Oberstløytnant Palle Ydstebø. Foto: Terje Pedersen / NTB
Eks-statsminister Kasianov mener Baltikum er i fare – uttalelsen dementeres av norsk offiser
Russlands tidligere statsminister peker ut Latvia, Litauen og Estland som Putins neste mål om felttoget i Ukraina blir en russisk suksess. – Det blir i så fall full krig med Nato, sier norsk oberstløytnant.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Den russiske eks-statsministeren Mikhail Kasianov mener at de baltiske landene blir Putins neste mål om Russland skulle gå seirende ut av den pågående krigen i Ukraina. Det skriver Insider.
Russlands tidligere statsminister, Mikhail Kasianov. Foto: NTB / Reuters
– Hvis Ukraina faller, vil de baltiske statene være de neste, sier Kasianov.
Både Estland, Latvia og Litauen er i likhet med Ukraina tidligere Sovjet-stater.
På spørsmål om en slik ambisjon fra Putins side i det hele tatt er gjennomførbar stiller oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen kritisk.
– Nei. Det blir i så fall full krig med Nato, og Russland vil ikke klare en konvensjonell krig mot et samlet Nato, sier Ydstebø til ABC Nyheter.
– Er spådommen realistisk når det gjelder kapasiteten til de russiske styrkene?
– Nei, ikke med den tilstanden styrkene er i per i dag og i nærmeste framtid. Det vil ta tid å bygge den russiske hæren opp igjen, sier oberstløytnanten.
Siden invasjonens start 24. februar har Russland lidd store militære tap. Ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj skal mer enn 31.000 russiske soldater ha falt på slagmarken etter at russiske styrker invaderte Ukraina. Hvis dette stemmer har Russland på få måneder mistet flere soldater i Ukraina enn Sovjetunionen gjorde under krigen i Afghanistan mellom 1979 og 1989.
Her kan du lese alt om krigen i Ukraina
Typisk russisk prøveballong
Ydstebø opplyser om at uttalelsene til den tidligere statsministeren kan minne om en såkalt prøveballongstrategi.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg vet ikke Kasianovs hensikt med utsagnet, men det virker som en typisk russisk prøveballong for å teste ut reaksjonene i vestlige land, for så å prøve å utnytte eventuelle motsvar til å skape splittelse i Nato eller EU. Dette er en praksis som omtales som refleksiv kontroll, og er brukt av russerne både i militære operasjoner og innen politikk og diplomati, sier Ydstebø til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenInvasjonen låser den russiske hæren fast
Ydstebø mener at Russland heller ikke har kapasitet til militære operasjoner i andre utsatte naboland som ikke er medlem av Nato.
– Jeg vurderer det slik at Russland ikke har realistisk militær kapasitet til nye operasjoner mot noe større land mens de er engasjert i Ukraina. I lys av russiske uttalelser om å gjenopprette det gamle russiske imperiet, som for eksempel kan omfatte Georgia, der Russland allerede har kontroll på Sør-Ossetia og Abkhasia. Men selv et slikt angrep vil antakelig kreve mer enn hva Russland kan frigjøre av styrker som ennå ikke er engasjert i Ukraina.
Russland og Georgia var i krig med hverandre i 2008 som følge av at republikken Sør-Ossetia krevde uavhengighet fra Georgia. Uavhengigheten ble støttet av Russland både politisk og militært.
