Forsker om helvetesildvaksine mot demens: – Er redd folk tror det er bevist

Internasjonale studier har skapt oppmerksomhet ved å antyde at helvetesildvaksine kan redusere risikoen for demens. 

– Leverandøren meldte om forsyningsproblemer på grunn av uventet høy etterspørsel i slutten av januar, skriver overlege Sara Viksmoen Watle hos DMP, i en skriftlig melding til ABC Nyheter. 

De tror den økte etterspørselen av Shingrix må ses i sammenheng med stor medieoppmerksomhet.

– Blant annet på grunn av omtale om mulig forebyggende effekt mot demens. GSKs egen markedsføringskampanje har også bidratt til økt etterspørsel.

Nå vil norske forskere undersøke om sammenhengen er reell.

Advarer om å dra konklusjoner ennå

Ragnhild Eide Skogseth, seksjonsoverlege i geriatri ved Haraldsplass Diakonale sykehus i Bergen, er en av forskerne bak prosjektet. Hun mener Norge har unike forutsetninger for å gjennomføre en studie som kan gi bedre svar. 

Hun advarer samtidig mot å trekke de foreløpige konklusjonene basert på dagens forskning for langt.

– Jeg er redd for at folk nå tror at dette er bevist. Vi har indisier og håp, men vi har ikke bevis, sier hun til ABC Nyheter. 

Les også: Trebarnsmor og fastlege: – Veldig bekymringsfullt

Har bestilt vaksinen

Marianne Mørck Danielsen (49) er en av dem som har fått resept på vaksinen mot helvetesild. Hun har stått på venteliste siden hun fikk resepten, men på fredag fikk hun melding fra apoteket om at hun kunne hentet den ut.  

– Jeg bestilte den egentlig fordi jeg har hørt mye om hvor fryktelig helvetesild er, men effekten den visstnok har på demens er i tilfelle en virkelig fin bieffekt, sier hun til ABC Nyheter. 

Danielsen står bak podcasten Ikke lett å glemme og har også skrevet bok med samme navn. Hun har vært pårørende til sin mor med demens i over 15 år.

Moren fikk diagnosen Alzheimer i 2010, da hun var i starten av 60-årene. Hun døde i august 2025.

– Mormor hadde også sykdommen, sier Danielsen.

Hun tror ikke hun er alene om å kjenne på frykten for å bli rammet selv.

– Av oss som er pårørende til noen med demens, er det nok flere som deler frykten for å få sykdommen. Alle små håp jeg kan få om å redusere risikoen, tar jeg.

– Det var til og med en følger som sendte meg melding og takket for at jeg hadde delt om vaksinen i sosiale medier. Nå skulle også følgeren ta vaksinen.

For Danielsen handler det både om å beskytte seg mot helvetesild og om håpet om en mulig tilleggseffekt.

– Jeg ser på det som å spare til pensjon og en fin alderdom, ved at jeg slipper helvetesild og reduserer risikoen for demens.

Les også: Fikk viruset på ferie i Thailand: – Ikke til å spøke med

Hva er helvetesild?

Helvetesild er en smertefull sykdom med et karakteristisk utslett med blemmer i et begrenset område på én side av kroppen, som skyldes reaktivering av hvilende vannkoppevirus i kroppen. 

Når vi har hatt vannkopper forsvinner ikke viruset helt, det blir liggende å hvile i nerveknuter langs ryggraden, hvor det holdes i sjakk av immunforsvaret. Senere i livet kan viruset våkne igjen og spre seg ut langs nerven, og gi plager som kalles helvetesild. Reaktivering av hvilende vannkoppevirus kan skje spontant hos unge immunfriske, men risikoen øker når immunforsvaret svekkes på grunn av alder, sykdom eller behandling.

De fleste blir friske i løpet av den første måneden, men omtrent en tredjedel får komplikasjoner som kan gi kroniske plager og varige skader. 

Sykdommen kan ramme alle som har hatt vannkopper eller fått vannkoppevaksine, i praksis hele befolkningen. Omtrent en av tre får helvetesild i løpet av livet. Så mange som to av tre pasienter er eldre enn 50 år, og risikoen øker med økende alder, slik at forekomsten er dobbelt så høy blant personer over 85 år som hos 50–54-åringer.

