa han der.
Resonnementet bygge på at desentralisering av nye oppgaver fra staten til de nye og større fylkene, er avhengig av en viss størrelse for at fylkene skal ha kapasitet til å utføre dem.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette er Ap-leder Jonas Gahr Støre uenig i:
– Mæland må slutte med å angripe Finnmark og true med at regionreformen kan ryke hvis Finnmark ikke gir seg. Det må avvises som problemstilling, sier Støre til VG.
Han sier at Norge kan leve med at Finnmark forblir en egen region.
– Ap mener det er feil å stirre seg blindt på noen tall for antall innbyggere. Finmark har en helt egen stilling i Norge, blant annet knyttet til nordområdene og sikkerhet, sier Støre til VG.
