USA og Russland: Atomtriaden skal sikre gjengjeldelsesevne

USAs og Russlands atomvåpenpolitikk bygger på en balanse der evnen til å slå tilbake er avgjørende. Med krigen i Ukraina og økte spenninger mot Vesten har atomtriaden igjen fått en sentral rolle – særlig i nordområdene.

Dette bildet delt av det russiske forsvarsdepartementet er tatt på innsiden av et strategisk bombefly av typen Tu-160 tilhørende Russland. Flyet kan bære atomvåpen og er en del av den russiske atomtriaden.
Publisert

SE SISTE NYHETSVIDEO

USAs bruk av atomvåpen mot de japanske byene Hiroshima og Nagasaki i august 1945 markerte slutten på verdenskrigen som tok flere titalls millioner menneskeliv over seks år. Menneskehetens mørkeste kapittel ble raskt avløst av en ny, kald krig som skulle dominere sikkerhetspolitikken de neste tiårene.

Konkurransen mellom supermaktene Sovjetunionen og USA var knallhard. De to gigantene kjempet om å representere den beste økonomiske ideologien, være først i rommet, og lage de dødeligste våpnene. Arven etter rivaliseringen sitter vi igjen med i dag, og den har for alvor blitt mer aktuell de siste fire årene.

– Kjernevåpendimensjonen i russisk sikkerhetspolitikk er åpenbart blitt viktigere i kjølvannet av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina og den påfølgende forverringen av Russlands forhold til Vesten og Nato.

Det konstanterer sjefsforsker Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt overfor ABC Nyheter.

Ifølge Federation of American Scientists har Russland med sine 5449 atomvåpen verdens største atomarsenal. USA følger ikke langt etter.

Skal sikre egen gjengjeldelsesevne

Både Russland og USA opererer med et tredelt atomvåpensystem, kjent som en triade. Dette innebærer at de har styrker på både land, sjø og i luften som kan avfyre atomvåpen. Ifølge Åtlands forskerkollega Halvor Kippe ved FFI har de utviklet triaden for å sikre en troverdig gjengjeldelsesevne hvis det skulle oppstå en væpnet konfrontasjon mellom de to.

– Dette gjøres gjennom å ha strategiske ubåter som motparten ikke kan være sikker på å kunne slå ut, og som alene kan avfyre typisk mellom ti og tjue ballistiske missiler med flere atomstridshoder hver, sier Kippe.

– Det gjøres også ved å ha så mange bakkebaserte missiler og strategiske bombefly at motparten må bruke et stort antall av sine egne atomvåpen i et førsteslag for å unngå å få nevnte våpen i retur, fortsetter han.

Kippe forsker på kjernefysiske trusler og har gjennom sin tid ved instituttet brukt mesteparten av den til å analysere atomprogrammene til en rekke land.

– Hvilken av de tre elementene i triaden er viktigst for Russland?

– For den strategiske balansen er nok missiler basert på strategiske ubåter de klart viktigste, siden de mer eller mindre sikrer Russland en massiv gjengjeldelsesevne.

Både Russland og USA har et stort antall ubåter som kan bære atomvåpen. Ubåten på bildet er russisk og heter Omsk. Den er en del av Stillehavsflåten.

Nordområdene: – Operasjonsmønsteret vil neppe endre seg med det første

Ifølge seniorforsker Kristian Åtland er mer enn halvparten av Russlands sjøbaserte strategiske atomvåpen å finne på ubåter som opererer fra Kolahalvøya, og som bruker Barentshavet som sitt viktigste patruljeområde.

Kolahalvøya ligger rett øst for Finnmark. 

– Det å overvåke og beskytte de strategiske ubåtenes øvings- og operasjonsområder i nord og sikre at land-, sjø- og luftbaserte atomvåpen med interkontinental rekkevidde kan avfyres på kort varsel om det skulle bli behov for det, har i senere år vært et høyt prioritert anliggende for Russlands væpnede styrker, sier Åtland.

Både Halvor Kippe og Kristian Åtland er sjefsforskere ved FFI.

Ifølge FFI-forskeren gjennomføres det jevnlig øvelser i Barentshavsregionen som involverer alle de tre delene av Russlands atomtriade.

– Dette er et operasjonsmønster som neppe vil endre seg med det første.

Tidligere i januar skrev ABC Nyheter om hvordan Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) overvåkes både luftrommet, vannoverflaten og havdypet i nordområdene.

– Russland har utviklet stillegående ubåter med mange egenskaper som seiler ut fra Barentshavet og inn mot østkysten av USA og strategiske områder i Europa. De stillegående ubåtene er en av de tingene vi fokuserer mest på, sa FOH-sjef  viseadmiral Rune Andersen da.

Dette bildet fra i fjor høst viser mannskap om bord på den russiske atomubåten Arkhangelsk under en øvelse i Barentshavet.

Strategiske våpen i høy beredskap: – Kan ramme alle mål

Siden Russland og landets president Vladimir Putin gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar 2022 har flere Kreml-embetsmenn inkludert presidenten selv kommet med trusler om bruk av atomvåpen. Truslene har gjerne kommet når det har gått dårlig på slagmarken eller at vestlige allierte har besluttet å sende ulike våpen til Ukraina.

Russland har tilgang på både strategiske og taktiske atomvåpen.

– De strategiske våpnene er i høy beredskap, slik at de kan avfyres ved varsel om innkommende atomangrep, sier Kippe og viser til at disse kan sendes mot fiende med både strategiske bombefly, ubåter og landbaserte balisitiske missiler.

Strategiske atomvåpen er laget for å ramme en motstanders samfunn og kjernekapasitet, som storbyer og kommandoapparat. De har lang rekkevidde og svært stor sprengkraft.

– De har interkontinentale rekkevidder. Det betyr at de kan ramme alle aktuelle mål i verden.

Både Russland og USA har en rekke typer fly som kan bære strategiske atomvåpen. Bildet viset et russisk Tu-160 (t.v) etterfylle drivstoff i lufta.

Taktiske atomvåpen er ment for bruk på slagmarken, med kortere rekkevidde og lavere sprengkraft, rettet mot militære mål. Ifølge Kippe er ikke Russlands taktiske atomvåpen i beredskap i fredstid.

– De har stridshoder på et antall lagre rundt omkring i landet. En utpekt enhet vil hente stridshoder fra slike lagre og frakte dem til taktiske missilavdelinger når de skal tas i bruk, opplyser Kippe.

I de gjentatte uttalelsene om atomvåpen Putin og skikkelser som Dimitrij Medvedev har kommet med siden våren 2022, er også taktiske atomvåpen blitt nevnt.