Klar melding fra forsvarsministeren: – Denne delen satser Putin tungt på

– Dette er «homeland defense» for USA. De russiske ubåtene på Kola truer ikke først og fremst Kirkenes og Oslo. De truer New York, Washington D.C. og Los Angeles og London og Paris. Derfor er Natos viktigste oppgave i nord å passe på hvor de russiske ubåtene er til enhver tid. Her spiller Norge en nøkkelrolle. 

Det sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) til ABC Nyheter i forbindelse med antiubåtøvelsen Dynamic Mongoose. 

Øvelsen er i full gang i Norskehavet og Atlanterhavet. I tillegg til vertsnasjonen Norge deltar en rekke andre Nato-land med skip, ubåter og maritime patruljefly.

 – Vi er helt avhengig av å kunne jakte på ubåtene fra både over og under vann. Vår viktigste oppgave er å sørge for at ingen russiske ubåter kommer seg ubemerket forbi havgapet mellom Bjørnøya og fastlandsnorge. Nato truer ingen, men vi kommer til å slå tilbake med voldsom kraft hvis vi blir angrepet, sier Sandvik.

– Veldig viktig å ha kontroll

Russlands fullskalakrig mot Ukraina er nå inne i sitt femte år. Det rapporteres om at den russiske krigsmaskinen mister flere tusen soldater til død, skader og fangenskap hver måned. 

Mye tyder på at makteliten i Kreml trodde at krigens varighet skulle være langt kortere.

– Putin beveger seg tregere enn en brunsnegle gjennom Ukraina. Store deler av bakkestyrkene Russland har hatt på Kolahalvøya de siste årene er blitt sendt til Ukraina. Det som er igjen, er atomvåpnene. Verdens største atomarsenal ligger rett øst for Finnmark, sier forsvarsministeren.

I likhet med USA opererer Russland med et tredelt atomvåpensystem, kjent som en atomtriade. Dette innebærer at de har styrker på både land, sjø og i luften som kan avfyre atomvåpen. Russland har samtlige av disse kapasitetene på Kolahalvøya.

– Via radar, overvåkingsfly og særlig amerikanske satellitter har vi full oversikt over det som skjer på land. Å oppdage undersjøisk aktivitet er hakket vanskeligere. Russlands marinebaser på Kolahalvøya grenser til Barentshavet som er veldig grunt, sier Sandvik.

Les også: – Forlater makten enten i håndjern eller i en kiste

Den store utfordringen kommer hvis ubåter bevæpnet med missiler som kan bære atomstridshoder kommer seg forbi Bjørnegapet og ut i dypet i Norskehavet og Atlanterhavet.

– Det er veldig viktig å ha kontroll på dem. På åpent hav utgjør de en større trussel, sier Sandvik og legger til:

 – Blir de stengt inne på Kolahalvøya og Barentshavet kommer de ikke ut med de viktigste strategiske våpnene de har. Russiske sjøstyrker stenges inne i Svartehavet fordi Tyrkia og Nato kontrollerer Bosporosstredet. De er også stengt inne i Østersjøen der de er omringet av Nato etter at Sverige og Finland ble medlem. Derfor har Kola blitt viktigere for Russland.

– Denne delen satser Putin tungt på

Forsvarsministeren understreker at til tross for store tap av menneskeliv og materiell i Ukraina, ruster Russland opp maritime kapasiteter og våpensystemer.

– Landstyrkene er sterkt redusert, men vi ser at de får seg nye og moderniserte overflatefartøy og ubåter. De tester fortsatt nye kryssermissiler og nye våpensystemer. Dette skjer i nordområdene. Denne delen av det russiske militæret satser Putin tungt på.

Les også: Norges nye stridsvogner skal avskrekke Russland

Da Etterretningstjenesten (E-tjenesten) la fram sin trusselvurdering i vinter skrev tjenesten at den russiske nordflåten styrkes med ubåter, langtrekkende presisjonsvåpen og hypersoniske missiler. 

«Russland vil fortsette å utvikle nye våpen og forbedre eksisterende, med mål om økt rekkevidde, bedre presisjon og styrket gjennomtrengningsevne i møte med jamming og andre mottiltak», skriver E-tjenesten i trusselvurderingen. 

Det er blitt varslet at Russland vil gjennomføre våpentester i nordområdene i løpet av året.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder

Vil nekte Nato bruk av strategisk viktig havområde

Under øvelsen Dynamic Mongoose utenfor norskekysten øver ubåter fra Tyskland, Nederland og Portugal på å jakte og bli jaktet på i tett interaksjon med luft- og overflatestyrker. 

Canada, Frankrike, Tyskland, Portugal, Storbritannia og USA deltar med maritime patruljefly.

På overflaten seiler skip fra Norge, Danmark, Frankrike, Tyskland, Nederland og Portugal. I tillegg deltar det britiske hangarskipet HMS «Prince of Wales».

Øvelsen kommer bare noen måneder etter at Nato-oppdraget Arctic Sentry ble lansert i januar i år. Konseptet skal styrke alliansens militære nærvær i Arktis og koordinere medlemslandenes økte tilstedeværelse i regionen.

– Nato-aktivitenen i nord handler ikke bare om å spore og stoppe ubåter som kan utgjøre en trussel mot USA og allierte lenger sør. Det handler også om å sørge for at russerne ikke kan nekte Nato-styrker å komme Norge, Sverige og Finland til unnsetning via sjøveien, sier Sandvik.

Les også: – Putin trenger desperat en «suksesshistorie»

For å komme seg fra Atlanterhavet til Norge og resten av Norden må skip ta seg gjennom GIUK-gapet mellom Grønland, Island og Storbritannia.

– Russland ønsker å nekte Nato tilgang til GIUK-gapet ved hjelp av nye våpensystemer og ubåter. Dette er vår forsyningslinje fra USA. Vi er helt avhengig av å holde GIUK-gapet åpent i en krisesituasjon, sier forsvarsministeren.

Avslørte ubåt-drama

I april ble det klart at Norge og Storbritannia hadde ledet et militæroppdrag for å avskrekke russiske ubåter mistenkt for «ondsinnet aktivitet» i Nord-Atlanteren. 

I løpet av noen uker hadde én russisk angrepsubåt og to spionubåter gjennomført et tokt nær undersjøiske kabler og rørledninger nord for Storbritannia.

Det var Sandvik og Storbritannias forsvarsminister John Healey som offentliggjorde avskrekkingsoppdraget.

Les også: Ukrainas første glidebombe klar for strid

– Russland driver med kartlegging og utvikler evner for å sabotere undersjøisk infrastruktur. Vår beskjed til Russland er at vi har kontroll på de ubåtene som forlater Kolahalvøya. Vi følger med på dem og vi vet hvor de befinner seg, sier Sandvik.

– Det var det vi signaliserte da den britiske forsvarsministeren og jeg kom med uttalelsen. Det var for å fortelle Russland at vi vet hvor de er og at de ikke kan angripe og sabotere uten å bli holdt ansvarlig for det.

Det kryr av undersjøisk infrastruktur utenfor norskekysten og ned mot Storbritannia og andre deler av Europa. Infrastrukturen er blant annet knyttet til internettrafikk og olje- og gass.

– Norge leverer 40 prosent av all gassen til Europa. Norge er en kritisk energileverandør. 90 prosent av internkontinental internettrafikk går i undersjøiske kabler. Dette er også kritisk infrastruktur. Kontroll og tilstedeværelse i nord er avgjørende. Vi må ha kontroll på de russiske ubåtene og klare å hindre Russland i å nekte Nato bruk av GIUK-gapet.

Les også: Italia velger europeisk – kjøper nye tankfly fra Airbus