Kilde: FHI

Vil undersøke sammenhengen nærmere

Seksjonsoverlegen på geriatrisk seksjon ved Haraldsplass Diakonale sykehus, Ragnhild Eide Skogseth, er en av forskerne som nå vil undersøke spørsmålet nærmere.

Hun har fått en Helse Vest-tildeling for å planlegge en storskala utprøving av helvetesildvaksinering som mulig demensforebygging.

– Det vi er interessert i, er sammenhengen mellom helvetesildvaksinering og demensutvikling, sier Skogseth.

Målet er både å teste om vaksinen faktisk kan ha en effekt, og å undersøke hvilke mekanismer som eventuelt kan ligge bak en slik sammenheng.

Lovende funn fra flere land

Bakgrunnen er flere store registerstudier fra blant annet Wales, Australia og Canada. Der har forskere sett på demensutvikling før og etter at den gamle helvetesildvaksinen ble innført i vaksinasjonsprogrammer.

– Det de har sett i disse tre studiene, er at det ser ut til å være en tendens til at forekomsten av demens synker når man innfører det. Og for de som får vaksinen, er kanskje effekten så stor som 20 prosent på risiko for demens over syv år, sier Skogseth.

Også immunolog og professor i medisin ved Universitetet i Oslo, Anne Spurkland, peker på at denne typen studier har vakt oppsikt.

– I flere land ble vaksinen tilbudt til personer født før en bestemt dato, men ikke til dem som var født etter. Det gjør gruppene mer sammenlignbare enn i vanlige observasjonsstudier, sier professoren til ABC Nyheter. 

Les også: – Skal jeg ikke se barna vokse opp?

– Det er ikke bevist

Likevel er forskerne forsiktige med å trekke bastante konklusjoner.

– Problemet er at vi har mange tidligere eksempler i historien på at sammenhenger man fant i slike registerstudier, ikke er der når man prøver ut medisinen i en klinisk utprøvingsstudie, sier Skogseth.

Hun peker på at randomiserte studier, der noen får behandling og andre placebo, er selve grunnlaget for å slå fast om en behandling virker. Men i registerstudier er det ikke tilfeldig hvem som får vaksine og hvem som ikke får det.

Skogseth viser til at dette tidligere har gitt misvisende inntrykk, blant annet for hormonbehandling i overgangsalderen. Der tydet registerstudier på beskyttelse mot hjerte- og karsykdom, mens senere kliniske studier viste et annet bilde. 

– De som fikk hormonbehandling ved overgangsalder var nok de som hadde lavest risiko for hjerte-karsykdom fra før. Det var sannsynligvis ressurssterke folk som ikke røykte, og som trente, som skjønte hva slags hjelp man kunne få og levde sunt i utgangspunktet.

Hun trekker også fram GLP-1-analogene som et nyere eksempel.

– Hvis du ser på registerdata der også, så ser det ut til at personer som har fått dette for diabetes, har mindre risiko for Alzheimers sykdom. Og ut ifra registerdata er det et signifikant funn. Men det er nylig gjort to store utprøvingsstudier hvor man har testet disse legemidlene hos personer med mild Alzheimers sykdom, og da har det ingen effekt på sykdomsutviklingen.

– For å kunne si om noe virker, så må man gjøre en utprøvingsstudie. Det jeg er redd for, er at folk nå tror at det er bevist.

Håper på stor norsk studie

Victoria (23) da hun fikk diagnosen: – Jeg trodde livet var ødelagt

livsstil

Det er en slik studie de nå ønsker å få til i Norge.

– Skal vi teste dette ut, må vi gjøre det i stor skala, fordi demens heldigvis ikke er så vanlig. 

Planen er å bygge på store norske helseundersøkelser, blant annet Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen. Deltakerne skal følges over flere år, og forskerne vil også ta blodprøver for å se på biomarkører knyttet til Alzheimer og inflammasjon.

– Hovedmålet med studien er å finne ut om det er forskjell i hvor mange som får demens blant personer som blir vaksinert, og personer som ikke blir vaksinert, sier hun.

