Nyheter
Dette gjør hjertelegen ukentlig for et sunt hjerte
Hjertelege Maja-Lisa Løchen (72) har flere faste vaner for å holde hjertet friskt. Men det er også to ting hun aldri ville gjort.
Hjertelege Maja-Lisa Løchen (72) er en travel dame.
Samme uke som ABC Nyheter snakker med henne, flyr hun flere ganger mellom norske storbyer på jobbreiser.
Løchen er overlege ved hjertemedisinsk avdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge, instituttleder ved UiT Norges arktiske universitet, underviser og forsker – blant annet.
Alt dette gjør hun flere år etter at hun kunne gått av med pensjon.
Likevel sørger hun for å sette av tid til vaner som er bra for hjertehelsen.
Og det er det god grunn til.
Nær en tredjedel av hele den voksne befolkningen lever i dag med etablert hjerte- og karsykdom, eller har høy risiko for slik sykdom.
– De fleste av disse sykdommene kan i stor grad forebygges på grunn av såkalte modifiserbare risikofaktorer. For hjerteinfarkt er det for eksempel beregnet at nesten 70 prosent av risikoen kan endres via livsstil, forteller Løchen.
Nå deler hun hva hun selv gjør for å holde hjertet friskt.
En tredjedel av voksne i Norge
Hjerte- og karsykdommer er blant de vanligste årsakene til sykdom og død i Norge.
I 2024 var om lag 512.500 personer i alderen 0–74 år i kontakt med fastlege eller legevakt grunnet hjerte- og karsykdom (ti prosent av befolkningen i denne aldersgruppen).
I 2025 ble over 230.000 pasienter innlagt på sykehus eller mottok poliklinisk utredning eller behandling med en hjerte- og karsykdom som hoveddiagnose.
Tallene viser en økning i samlet antall personer som blir innlagt på sykehus eller dør av hjerte- og karsykdommer. Men økningen skyldes i stor grad at vi lever lenger, ifølge FHI.
Nye tilfeller av hjerteinfarkt har gått ned, men sykdommer som hjertesvikt og atrieflimmer har ikke hatt den samme nedgangen.
Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har likevel gått kraftig ned siden 1970-tallet.
Samtidig er det fremdeles mye vi kan gjøre for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Les også: Kan bli neste pandemi: – Dødelighet på opptil 50 prosent
Slik trener legen selv
Levevaner har svært stor betydning for risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer, påpeker Løchen.
Blant annet er fysisk aktivitet viktig.
– Fysisk aktivitet og trening prioriterer jeg svært høyt.
Minst én gang i uken trener hun styrke med en personlig trener på SATS. Det har hun gjort i rundt ti år.
Tidligere trente hun mye i grupper, men etter hvert som hun ble eldre, opplevde hun at treningen ikke var effektiv nok for henne.
Men det er ikke bare på treningssenteret hun holder seg aktiv.
Løchen går til og fra bussen nesten hver dag, noe som til sammen utgjør rundt 30 minutter med gange.
– Og så jogger jeg litt. Ambisjonen er å jogge enda mer.
Ifølge hjertelegen trenger man ikke nødvendigvis å gjøre store endringer i hverdagen for å få en positiv effekt på hjertehelsen.
– Hvert skritt teller når det gjelder den positive effekten av fysisk aktivitet.
Les også: Pestekspert: Reiser du hit, bør du sjekke deg
Dette spiser hun hver uke
Også kostholdet er en viktig del av hjertelegens hverdag.
I en tidligere sak delte Løchen hvordan hun spiser hver dag.
Hun oppsummerte det slik:
Frokost: Et grovt knekkebrød eller grovt brød med mager ost eller fiskepålegg. Eventuelt frokostblanding med ekstra lett melk, havregryn, litt rosiner og nøtter. Noen ganger kokt egg.
Lunsj: En salat med grønnsaker med hovedvekt på tomater og erter, linser og bønner, samt egg, magert kjøtt eller fisk.
