Forsker om Putins krig mot Ukraina: – Russerne sliter fryktelig

Dette bildet, frigitt av det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste 28. mai, viser et KA-52 helikopter skyte raketter under et oppdrag på ikke navngitt sted i Ukraina. (Det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste via AP)
Dette bildet, frigitt av det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste 28. mai, viser et KA-52 helikopter skyte raketter under et oppdrag på ikke navngitt sted i Ukraina. (Det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste via AP) Foto: AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mye tyder på at begge parter har store tap. De sliter ut hverandre uten å oppnå avgjørende seire i den ene eller andre retning.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik oppsummerer sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) status etter 117 dager med krig mellom Russland og Ukraina.

Natt og dag gjennomfører russiske og ukrainske styrker artilleridueller med store tap på begge sider. Slik vil partene trolig fortsette gjennom sommeren før et mulig vendepunkt kommer.

– Det store bildet nå er intensiv krig med liten fremgang for noen av sidene, men med noe mer fremgang for Russland enn for Ukraina, sier Bukkvoll.

– Bremser de russiske styrkene, men klarer ikke å stoppe dem

Selv om de russiske styrkene på papiret er sterkere, biter de ukrainske styrkene hardt fra seg. Derfor bølger frontlinjene fram og tilbake uten at noen får et avgjørende overtak på motstanderen.

– Russland er overlegen i våpen og artilleri. Ukraina bremser de russiske styrkene veldig, men klarer likevel ikke å stoppe dem. Russland går veldig sakte, men likevel frem, i Donbas. Nord for Kharkiv er det stort sett stillstand, mens ukrainerne gjennomfører en veldig begrenset motoffensiv i sør ved Kherson, sier Bukkvoll.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han krigen tror de neste ukene og månedene vil endre seg svært lite fra dagens situasjon, og at den statiske stillingskrigen mest sannsynlig vil pågå til en av partene har styrket seg.

– Russerne sliter fryktelig, og de mister mange soldater

Vladimir Putin og Volodymyr Zelenskyj sitter med nøklene til krigens videre gang. Bildemontasje: AP / NTB Foto: NTB
Vladimir Putin og Volodymyr Zelenskyj sitter med nøklene til krigens videre gang. Bildemontasje: AP / NTB Foto: NTB

– Nå trenger Ukraina mer våpen for å kunne gå til motoffensiv, men det tar tid. Russerne har en overvekt av militært utstyr, men ikke når det gjelder personell. Partene har omtrent like mye folk engasjert i krigen, men Ukraina har mobilisert og har sannsynligvis mulighet til å fylle på med mer mannskap etter hvert når de har trent opp nye styrker. Hvis også Russland skulle mobilisere, vil det bli annerledes, påpeker Bukkvoll.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvor lenge kan den ukrainske og russiske hæren fortsette krigen på nåværende nivå med betydelige tap på begge sider?

– Det kan ikke fortsette langvarig på et så intenst nivå. Russerne sliter fryktelig, og de mister mange soldater. Selv om det stor usikkerhet på tallene, så går det nesten ikke an å ha så voldsom ildgivning uten at det gir betydelige tap, sier sjefsforskeren ved FFI.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Russland har ikke uendelig med langdistanse presisjonsvåpen

En av de store jokerne i krigen, er de vestlige våpenleveransene. Mange land har lovet ukrainerne store mengder våpen, men Ukraina har klaget over tempoet på leveransene. I mellomtiden forsøker russerne å ødelegge våpenforsyningene, samtidig som de fortsetter å hamre løs på de ukrainske forsvarsverkene.

– Jeg tror ikke ukrainerne kjører våpnene sammen i store lagre. De skjønner at russerne prøver å ta disse våpnene ut. Ukrainerne har vist seg å spre utstyr utover, og de har vært flink til å skjule det. Samtidig har ikke Russland uendelig med langdistanse presisjonsvåpen. Før de sender av gårde an krysserrakett, som ikke er enkel å produsere, må de tenke seg om og ha svært god etterretning, understreker Tor Bukkvoll.

Mulig vendepunkt i slutten av juli eller i midten av august

Han tror nye og tyngre vestlige våpen kan spille en avgjørende rolle i krigens videre utvikling, men at det fortsatt er mye usikkerhet om når våpnene kan settes inn i kamp og hvor effektive de er.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ukrainerne er sikre på at dette vil endre krigen vesentlig, og det er det grunn til å tro. Men vi vet ikke sikkert før det er testet ut i praksis. Grunnen til at det går sakte er at noen land har somlet med leveransene. Det er mange hindringer før våpnene kan settes inn ved fronten. Våpnene skal transporteres over lange avstander, og personell skal trenes opp til å bruke våpnene og vedlikeholde dem. Dette tar kanskje lenger tid enn forventet. Ifølge ukrainerne er det ventet at våpnene kan settes inn i større omfang i slutten av juli eller i midten av august. Da kan vi eventuelt begynne å forvente betydelige endringer i krigens gang, forklarer sjefsforsker Tor Bukkvoll.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Les også: Russisk krigsskip har krenket dansk farvann

