Meny

Rødt og Sp utfordrer Monica Mæland på lovligheten av tvangssammenslåing av Finnmark og Troms

ULOVLIG MOT FINNMARK? Hvilken lovhjemmel har egentlig kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland for prosessen med å tvangssammenslå Finnmark og Troms? Stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes (Rødt) og Sandra Borch (Senterpartiet) med hvert sitt skriftlige spørsmål før avgjørende møte i Troms Fylkesting. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Etter at Finnmark fylkesting sa bastant nei til å delta i en fellesnemnd for å bli tvangssammenslått med Troms, reiser Rødt og Sp tvil om regjeringen har lovhjemmel for å gå videre.

De to partiene etterlyser i hvert sitt skriftlige spørsmål til kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) lovhjemler for grepene hun har tatt for å få sammenslått våre to nordligste fylker mot deres vilje.

Utspillene, som ABC Nyheter har fått innsyn i, kommer kort tid før fylkestinget i Troms 10. august skal avholde et skjebnesvangert møte om det som har blitt en intrikat politisk floke:

Gjennomføringen av tvangssammenslåingen stortingsflertallet, regjeringspartiene og KrF, har vedtatt.

Fylkestinget i Finnmark avviste 21. juni å bli med i en fellesnemnd sammen med Troms for å gjennomføre vedtaket.

En halv time etter vedtaket i Finnmark kom Mæland med en ny forskrift som ga Troms et stort flertall i en slik fellesnemnd og tillot Troms å utgjøre fellesnemnda alene.

Men så tårnet problemene seg ytterligere opp:

Blankt nei fra Troms, eller?

I Troms foreslår partiene Ap, Sp, KrF og Venstre som utgjør Fylkesrådet, at Fylkestinget 10. august skal si nei til at Troms alene skal danne en fellesnemnd slik regjeringen åpner for.

I stedet vil de be kommunal- og moderniseringsministeren ta ansvaret for å gjennomføre oppgaver som det er avgjørende blir gjort før den videre
sammenslåingsprosessen.

Det reagerer Rødts fylkestingsmedlem i Troms, Jens Ingvald Olsen, sterkt på, og anklager ikke minst Senterpartiet for å tale med to tunger.

Rødt og SV går inn for at Troms fylkesting skal si blankt nei til sammenslåing uten å oppfordre Mæland til å gjennomføre den. I stedet krever de at regjeringen skal fremme ny sak for Stortinget om at sammenslåingen ikke lar seg gjøre.

Senterpartiet er klart imot tvangssammenslåing, og vil ikke delta i en fellesnemnd, men er med på oppfordringen til regjeringen om at departementet skal gjennomføre prosessen.

– Har du lovhjemmel, Mæland?

Men Rødts fylkestingsmedlem Olsen hevder i et leserinnlegg og overfor ABC Nyheter at en delegering av oppgaven en fellesnemnd skal ha til regjeringen, rett og slett ikke har noen hjemmel i inndelingsloven.

Det følger nå Rødts stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes opp med et skriftlig spørsmål til Mæland:

«Er ministeren åpen for å ta over oppgaver fra fylkene i sammenslåingsprosessen mellom Finnmark og Troms, slik fylkesrådet i Troms nå ønsker, og hvilke eventuelle lovhjemler har statsråden for dette?

– Moxnes stiller spørsmålet fordi vi ser at forslagene fra Fylkesrådet i Troms innebærer å sparke oppgavene med tvangssammenslåing oppover til regjeringen. Det er ikke i tråd med fylkestinget i Troms' krav om å flytte oppgaver nedover, fra staten og ut i landet, sier Rødts partisekretær Benedikte Pryneid Hansen til ABC Nyheter.

– Forslaget innebærer at regjeringen må sikre seg nye lovhjemler. Rødt har tidligere stilt spørsmål om lovligheten ved at ett fylke kan utgjøre en fellesnemnd. Det har vi ikke fått svar på, legger hun til.

Borch (Sp) tviler på lovligheten

Senterpartiets stortingsrepresentant fra Troms, Sandra Borch, sendte 26. juli brev til kommunal- og moderniseringsministeren med spørsmål om Stortinget og regjeringen har fattet et lovlig vedtak om sammenslåingen av Troms og Finnmark.

Hun viser til at inndelingsloven som regulerer hvordan staten kan vedta endringer av fylkeskommuner, fastslår at det er Stortinget som skal fatte vedtak. Men et slikt vedtak kan Stortinget først fatte når de involverte fylkene har fått uttale seg om det ferdig utredede forslaget, noe som ifølge Borch ikke har skjedd.

Hun viser til at jusprofessor Eivind Smith og advokat Geir Johan Nilsen har utfordret stortingsflertallet og regjeringen på lovligheten av vedtaket.

«På det grunnlag, vil jeg be Kommunal- og moderniseringsministeren svare på om stortingsflertallet som forvaltningsansvarlig har fulgt lnndelingslova når de vedtok å sammenslå Troms og Finnmark.», skriver Borch.

Troms Sp: – Fylkestinget kan ikke gjøre om

Hva sier Senterpartiets gruppeleder i Troms fylkesting, Irene Lange Nordahl?

– Jens Ingvald Olsen (Rødt) kritiserer dere for å invitere Mæland til å gjennomføre tvangssammenslåingen, i stedet for å stå fast på å si endelig nei også fra Troms sin side. Hva sier du til det?

– Sp er imot tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark. Samtidig må vi forholde oss til vedtaket som flertallet på Stortinget har gjort. Sp foreslo senest i Fylkestinget i vår å be Stortinget gjøre om sitt vedtak om sammenslåing av Troms og Finnmark, sier Lange Nordahl til ABC Nyheter.

– Men Fylkestinget i Troms har ikke myndighet til å gjøre om vedtaket. Det er det kun Stortinget som kan gjøre, understreker hun.

Sp-politikeren forventer bred oppslutning i Fylkestinget 10. august om at det vil være umulig at Troms alene skal gjennomføre arbeidet i fellesnemda, uten at Finnmark deltar.

– Regjeringa får sjøl ta ansvaret for denne situasjonen. Sp vil heller ikke delta i ei fellesnemd der Finnmark ikke deltar, slår hun fast.

Frykter å bli satt opp mot hverandre

– Er det riktig å be statsråden gjennomføre noe dere er imot?

– Sp er imot tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark. Samtidig må vi forholde oss til vedtaket som flertallet på Stortinget har gjort. Derfor må statsråden og regjeringen nå ta ansvaret for hele situasjonen, svarer Irene Lange Nordahl.

Hun og partiet mener det vil være helt galt av en statsråd å pålegge én fylkeskommune slik styring over en annen fylkeskommune i sak om sammenslåing, slik Mæland legger opp til.

Dette vil forverre situasjonen og sette Troms i en svært vanskelig posisjon. Folk i begge fylkene blir satt opp mot hverandre. Å gi alt ansvar for den videre prosessen til den ene part er ikke å ta hverken saken eller befolkningen på alvor. Det opplever vi som ansvarsfraskrivelse fra regjeringen, sier hun.

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært