Verden

Ukraina bekrefter skarp bruk: Kan gjøre kampfly farligere

Det kan oppdage trusler på lang avstand, se det bakkebaserte radar ikke ser og dele informasjon direkte med kampfly. Tidligere i år ble ASC 890 brukt i krigen mot Russland for første gang.

ASC 890 er en versjon av det svenskproduserte flyet Saab 340 AEW&C. Flyet hadde sin første flyning i 1994 og ble produsert fram til 1999.
Publisert
SE SISTE NYHETSVIDEO

Våren 2024 ble det klart at Sverige skulle gi Ukraina to kontroll- og varslingsfly av typen ASC 890. Nå avslører det ukrainske forsvarsdepartementet at flytypen gjennomførte sitt første skarpe oppdrag i krigen mot Russland i mars i år.

Det kommer fram i et skriv om hvordan flernasjonalt samarbeid bidrar til å bygge det ukrainske luftforsvarets fremtid.

ASC 890 – også kjent som Saab 340 AEW&C – er designet for å oppdage luftbårne mål på lang avstand og koordinere luftoperasjoner. Det gir Ukraina flere fordeler i den blodige krigen mot Russland.

Les også: Det ukrainske selskapet vil angripe Russland med ballistiske missiler

Gir Ukraina øyne i lufta

Lars Peder Haga forsker blant annet på luftmakt og luftoperasjoner.

Overfor ABC Nyheter sier førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen at flyet gir de ukrainske styrkene mulighet til å drive kontinuerlig overvåking av en større del av luftrommet.

Samtidig bidrar det til å dekke «blindområder» der bakkebaserte systemer har begrenset eller ingen sikt.

– Flyet kan «se» lenger enn et typisk kampfly, og har lenger utholdenhet i lufta. Sammenlignet med en radar som står på bakken er flyets radar mindre begrenset av terreng og av horisonten, sier Haga.

Ved hjelp av informasjonen som blir samlet inn kan mannskapet om bord sy sammen et mer detaljert situasjonsbilde som kan deles med ressurser i lufta og på bakken.

– Datakraft og operatører om bord setter sammen et kvalitetssikret bilde av situasjonen i lufta. Dermed kan både ukrainske kampfly og bakkebasert luftvern få tidligere varsling om trusler som dukker opp, og kampfly kan hjelpes inn mot mål de skal angripe på en bedre måte.  

Kan samarbeide med vestlige kampfly

Radaren ASC 890 er utstyrt med er av typen Erieye som også er utviklet av svenske Saab. Radaren kan spore både fly, raketter og skip. De to flyene var en del av den 16. støttepakken fra Sverige til Ukraina etter at Russland gikk til full krig i februar 2022. 

Da donasjonen ble kunngjort i mai 2024 pekte Sveriges forsvarsminister Pål Jonson at leveransen kan bidra til å styrke det ukrainske luftforsvaret parallelt med leveransene av vestlige kampfly av typen F-16. 

Les også: Russland kan sette Nato på prøve

Tidligere i år ble det klart at Ukraina går til anskaffelse av flere kampfly av typen Jas 39 Gripen, som også er utviklet og produsert av Saab.

Overfor ABC Nyheter opplyser Haga ved Luftkrigsskolen at ASC 890 skal ha både sikker radiokommunikasjon og et system for datautveksling. Systemet – kalt Link 16 – gjør at informasjon kan kommuniseres sikkert til fly med kompatibelt utstyr.

– Dette er felles Nato-standarder, og skal i utgangspunktet fungere med vestlige kampfly som er utstyrt med det. ASC 890 og Gripen er utviklet «hånd i hånd», så det bør være strømlinjeformet mellom dem.

Et svensk Gripen-fly på Ørland flystasjon i Trøndelag under øvelsen «Arctic Fighter Meet» i 2023.

Skal ha flere titalls Gripen-fly

Det var i slutten av mai i år det ble klart at Ukraina skulle få 16 eldre kampfly av typen Jas 39 Gripen C/D. Samtidig signerte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Sveriges statsminister Ulf Kristersson en avtale om et ukrainsk kjøp av 20 mer moderne Jas 39 Gripen E/F.

Kjøpet ble kunngjort bare noen få timer etter at det ukrainske parlamentet godkjente et lån på 90 milliarder euro fra EU. Gripen-flyene Ukraina kjøper koster landet om lag 2,5 milliarder euro.

Les også: Norsk forsvarsindustri: – Vi står overfor tiårets mulighet

I 2025 undertegnet de to landene en intensjonsavtale om at Ukraina på sikt skal kjøpe opp mot 150 Gripen-kampfly av Sverige. Da avtalen om donasjonen av 16 eldre gripen og kjøpet av 20 nye ble kunngjort i år, sa Zelenskyj at Ukraina fortsatt hadde et ønske om å kjøpe 150 fly.

– Vi tar dette et steg om gangen. Vi trenger disse flyene, dette er et nytt steg for Ukraina, og vi takker for muligheten, sa den ukrainske presidenten.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Sveriges statsminister Ulf Kristersson under kunngjøringen i Uppsala 28. mai i år.

Norge har på sin side bidratt med flere eldre kampfly av typen F-16. I april i år ble det imidlertid avslørt av NRK at ingen av de norske flyene var på vingen i Ukraina. 

To norske F-16 sto da på verksted i Belgia etter å ha blitt brukt til pilottrening i Danmark, mens fire andre, som ble sendt dit i deler fra Bodø i april i fjor, også sto på verksted og i påvente av å bli klargjort.

Franrike har bidratt med kampfly av typen Mirage 2000 til den ukrainske luftforsvaret.

Les også: Svensk kampfly avfyrte Taurus-missil for første gang

Globaleye er populært

Svenske Saab har for alvor markert seg som en betydelig aktør på det europeiske forsvarsmarkedet i løpet av de siste årene. I tillegg til ASC 890 (Saab 340 AEW&C) har det svenske selskapet utviklet kontroll- og varslingsflyet Globaleye.

Nato skal bytte ut sine gamle overvåkingsfly av typen Boeing E-3 AWACS med nye fly, og under Nato-toppmøtet i Ankara i Tyrkia i juli ble det klart at alliansen valgte Saab Globaleye som erstatter.

Saab Globaleye er basert på flyet Global 6000 og er i motsetning til ASC 890 (Saab 340) ustyrt med jetmotorer.

Kostnaden er beregnet til rundt 50 milliarder kroner. I tillegg til Norge er 10 andre Nato-land med på spleiselaget.

 I mai i år varslet også Canada at landet planlegger å gå til anskaffelse av flere Globaleye. I desember i fjor inngikk Frankrikes forsvarsmateriellmyndighet en kontrakt med Saab om to Globaleye-fly.

Les også: Skal skyte ned ballistiske missiler: – Så tøft som det kan bli