Norge tar på seg økt ansvar for anti-ubåtkrigføring: – Styrker forsvarsevnen

Forsvarsministrene i Norge, Tyskland og Storbritannia har skrevet under på en avtale om å jobbe sammen med å oppdage, jakte på, forsvare seg mot og ødelegge ubåter.

Avtalen ble signert under Natos forsvarsministermøte i Brussel rett før helgen.

«Målet er å styrke Natos evne til antiubåt-krigføring, ta større ansvar for å svare på russisk ubåtaktivitet i Nord-Atlanteren, og redusere presset på USAs globale kapasiteter», heter det i en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

Les også: Finske F-35 skal utstyres med glidebomber

– Norge strategiske posisjon gjør at det er særlig viktig for oss å kunne forsvare oss mot fiendtlige ubåter. Det er viktig for Norges, og hele Nato-alliansens trygghet. Vi styrker nå Norges og Europas forsvarsevne, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) i pressemeldingen.

I løpet av de siste årene har Norge gått inn i omfattende forsvarssamarbeid med Storbritannia og Tyskland, henholdsvis gjennom Lunna House-avtalen og Hansa-avtalen.

Norge kjøper britiske fregatter fra Storbritannia og nye ubåter fra Tyskland.

Tysk toppgeneral advarer Russland

nyheter

– Dette er «homeland defense» for USA

Den russiske nordflåten på Kolahalvøya spiller en avgjørende rolle i Kremls bidrag til det sikkerhetspolitiske dramaet. For å komme seg ut i Atlanterhavet må de russiske strategiske ubåtene – som kan bære atomvåpen – gjennom Barentshavet og Norskehavet.

Tidligere i år gjennomførte Nato antiubåtøvelsen Dynamic Mongoose i Norskehavet og Nord-Atlanteren. Norge var vertsnasjon for øvelsen der maritime styrker fra en rekke Nato-land ble drillet i å oppdage, følge og stanse ubåter.

Les også: – Det er en helt ny dynamikk i Nato

I et intervju med ABC Nyheter i forbindelse med øvelsen understreket Sandvik viktigheten av å ha kontroll på russiske ubåter i nord.

– Vi er helt avhengig av å kunne jakte på ubåtene fra både over og under vann. Vår viktigste oppgave er å sørge for at ingen russiske ubåter kommer seg ubemerket forbi havgapet mellom Bjørnøya og fastlandsnorge. Nato truer ingen, men vi kommer til å slå tilbake med voldsom kraft hvis vi blir angrepet, sa Sandvik.

Det er fra Kolahalvøya veien for de russiske ubåtene og strategiske atomvåpnene er kortest til USA og Vest- Europa. På åpent hav utgjør ubåtene en større trussel mot alliansen.

– Dette er «homeland defense» for USA. De russiske ubåtene på Kola truer ikke først og fremst Kirkenes og Oslo. De truer New York, Washington D.C. og Los Angeles og London og Paris. Derfor er Natos viktigste oppgave i nord å passe på hvor de russiske ubåtene er til enhver tid. Her spiller Norge en nøkkelrolle.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder

Avslørte ubåt-drama

I april i år ble det klart at Norge og Storbritannia hadde ledet et militæroppdrag for å avskrekke russiske ubåter mistenkt for «ondsinnet aktivitet» i Nord-Atlanteren. 

I løpet av noen uker hadde én russisk angrepsubåt og to spionubåter gjennomført et tokt nær undersjøiske kabler og rørledninger nord for Storbritannia.

Det var Sandvik og Storbritannias tidligere forsvarsminister John Healey som offentliggjorde avskrekkingsoppdraget.

– Russland driver med kartlegging og utvikler evner for å sabotere undersjøisk infrastruktur. Vår beskjed til Russland er at vi har kontroll på de ubåtene som forlater Kolahalvøya. Vi følger med på dem og vi vet hvor de befinner seg, sier Sandvik.

– Det var det vi signaliserte da den britiske forsvarsministeren og jeg kom med uttalelsen. Det var for å fortelle Russland at vi vet hvor de er og at de ikke kan angripe og sabotere uten å bli holdt ansvarlig for det.

Forberedes på krig: – Dette kaller vi motstandskraft

nyheter

Det kryr av undersjøisk infrastruktur utenfor norskekysten og ned mot Storbritannia og andre deler av Europa. Infrastrukturen er blant annet knyttet til olje- og gass og internetttrafikk.

John Healey trakk seg som britisk forsvarsminister tidligere i juni.

– Du har ikke vært i stand, og finansdepartementet har vært uvillige, til å bevilge de ressursene som trengs for å forsvare landet i denne tiden med økende trusler, skriver Healey i et brev rettet til Storbritannias statsminister Keir Starmer.

Ma

Les også: Frølich ut mot Støres sønn: – Det ville vært en historisk feil

Storbritannias forsvars- og finansdepartement har i flere måneder forhandlet om hvordan landet skal håndtere det økende behovet for forsvarsfinansiering. Uenigheten har bidratt til at Storbritannias investeringsplan for forsvaret har vært forsinket siden i fjor.

Dan Jarvis tok over som forsvarsminister etter Healys avgang.

Les også: Barneombudet: Vi må ha barn med i alt av beredskapsarbeid