Livsstil
Etterisolerer funkis-huset på Kolbotn – advarer andre: – Gjør du det feil, kan etasjen rase ned
Når nordmenn tetter igjen gamle hus for å spare strøm, ser fuktekspert Tom Robert Sletta at risikoen for skjult råte og mugg skyter i været.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Da Tom Robert Sletta skulle oppgradere sitt gamle trehus på Kolbotn, var det ikke først og fremst strømregningen som var motivasjonen.
– Et feilisolert hus kan få drastiske konsekvenser. I verste fall kan bjelkelaget råtne, og da kan etasjen rett og slett dette ned, forteller Sletta til ABC Nyheter hjemme i stua på Kolbotn. Sletta er fuktekspert i VIS Forsikring, og har invitert til befaring.
Unngå pipebrann: Dette er tegnene på at pipen må feies nå
92 prosent fikk mugg etter «gratis» isolasjon
At han ikke overdriver, finnes ferske eksempler på.
I Storbritannia har myndighetene de siste årene gitt folk gratis etterisolering av boligen. Det hørtes forlokkende ut – helt til resultatene kom.
– I rundt 280 000 boliger som fikk gratis isolasjon, har det nå vist seg at 92 prosent har fått store problemer forteller Sletta. Årsaken er ifølge ham enkel: – Jobben ble gjort feil.
Også i Danmark har man fått tilskudd til å etterisolere noen av de gamle teglgårdene - men på innsiden.
Annonse
Annonse
– Når du etterisolerer innvendig vil du få kondens bak isolasjonen som kan renne ned ned på trebjelkelaget. Ti år senere kan folk tråkke gjennom gulvet, sier han.
I en bygård hvor bjelkelaget mellom første og andre etasje gir etter, er det ikke bare ett rom som må repareres.
– Da får du plutselig flere leiligheter med utsikt rett ned i kjelleren. Det blir ekstremt dyrt, sier Sletta.
Les også: Mange nordmenn mangler viktig sikring i boligen
Problemet: Du flytter temperaturen – og fukten
Så hvorfor kan noe som i utgangspunktet virker enkelt – mer isolasjon inn i vegg og tak – gå så galt?
– Når du etterisolerer, flytter du på temperatursonene i veggen, forklarer Sletta. – Der det før var varmt, kan det bli kaldere. Der det før var kaldt, kan det bli varmere. Og da endrer du hvordan fukten vandrer.
Hvis fuktpunktet havner «på feil side» av konstruksjonen, får du kondens inne i veggen – ikke på den synlige overflaten.
– Da er du kjørt. Råte bruker gjerne 3–5 år på å bli synlig. Har en entreprenør gjort en feil, og skaden dukker opp seks år senere, er gjerne garantien borte, sier han.
Derfor er hovedbudskapet hans tydelig: Det er helt avgjørende å gjøre det riktig første gang.
Annonse
Solstormene som kan lamme samfunnet: – Vi har ingen nasjonale varslingskanaler
Slik ser du at huset er feil isolert:
For boligeiere kan det være vanskelig å oppdage at noe er galt – før skaden er stor. Men noen tegn kan du faktisk se med det blotte øye.
– På kalde vinterdager kan du se kuldebroer som striper i rim på fasaden, forklarer Sletta. Har du store felt med rim, men enkelte loddrette striper uten rim, tyder det på varmelekkasje ut gjennom veggen.
På taket er takvinduer et klassisk svakt punkt.
– Ser du at det er rim på taksteinene, men tint og bart rundt takvinduet, har du sannsynligvis en varmelekkasje og en dårlig tettet løsning rundt vinduet. Det er ofte en tidlig varsellampe for kommende fuktskade, sier han.
Termografering kan også avsløre mye. Ved å ta termografibilder av huset innenfra og utenfra kan du se temperaturforskjeller og lekkasjer som ellers ville vært usynlige.
Les også: Lite kjent ordning tar ekstremvær-regningen for mange
Loftet frister – men kan gi mer mugg
Har du litt begrenset budsjett, er det fristende å starte der varmetapet er størst.
Annonse
– Loftet er ofte det mest lønnsomme stedet å etterisolere, sier Sletta.
Men så kommer det store «men»-et:
Den varmen som tidligere slapp opp på loftet, varmet også opp lufta der. Når loftet blir kaldere fordi du isolerer bedre, stiger den relative luftfuktigheten. Når den når 100 prosent, får du kondens.
– Har du allerede litt svarte prikker på loftet, og så etterisolerer, får du som regel flere svarte prikker. Det er mugg, sier han.
Rådet om «bare å lufte mer» er heller ikke alltid lurt.
– Setter du inn ventiler og får mer kald luft inn, blir loftet enda kaldere. Da kan du faktisk øke kondensproblemet, ikke løse det, sier Sletta.
Nøkkelen: En helt tett dampsperre
For å kunne trykke på med mer isolasjon på loftet, må én ting være på plass: dampsperren.
– Isolasjonsleverandørene sier tydelig: Du kan legge på mer isolasjon på loftet – men bare hvis dampsperren på varm side er tett, sier Sletta.
Og med tett mener han ikke «sånn noenlunde».
Annonse
– Den skal være trykktett. Tenk lokket på en kjele med kokende spaghetti. Kommer dampen ut gjennom små hull, har du ikke kontroll. Bare et lite hull til en downlight kan være nok til at dampsperren ikke lenger fungerer som den skal.