Samtidig vil forskerne undersøke mulige forklaringer på en eventuell effekt.

Tror inflammasjon kan spille en rolle

Immunologen sier at man ikke vet nøyaktig hva som forårsaker demens, og heller ikke helt hvorfor vaksinen eventuelt skulle gi denne effekten. 

– Men det finnes flere mulige forklaringer. Vannkoppeviruset blir værende i kroppen etter at man har hatt vannkopper. Hos mange ligger viruset i nervesystemet resten av livet. Det kan senere reaktiveres og gi sykdommen helvetesild, sier immunologen fra UiO.

Immunforsvaret må hele tiden holde viruset i sjakk, slik at det holder seg i ro. Hvis kontrollen svekkes, kan reaktivering av viruset kunne bidra til betennelsesprosesser som igjen kan ha betydning for demensutvikling. 

– Hvis man vaksineres og dermed får bedre kontroll på viruset, kan det kanskje dempe slike prosesser – og dermed bremse utviklingen av demens. 

– En annen mulighet er at andre virus i samme familie spiller en rolle. Det er kjent at vannkoppevirus kan aktivere herpesvirus, og herpesvirus har lenge vært mistenkt å bidra til utvikling av demens.

Men immunologen understreker at dette foreløpig er hypoteser.

Les også: I disse fylkene brukte de mest legemidler i 2025

FHI anbefaler vaksinen mot helvetesild

Folkehelseinstituttet anbefaler nå at helvetesildvaksine tas inn i voksenvaksinasjonsprogrammet. Begrunnelsen er imidlertid ikke demensforebygging.

I et skriftlig svar til ABC Nyheter skriver overlege Eli Heen i FHI at vaksinen anbefales fordi den gir svært god beskyttelse mot helvetesild og komplikasjoner av sykdommen, og har en akseptabel bivirkningsprofil.

FHI understreker samtidig at det fortsatt er usikkert om vaksinen også beskytter mot utvikling av demens.

– Forskningen tyder på at vaksinen kan redusere risikoen for demens, men vi vet ikke hvor mye, skriver Heen.

FHI viser til at det finnes få studier på vaksinen som brukes i Norge nå, og at de mest omtalte studiene fra Wales, Australia og Canada gjelder den tidligere vaksinen Zostavax. Resultatene omtales som lovende, men FHI skriver at det trengs mer forskning før man kan si noe sikkert.

Kan ta fem til seks år

Skogseth anslår at en norsk studie vil ta tid.

– Vi må følge hver deltaker i fire år, så det vil ta sånn fem–seks år til sammen, sier hun.

Hun mener likevel Norge har særlig gode forutsetninger for å gjennomføre en slik studie, blant annet på grunn av store befolkningsundersøkelser, en relativt uvaksinert befolkning, en befolkning som ikke er så skeptiske til vaksiner, god oversikt og sterke helsedata.

Kultursjokk: – Norge er ikke for alle

nyheter

– Det å få til en sånn studie er jo en slags månelanding av et prosjekt. Men vi har unike muligheter til å gjøre det i løpet av noen år i Norge, og det vil gi svar på veldig viktige spørsmål, sier hun. 

Overlegen fra Bergen mener at hvis det viser seg at vaksinen forebygger demens, så vil det ha enormt potensial, både for å bedre situasjonen for hver enkelt person som slipper å bli syk, og for pårørende rundt.

Les også: Karen fant løsningen på vinterdepresjon: – Jeg trodde aldri jeg skulle bli så påvirket

– Vi har ikke bevis for demens

For folk som nå vurderer å ta vaksinen fordi de håper den også kan beskytte mot demens, er budskapet fra forskerne tydelig.

– Vi vet ikke om vaksinen forebygger demens. Vi vet at den er veldig god til å forebygge helvetesild. Men vi har ikke bevis for demens, sier Skogseth.

For Danielsen er håpet der.

Hun forteller at hun gjennom morens sykdom har tatt med seg flere råd videre: spise sunt, holde seg i aktivitet, lære nye ting og få nok søvn.

Nå blir helvetesildvaksinen enda et tiltak hun håper kan hjelpe.

– Alle små håp jeg kan få om å redusere risikoen, tar jeg.