– Norge må forholde seg til et Russland som innretter seg for varig konfrontasjon

– Norge må forholde seg til et Russland som innretter seg for varig konfrontasjon, og der Norge vil forbli en del av det russiske fiendebildet.

Det skriver sjef for Etterretningstjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, i innledningen til tjenestens vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer i året som kommer.

For Norge er Russland den klart største trusselaktøren. I landområdene rundt Barentshavet, der øst møter vest, har russerne noen av sine mest betydelige styrker. Ifølge trusselvurderingen kommer utviklingen av disse styrkene å fortsette det kommende året.

«Nordflåten beholder sin sentrale rolle i Russlands kjernefysiske og konvensjonelle avskrekking så vel som strategisk kommunikasjon overfor Nato. I tillegg vil testing av nye, avanserte våpensystemer i norske nærområder fortsette», heter det i trusselvurderingen Fokus 2026.

Russland utvikler avanserte våpen

E-tjenesten varslet at flere russiske militære sjøplattformer utrustes med moderne langtrekkende presisjonsvåpen, og at testing kommer til å fortsette i nordområdene fremover.

«Russland vil fortsette å utvikle nye våpen og forbedre eksisterende, med mål om økt rekkevidde, bedre presisjon og styrket gjennomtrengningsevne i møte med jamming og andre mottiltak», skriver E-tjenesten i trusselvurderingen.

Ubåter, langtrekkende missiler og angrepsdroner beskrives som å ha høy prioritet i det russiske militærkomplekset. I tillegg til langtrekkende presisjonsvåpen vil Russland fortsette utviklingen av blant annet interkontinentale våpen og strategisk luftvern.

«Flere av systemene vil gjennomgå tester i nordområdene i 2026», heter det i vurderingen.

Undervannsflåten styrkes: Hypersoniske missiler

I vurderingen skriver E-tjenesten at moderniseringen av Nordflåten fortsetter, men at dette skjer noe langsomt. 

Massakren har fått russerne til å improvisere

nyheter

«Vedlikeholdsetterslepet vil fortsette å legge begrensninger på kampkraften til den russiske marinen. Gapet mellom oppdragsmengde og ressurser er økende. Unntaket er de mest avanserte ubåtene».

Den viktigste oppgaven til Nordflåten er å opprettholde en troverdig gjengjeldelsesevne ved å skjerme flåtens strategiske ubåter. Ubåtene utgjør ryggraden i landets kjernefysiske evne.

I januar skrev ABC Nyheter om hvordan de strategiske ubåtene er en sentral del av den russiske atomtriaden. Konseptet skal sikre Russlands gjengjeldelsesevne dersom landet blir rammet av kjernefysiske angrep.

Det norske forsvaret overvåker den russiske ubåtaktiviteten tett.

– Russland har utviklet stillegående ubåter med mange egenskaper som seiler ut fra Barentshavet og inn mot østkysten av USA og strategiske områder i Europa. De kan utgjøre en trussel. De stillegående ubåtene er en av de tingene vi fokuserer mest på, sa sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, viseadmiral Rune Andersen, til ABC Nyheter i januar.

I trusselvurderingen skriver E-tjenesten at Nordflåten vil disponere tre ubåter av klassen Severodvinsk i løpet av 2026. Disse kan utstyres med det hypersoniske missilet Tsirkon. 

Hypersoniske missiler er missiler som flyr i hypersonisk hastighet, vanligvis definert som fem ganger lydens hastighet eller raskere. Den høye hastigheten gjør dem spesielt utfordrende å forsvare seg mot.

«I tillegg ventes Nordflåten de kommende årene å bli tilført én modernisert Akula I-klasse angrepsubåt og seks konvensjonelle Killo II-klasse ubåter. Disse vil alle være utstyrt med Kalibr-missiler», heter det i Fokus-rapporten.

«Stor slagkraft»: Russisk krysser på vei tilbake som flaggskip

Det er ikke bare under vann den russiske nordflåten styrkes. Flåten vil disponere tre fregatter bevæpnet med hypersoniske missiler i 2026. I tillegg har krysseren «Admiral Nakhimov» gjennomgått en moderniseringsprosess.

«Skipet vil bli den russiske marinens flaggskip. Med både Kalibr- og Tsirkon-missiler om bord vil krysseren ha svært stor slagkraft».

Ifølge rapporten vil skipet fortsette sjøprøver og tester knyttet til våpenbruk gjennom året. Det vil potensielt være klart for operativ tjeneste mot slutten av 2026.

Sabotasje på havdypet: «Evnen utvikles videre»

I løpet av de snaue fire årene det har gått siden Russland og landets president Vladimir Putin gikk til fullskala krig mot Ukraina har frykten for sabotasje på infrastruktur i Europa vært tydelig.

Ifølge E-tjeneste fortsetter Russland å utvikle militær evne til å ramme kritisk vestlig infrastruktur på store havdyp.

Les også: Er Putins nye «supervåpen» ustoppelig?

«Infrastruktur på grunt vann er sårbart både for bevisst ødeleggelse og utilsiktet skade fra anker og trål. Sabotasje er mer komplisert å gjennomføre jo dypere målet ligger. Operasjoner på flere hundre meters dyp krever store ressurser og nøye planlegging. For Norges del befinner mye kritisk infrastruktur seg på større havdyp».

«Den offensive kapasiteten spesialubåtene utgjør finnes bare på Kolahalvøya».

Skal ha flyttet bombefly: Angrep Ukraina fra base få mil fra Norge 

Kolahalvøya grenser til Finnmark. Majoriteten av de russiske styrkene som befinner seg i nord er stasjonert her. I tillegg til ubåter og krigsskip har Russland også bakke- og flystyrker på halvøya.

Bare noen få mil fra grensen til Norge ligger flybasen Olenja. Flere strategiske bombefly som utgjør en av de tre delene i den russiske atomtriaden er stasjonert her. 

I løpet krigens gang har bombefly knyttet til basen utført flere angrep mot mål i Ukraina.

Fly fra Kola har også fløyet oppdrag langs norskekysten. Da rykker norske kampfly ut for å identifisere de fremmede flyene. Tidligere i år kunne ABC Nyheter opplyse om at dette skjedde 41 ganger i løpet av 2025.

Det resulterte i totalt 53 identifikasjoner av fremmede fly.

– Våre F-35 møter for eksempel flere av flytypene Russland har stasjonert i nord. Det kan være alt fra bombefly, jagerfly, tankfly, luftbårne overvåkningsfly, etterretningsfly eller maritime patruljefly. Ved å identifisere russiske fly holder vi oss oppdatert med hva slags flytyper vårt naboland benytter, deres operasjonsmønster, og hva slags våpen de eventuelt har med seg, sa talsperson for Luftforsvaret, major Stian Roen, til ABC Nyheter tidligere i år.

Les også: F-35: – Vi ser fienden før fienden ser oss

I Fokus-rapporten opplyser E-tjenesten at etter «Operasjon spindelvev» i juni 2025 ble strategiske bombefly som var stasjonert på Kola flyttet til baser andre steder for å beskytte flyene mot nye ukrainske angrep.

«Utviklingen viser hvordan det som skjer i Ukraina får konsekvenser nær Norge», skriver E-tjenesten.