– I nye hus trykktestes konstruksjonen før veggene lukkes. Da ser man om huset faktisk er så tett som det er prosjektert for, skyter prosjektleder Henrik Haug i Reco Entreprenør som står for renoveringen, inn.
Mange gjør dette feil: Professorens beste råd for å holde varmen
Gamle hus tåler mye – til du begynner å tukle
Huset på Kolbotn ble bygd i 1939. Som mange eldre hus har det opprinnelig dårlig isolasjon – kanskje bare noen få centimeter, og ofte med gamle materialer som avispapir og sagflis. Likevel har det stått i over 80 år uten større skader.
– Alle skader som ikke skyldes noe plutselig – som rørbrudd, hull i taket eller stein gjennom vinduet – handler enten om at huset ble bygd feil, eller at noen senere har gjort en endring, sier Sletta.
Derfor mener han at gamle hus fortjener ekstra respekt.
– Har huset ditt fungert i 60–80 år uten fuktskader, skal du være veldig forsiktig med å gjøre endringer. Neste skadeårsak er nesten alltid en endring, sier han.
Gamle hus har også en fordelsliste: tykkere planker, tettere årringer og mer robuste materialer enn mye av det som brukes i dag. Samtidig er moderne bygg full av nye produkter.
– Da dette huset ble bygd, var det kanskje rundt hundre ulike byggematerialer i bruk. Nå er det flere tusen. Alle kan ha teknisk godkjenning og fungere hver for seg – men ikke nødvendigvis sammen. Det er kombinasjonen som er vanskelig, sier han.
Når lønner det seg – egentlig?
Mange håper at etterisolering vil betale seg raskt gjennom lavere strømregning. For Sletta selv er regnestykket mer nyansert.
– Jeg kommer aldri til å tjene inn hele kostnaden i min egen levetid, sier han om prosjektet sitt, som omfatter både tak, vinduer, dører og etterisolering.
Den reelle gevinsten for ham ligger i tre ting:
-
Økt komfort inne
-
Høyere boligverdi
-
Bedre samvittighet for å ta vare på et gammelt hus
– Jeg kommer til å bruke mindre strøm, men ikke nok til å regne det hjem på 20–30 år. Verdien ligger i komfort – og at huset faktisk blir bedre. Så langt man gjør det riktig, sier han.
Enova-støtte kan likevel hjelpe på økonomien. Sletta har søkt støtte til varmepumpe og vindusbytte, der tidligere U-verdi sammenlignes med nye vinduer. Tilskudd til etterisolering av loft lar han derimot bevisst ligge.
– Jeg kunne fått støtte til å etterisolere loftet, men jeg vil heller ikke ha mugg der oppe. Derfor lot jeg være, sier han.
Dette bør du spørre håndverkeren om
Sletta er klar på at mange ikke bør etterisolere hele huset selv – men at en del likevel kan gjøres, om du virkelig leser deg opp først.
– Strøm og rør skal du uansett overlate til fagfolk. Men på andre områder, kan du gjøre noe selv hvis du forstår prinsippene og dokumenterer riktig.
Det største problemet oppstår når boligeiere vil «komme under millionen» det ofte snakkes om i mediene, og begynner å ta snarveier. Også leverandørbransjen har et ansvar, mener han.
– Reklamene skriker «kjøp isolasjon, gjør sånn og sånn» – og forteller bare om strømsparing. De sier lite om dampsperre og fukt fordi det ikke er deres fag, sier han.
Et enkelt triks for å skille de seriøse fra de som bare har pen logo og høy røst, er å stille dem et lite kontrollspørsmål.
– Spør for eksempel: «Hvordan føles 90 prosent relativ luftfuktighet på kroppen?», foreslår fukt-eksperten.
Riktig svar er at det kommer an på temperaturen. Svarer de bare «klamt», har de ikke helt skjønt fysikken, sier Sletta og ler.
Smart tips: Slik sjekker du om veden er tørr
Ett råd til alle norske boligeiere
På spørsmål om han kan koke ned alt ned til ett enkelt budskap, svarer han følgende:
– Hvis huset ditt har fungert i mange tiår uten skader, så er det neste du gjør – endringen – som er den store risikofaktoren. Sørg for at endringene du gjør, er skikkelige.
For Sletta betyr det å kombinere egen kunnskap med dyktige fagfolk, være kritisk til alle «quick fix»-løsninger – og hele tiden ha fukten i bakhodet.
– Etterisolering kan gi deg et varmere, mer komfortabelt og mer verdifullt hus. Men gjør du det feil, er det som å gjemme en langsom lekkasje inne i veggen. Den ser du først når det er for sent, avslutter han.
Fem råd før du etterisolerer
Eksperten anbefaler at boligeiere får en faglig vurdering før de går i gang.
1. Få en fagperson til å vurdere huset og behovet.
2. Ikke etterisoler på måfå. Finn de stedene som gir størst effekt uten risiko.
3. Sørg for god ventilasjon og riktig lufting på loft, i vegger og kjeller.
4. Bruk materialer som passer bygningens alder og konstruksjon.
5. Husk at god ventilasjon og tett dampsperre og vindsperre (duk mot ytre vegg som hindrer vind å nå inn i isolasjonen) er like viktig som selve isolasjonen.