Middag: Magert kjøtt, altså kylling eller rein, samt fisk to dager i uken, og to dager i uken med vegetarmat.
Til frokost tar Løchen seg gjerne en espressokaffe, og kanskje et glass ekstra lett melk. Ellers drikker hun stort sett vann.
Hun fortalte at det viktigste å spise mindre av er sukker, godteri, kaker, alkohol, fet mat og rødt kjøtt.
I tillegg bør en spise mindre porsjoner.
– Søvn er kjempeviktig
– Søvn er kjempeviktig, påpeker Løchen.
Der har hun litt å hente selv:
– Jeg legger meg litt sent, rundt klokken elleve-tolv, og står opp cirka klokken seks. Det er litt for kort. Jeg burde ha syv-åtte timer, men i realiteten blir det seks-syv.
Heldigvis har legen et godt sovehjerte. Hun reiser mye og kan for eksempel sove på fly.
I helgene tar hun gjerne igjen tapt søv.
– Jeg prøver å sove ekstra lenge i helgene, og føler det hjelper.
Les også: Begge ble alvorlig syke – la om hele livet
Dette ville legen aldri gjort
En del av hjertelegens liv og levevaner er å være sosial med venner og familie. Betydningen av det skal ikke undervurderes.
– Mine tre barn og barnebarn bor i Oslo, så jeg prioriterer samvær med venner og familie veldig høyt.
I tillegg er 72-åringen politisk aktiv, og hun elsker å gå på kino, teater og konserter.
– Jeg tenker at det er viktige aspekter av et sunt liv.
På spørsmål om det er noe hun aldri ville gjort selv, med kunnskapen hun har som hjertelege, svarer hun:
– Aldri bli veldig overvektig, aldri slutte å bevege meg.
Hva er det viktigste?
Minst halvparten av alle hjerte- og karhendelser kan forebygges ved å redusere påvirkbare risikofaktorer, ifølge FHI.
Blant de viktigste risikofaktorene er høyt blodtrykk, høyt kolesterol, høyt blodsukker, fedme og røyking.
En studie fra Tromsøundersøkelsen viste at omtrent to tredeler av nedgangen i førstegangs hjerteinfarkt fram til 2008 kunne forklares med lavere kolesterol, mindre røyking og lavere blodtrykk.
Men hvilke endringer er viktigst for den enkelte?
Løchen trekker særlig fram én ting:
– Størst endring på risiko er å slutte å røyke.
Hun viser også til at livsstilen har stor betydning for risikoen for atrieflimmer, en hjerterytmeforstyrrelse som gjør at hjertet slår uregelmessig.
Rundt 40 prosent av tilfellene blant kvinner og 14 prosent blant menn forebygges gjennom livsstilsendringer.
Hjertelegen understreker samtidig at hvilke vaner man bør prioritere, kan variere med alder og individuelle risikofaktorer.
Men hovedrådene er de samme gjennom hele livet: Sunt kosthold, fysisk aktivitet, tilstrekkelig søvn, et sosialt liv, lite alkohol og å unngå tobakk og andre rusmidler.
Les også: Vitamin C mot forkjølelse: Myte eller fakta?
– Betydning selv ved små endringer
Du bør tenke på hjertehelsen hele livet, ifølge Løchen.
– Livsstil i oppveksten har også stor betydning.
Samtidig understreker hun at det aldri er for sent å endre levevaner.
Selv om man først begynner å leve sunnere senere i livet, kan risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer reduseres betydelig.
Som eksempel trekker hun igjen fram røykeslutt.
Å slutte å røyke har en positiv effekt på risikoen for hjertesykdommer, også blant eldre.
Selv om risikoen ikke alltid kan fjernes helt, kan man altså oppnå en betydelig helsegevinst.
Og det er ikke nødvendigvis store omveltninger i hverdagen som skal til.
– Alt det jeg har nevnt har betydning selv ved små endringer, sier Løchen.