Kan bli neste pandemi: – Dødelighet på opptil 50 prosent

– Det er ikke et spørsmål om vi får det, men når.

Det sier Gunnveig Grødeland under et foredrag om fugleinfluensa.

Hun er professor og leder for Senter for pandemi- og én-helseforskning ved UiO.

Grødeland er sikker på at verden vil rammes av en ny pandemi, og mener fugleinfluensa er en sannsynlig kandidat. Men hvor alvorlig en slik pandemi kan bli, er langt mer usikkert.

I et intervju med ABC Nyheter etter foredraget skisserer hun to forskjellige utfall.

– I beste fall får vi et virus som er omtrent like lite farlig som SARS-CoV-2. 

Men i verste fall kan konsekvensene bli langt mer alvorlige.

– Det kan være et virus som har en forferdelig dødelighet. Jeg tror og håper ikke det, men vi ser dødelighet på opptil 50 prosent hos dem som har hatt det så langt i Asia.

Vet ikke hvem som vil ble hardest rammet

Tallet Grødeland viser til, gjelder registrerte tilfeller av smitte med fugleinfluensavarianten H5N1 hos mennesker. Det er denne varianten professoren tror kan utløse den neste pandemien.

Det betyr ikke nødvendigvis at halvparten av alle som blir smittet, dør. Mildere tilfeller kan ha gått under radaren. Undersøkelser tyder på at flere kan ha vært smittet uten å bli alvorlig syke.

Grødeland peker også på at tidligere infeksjoner med vanlig sesonginfluensa kan gi en viss beskyttelse.

– Det kan være at den er mye mildere enn det vi frykter.

Hvor stor denne beskyttelsen er, vet forskerne foreløpig for lite om.

Grødeland forteller også at det er umulig å vite hvem som vil bli hardest rammet av en ny pandemi.

Selv om eldre og personer med underliggende sykdommer ofte er mer utsatt ved vanlig sesonginfluensa, trenger ikke det samme å gjelde ved neste pandemi.

Under spanskesyken var for eksempel unge og friske voksne blant gruppene som ble særlig hardt rammet.

Les også: Pestekspert: Reiser du hit, bør du sjekke deg

– Da vi har et problem

Risikoen for at mennesker blir smittet med fugleinfluensa, er i utgangspunktet lav.

Fugleinfluensa rammer først og fremst fugler.

Mennesker som hittil har blitt smittet, har som regel vært i tett kontakt med infiserte dyr. Viruset har foreløpig ikke utviklet evnen til å spre seg effektivt mellom mennesker.

Det som bekymrer Grødeland, er at viruset stadig endrer seg.

– Disse virusene muterer. Når de muterer, vil de kunne utvikle evnen til å smitte mennesker, også mellom mennesker. Det er egentlig først da vi har et problem, sier hun.

Forskeren forteller at det er særlig én hendelse som har gjort henne bekymret:

I 2022 ble fugleinfluensa påvist på en minkfarm i Spania, der det ble funnet tegn til at viruset hadde spredt seg mellom minkene.

– Det er ikke så stor forskjell på mink og mennesker når det gjelder smittespredning. Det var egentlig første gangen jeg ble litt stressa, sier Grødeland.

Siden har fugleinfluensa også rammet andre pattedyr, blant annet seler og sjøløver.

– Det vil si at det viruset har ganske høyt potensial for å bli et virus som faktisk kan smitte mellom mennesker.

Les også: Sover du dårligere når det er fullmåne? Dette sier søvneksperten

Mener vi ikke er forberedt 

Til tross for erfaringene fra koronapandemien mener Grødeland at Norge ikke er godt nok forberedt på et nytt alvorlig virusutbrudd.

Pestekspert: Reiser du hit, bør du sjekke deg

livsstil

– Faktisk så mye dårligere enn det vi skulle ha vært, sier hun.

Professoren mener særlig at myndighetene burde ha lært mer om hvordan man vurderer risikoen ved et nytt virus, og hvordan tiltakene bør tilpasses.

Grødeland trekker blant annet frem de omfattende skolestengingene under koronapandemien som et eksempel på tiltak hun mener vi må unngå å gjenta i samme omfang.

Forskeren etterlyser også mer forskning på hvordan immunforsvaret vårt vil reagere på nye influensavirus.

Det kan gjøre det lettere å vurdere hvor alvorlig et nytt utbrudd kan bli, og hvem som trenger mest beskyttelse.

– Vi vet altfor lite om det.

Grødeland mener det først og fremst handler om politisk prioritering.

– Akkurat nå ser det ut til at politikere er veldig mye mer opptatt av krig enn pandemi. Det kan man skjønne, men jeg tenker det går an å ha to tanker i hodet samtidig.

Torsdag ble ansatte i Folkehelseinstituttet varslet om at FHI må kutte over 100 årsverk, ifølge VG.

Statssekretær Usman Mushtaq i Helse- og omsorgsdepartementet mener Norge har en god beredskap.

«Samtidig lever vi i en urolig tid, og vi må planlegge for både sannsynlige og usannsynlige scenarier. Helseberedskapen er god, men den må videreutvikles i takt med tiden vi lever i. Det er et kontinuerlig arbeid vi aldri blir ferdig med», skriver han i en e-post til ABC Nyheter.

Mushtaq mener Norge nå er bedre rustet mot en ny pandemi. Erfaringene fra pandemien er fulgt opp med forslag til ny smittevernlov og helseberedskapslov, samt helseberedskapsmelding og nye beredskapsorganer.

Norge forhandler også om tilgang til vaksiner gjennom EUs helseunion og deltar i arbeidet med en internasjonal pandemiavtale, påpeker statssekretæren.

«Ingen helsekrise vil være lik, men erfaringene fra covid-19-pandemien har gitt kunnskap som nå brukes i arbeidet med å videreutvikle regelverk, planverk og beredskap. Med et eget forskningssenter på epidemitiltak ved FHI øker vi også kunnskapen om effekten av smittevernstiltak». 

Les også: Dette spiser hjertelegen daglig for et sunt hjerte

– Kan sette oss helt ut av stand

På spørsmål om hva hun frykter aller mest, trekker Grødeland frem sviktende tillit til myndigheter, helsepersonell og vaksiner.

Hun mener den økende vaksineskepsisen, særlig i USA, kan gjøre det vanskeligere å håndtere en framtidig pandemi.

Grødeland frykter konsekvensene dersom stadig færre stoler på vaksiner og helsemyndigheter.

– Det kan sette oss helt ute av stand til å håndtere framtidige pandemier.

ABC Nyheter dekker alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.