Advarer om russisk trussel til sjøs: – Vi må styrke stridsberedskapen

General Gwyn Jenkins mener Storbritannia må bygge opp en langt sterkere sjømilitær kapasitet, både med flere konvensjonelle fartøy og ubemannede systemer. Bakgrunnen er at han vurderer den russiske trusselen mot Atlanterhavet og kritisk undersjøisk infrastruktur som økende.

– Den største trusselen mot vår sikkerhet i dag er Russland. Russland har avanserte ubåter som blir stadig vanskeligere å spore, langtrekkende presisjonsvåpen og spesialiserte systemer utviklet for å operere på store havdyp, sier Jenkins i en tale delt av det britiske forsvarsdepartementet.

Les også: Her forsøker de å lure 5000 norske soldater

Marinesjefen viser til betydningen av sjømilitær styrke under andre verdenskrig. Han mener daværende statsminister Winston Churchill forsto at kontroll over og sikkerhet i havområdene var et spørsmål av eksistensiell betydning for Storbritannia.

– Hvis vi igjen skal lykkes i Atlanterhavet, må vi styrke stridsberedskapen og gjenoppdage hva det vil si å være en maritim nasjon. 

Ti soldater fikk prøve: – Det er tilstrekkelig

nyheter

Broen mellom USA og Europa

I talen sier Jenkins at landets potensielle fiender er fullstendig klar over hvor viktig Atlanterhavet er for Storbritannia og landets allierte. 

– De forstår at Atlanterhavet ikke er et tomrom. Det er strategisk terreng, en  forbindelse mellom Nord-Amerika, Europa og resten av verden. Det er ruten Nato-forsterkninger vil bevege seg gjennom. Det er området som opprettholder vår handel, energi, dataflyt og avskrekking.

Les også: Forsvaret og USA sendte Strikemaster til Jan Mayen

Igjen viser generalen til andre verdenskrig.

– Derfor er lærdommene fra krigen fortsatt så viktige. På 1940-tallet var spørsmålet om Storbritannia kunne opprettholde forbindelsen til den industrielle, økonomiske og militære styrken i Nord-Amerika og imperiet, sier Jenkins og fortsetter:

– I dag, i en tid preget av missiler, cybertrusler, overvåking fra verdensrommet og rask teknologisk utvikling, står vi også overfor nye utfordringer, fordi havbunnen har blitt en ny arena for rivalisering. Likevel er mange av de grunnleggende forholdene de samme.

Britisk trøbbel

I løpet av de siste månedene er det blitt slått alarm på flere kanter i den britiske marinen. I juni skrev flere britiske medier at hele Storbritannias operative flåte av atomdrevne angrepsubåter av Astute-klassen på et tidspunkt lå til kai på grunn av vedlikehold og tekniske problemer.

Astute-ubåtenes rolle er å beskytte de strategiske ubåtene som er utstyrt med missiler som kan bære atomstridshoder. De strategiske ubåtene – som er av av typene Vanguard og Dreadnought – skal opprettholde britisk avskrekking på havet ved å være ute på seilas til enhver tid.

Les også: Russiske bombefly fløy utenfor Nord-Norge

Samtidig har hangarskipene HMS «Queen Elizabeth»og HMS «Prince of Wales» vært rammet av tekniske problemer i løpet av de siste årene. I 2024 måtte førstnevnte trekke seg fra en øvelse på grunn av teknisk trøbbel.

I august avslørte The Telegraph det som ble omtalt som et alvorlig sikkerhetsproblem knyttet til den britiske marinens ubemannede båter av typen K3 Scout.

Ifølge avisen inneholdt kameraene om bord kinesiskproduserte komponenter og viste seg å sende såkalte «heartbeat»-signaler til en IP-adresse i Kina.

Tvinger russerne til å flytte krigsskip

nyheter

– Denne delen satser Putin tungt på

Tidligere i år ble det klart at Storbritannia og Norge hadde ledet et militæroppdrag for å avskrekke russiske ubåter mistenkt for «ondsinnet aktivitet» i Nord-Atlanteren.

I løpet av noen uker hadde én russisk angrepsubåt og to spionubåter gjennomført et tokt nær undersjøiske kabler og rørledninger et sted nord for Storbritannia.

Les også: Her forsøker de å lure 5000 norske soldater

Det var Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik og Storbritannias tidligere forsvarsminister John Healey som offentliggjorde avskrekkingsoppdraget i april. I et intervju med ABC Nyheter i mai kommenterte Sandvik hendelsen.

– Russland driver med kartlegging og utvikler evner for å sabotere undersjøisk infrastruktur. Vår beskjed til Russland er at vi har kontroll på de ubåtene som forlater Kolahalvøya. Vi følger med på dem og vi vet hvor de befinner seg, sa Sandvik.

Klar melding: – Dette må vi finne ut av

nyheter

Russland har store marinestyrker på Kolahalvøya rett øst for Finnmark, deriblant strategiske atomubåter som er en del av Kremls atomtriade. Samtidig som russiske landstyrker bindes opp i Ukraina vokser den russiske marinen som opererer i nordområdene.

– Landstyrkene er sterkt redusert, men vi ser at de får seg nye og moderniserte overflatefartøy og ubåter. De tester fortsatt nye kryssermissiler og nye våpensystemer. Dette skjer i nordområdene. Denne delen av det russiske militæret satser Putin tungt på, sa den norske forsvarsministeren til ABC Nyheter tidligere i år.

Da Etterretningstjenesten presenterte trusselvurderingen Fokus 2026 i februar ble det varslet at Nordflåten styrkes med flere ubåter, langtrekkende presisjonsvåpen og hypersoniske missiler.

Tett sjømilitært samarbeid med Norge

I løpet av de siste årene har Storbritannia og Norge inngått flere maritime samarbeid. I august i fjor ble det klart at den norske regjeringen valgte Storbritannia som strategisk partner for anskaffelsen av nye fregatter. 

Fregattene ved navn Type 26 skal være identiske med britene sine skip og leveres av BAE Systems.

I et intervju med ABC Nyheter i august omtalte administrerende direktør Torleiv Opland i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSI) fregattkjøpet som «en unik mulighet til å bygge et sikkerhet- og forsvarspolitisk samarbeid, og samtidig utvikle vår nasjonale forsvarsindustri sammen med Storbritannia».

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder

I juni skrev Norge, Storbritannia og Tyskland under på en avtale om å jobbe sammen med å oppdage, jakte på, forsvare seg mot og ødelegge ubåter.

«Målet er å styrke Natos evne til antiubåt-krigføring, ta større ansvar for å svare på russisk ubåtaktivitet i Nord-Atlanteren, og redusere presset på USAs globale kapasiteter», skrev det norske forsvarsdepartementet da.

Les også: Ukraina bekrefter skarp bruk: Kan gjøre kampfly farligere