En selvgående haubits av typen 2S1 Gvozdika avfyres av pro-russiske tropper under slaget om Sievierodonetsk. Foto: Alexander Ermochenko / Reuters
En selvgående haubits av typen 2S1 Gvozdika avfyres av pro-russiske tropper under slaget om Sievierodonetsk. Foto: Alexander Ermochenko / Reuters

– Det er krigen som styrer målsettingen, ikke omvendt

– Hvordan er utsiktene til fredsforhandlinger med tanke på situasjonen på bakken akkurat nå?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det kan bli en fred basert på en militær nødvendighet. Det vil si at partene innser at de ikke kan oppnå mer ved å fortsette krigen. Dette vil kunne ta lang tid avhengig av hvilket regime man får i Russland på sikt. Russlands målsetting nå er å ta kontroll med hele Donbas, og beholde kontrollen i sør. Putin vil neppe være innstilt på fredsforhandlinger før han har oppnådd disse målene. Men russerne forandrer samtidig målsetting etter hvordan det går på baken. Det er krigen som styrer målsettingen, ikke omvendt. Hvis det av en eller annen grunn skulle gå veldig bra for russerne, vil de ha høyere målsetting. De skulle nok gjerne tatt Kyiv, men det vil ta lang tid å bygge opp ny kapasitet for dette, sier Bukkvoll.

– Byen har symbolsk betydning

Hvem som til slutt kontroller en av nøkkelbyene i Donetsk oblast, Slovjansk, vil kunne bli avgjørende. Byen har 130.000 innbyggere og står på listen over Putins mål.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det var der opprøret ble satt i gang. Byen har derfor symbolsk betydning. Russland er nok ikke innstilt på fredsforhandlinger før de har tatt byen. Foreløpig ser de det som helt realistisk å ta den, men hvis de ikke klarer det eller blir presset tilbake av ukrainerne, vil det forandre situasjonen, mener Bukkvoll.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det var en forferdelig tabbe av Russland

Om lag 17 prosent av den ukrainske befolkningen på nærmere 45 millioner, er russiske. Etter at Putins styrker veltet inn over Ukraina i lynangrepet 24. februar, er titusenvis av sivile og militære drept. Russernes brutale fremferd har skapt dype sår som det vil ta lang tid å lege.

Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Foto: Ole Berg-rusten / NTB
Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Foto: Ole Berg-rusten / NTB

– Russernes fremferd i Butsja og Irpin har vært ekstremt ødeleggende for Russlands image, også i forhold til den russiskspråklige befolkningen i Ukraina. Det var en forferdelig tabbe av Russland at de var såpass brutale. Men ut ifra det vi vet om russernes krigføring i Tsjetsjenia og Syria burde vi kanskje ikke være overrasket. Til sammenligning gikk okkupasjonen på Krimhalvøya i 2014 rolig for seg, poengterer Bukkvoll.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ekstrem skepsis mot alt russisk i Ukraina

Han minner om at mange i den russisk-talende delen av befolkningen i Øst-Ukraina har opplevd de største lidelsene hittil i krigen, og at sympatien med Russland derforkan ha fått seg en knekk.

– For mange i Ukraina er denne krigen en fortsettelseskrig som har pågått siden 2014. Det er en ekstrem skepsis mot alt russisk i Ukrainanå . Hvis det en gang i fremtiden blir gjeninnført en form for demokrati i Russland, og det blir tatt et oppgjør med Putin-perioden, kan kanskje forholdet mellom landene normaliseres, men dette vil trolig ta lang tid, antar FFI-forskeren.

– Da da vil krigen kunne fortsette lenger

Selv om USA og andre vestlige land nå vil forsyne Ukraina med mer avanserte våpen, tror han ikke at risikoen for åpen konfrontasjon mellom Nato og Russland er sannsynlig.

– Jeg tror ikke vi er i en annen situasjon i dag med tanke på faren for eskalering. det er fortsatt ingen flyforbudssone eller Nato-styrker i Ukraina. Samtidig holder Vesten tilbake våpen med lengst rekkevidde. Hvis Putin skulle erklære mobilisering er vi på et annet nivå. Da da vil krigen kunne fortsette lenger. Men å sette inn utrente soldater som ikke er vant til å operere sammen, så vil det kunne føre til enda større tap for russerne, sier Bukkvoll.

Ukrainske soldater laster opp russiske raketter på en lastebil etter at et russisk Mi-35 militærhelikopter ble skutt ned. Foto: Vladyslav Musiienko Foto: Stringer / Reuters
Ukrainske soldater laster opp russiske raketter på en lastebil etter at et russisk Mi-35 militærhelikopter ble skutt ned. Foto: Vladyslav Musiienko Foto: Stringer / Reuters