Nasjonal sikkerhet

– Vi er for avhengige av Kina

Norge og Europa ruster opp i høyt tempo, men forsvarsindustrien er fortsatt avhengig av kinesiske råvarer og komponenter. Forsvarsministeren mener Norge og Nato må bygge sterkere verdikjeder – og ser store muligheter for norsk næringsliv.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik.
Publisert

– Vi må styrke egne verdikjeder. Vi er for avhengige av Kina. Selv Ukraina har kinesiske komponenter i sine droner. Slike avhengigheter til land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med gjør oss sårbare. Dette må vi finne ut av, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) til ABC Nyheter.

Krigen i Ukraina, Russlands aggressive holdning til Vesten og et utfordrende USA har satt Norge og Europa i opprustningsmodus. Men selv om norsk og alliert forsvarsindustri går i høygir, er den fortsatt avhengig av råvarer fra andre deler av verden.

– Ta for eksempel sjeldne jordmetaller, og bestanddelene til permanentmagneter. Kina dominerer verdikjedene. Vi må se på hele verdikjeden, fra råvare til ferdig produkt.

Les også: Selskapet vil angripe Russland med ballistiske missiler

Sandvik mener problemet åpner for at andre deler av norsk industri kan bidra i det forsvarsindustrielle komplekset.

– Norge er for eksempel verdensledende på det som foregår der det er salt, kaldt og dypt på grunn av olje- og gassnæringen. Her er det mange sivile aktører som helt åpenbart har militære muligheter.

– Det åpner seg store muligheter for norske bedrifter

Rekordmange aktører møtte opp da Forsvars- og sikkerhetsindustriens forenings (FSI) inviterte til sin årlige messe i slutten av august. Samtlige militære domener var representert blant de 135 selskapene, bedriftene og organisasjonene, store som små.

– Det rekordstore oppmøtet vitner om at den sikkerhetspolitiske situasjonen er alvorlig. Norsk forsvarsindustri er først og fremst nisjeprodusenter, men disse kan bli viktige leverandører til store forsvarsprogrammer i Nato-land, sier Sandvik.

Les også: Ukraina bekrefter skarp bruk: Kan gjøre kampfly farligere

Forsvarsministeren peker på undervannsteknologi og romfart som raskt voksende nisjer, der Norge allerede har sterke og etablerte fagmiljøer.

Han mener det foreligger store muligheter for de som klarer å løse behovene som kommer.

– Det åpner seg store muligheter for norske bedrifter når Norge og våre allierte nå bygger opp forsvaret. Dette kan skape arbeidsplasser og verdiskapning i hele landet, men det er tøff konkurranse og ofte et proteksjonistisk marked, sier Sandvik og fortsetter:

– Derfor er regjeringen opptatt av å være en døråpner for norsk forsvarsindustri, og bidra til økt produksjon og standardisering i hele alliansen.

– Det er helt avgjørende

– Hva blir viktig for norsk og europeisk forsvarsindustri i årene som kommer, og hvordan kan staten bidra, Sandvik?

– Punkt én er forutsigbarhet. I Norge bidrar vi gjennom langtidsplanen som går fram til 2040. Det er en stor innkjøpsmuskel i Forsvaret som skal kjøpe mye og riktig.

Det var i 2024 et samlet storting vedtok langtidsplanen for forsvarssektoren. Planen innebærer et betydelig militært løft i Norge. Den økonomiske rammen ligger for øyeblikket på over 1800 milliarder kroner.

Les også: Russland øvde på angrep mot undersjøiske kabler

– Punkt to er standardisering. Det er helt avgjørende. Landet som tydeligst har erfart hvor lite standardisert det europeiske markedet er, er Ukraina, gjennom de omfattende donasjonene landet har mottatt, sier Sandvik.

Økt grad av standardisering gjenspeiles i flere anskaffelser og avtaler Forsvaret har gjort og inngått de siste årene, deriblant nye Leopard-stridsvogner, fregatter, ubåter og panservogner.

Les også: Forsvaret og USA sendte Strikemaster til Jan Mayen