Solstormene som kan lamme samfunnet:  – Vi har ingen nasjonale varslingskanaler

Mandag første desember ble radiokommunikasjon over hele Australia forstyrret av en kraftig solstorm, og tusenvis av Airbus-fly ble satt på bakken i frykt for at datamaskinene i A320-flyene kunne bukke under for solstormens partikler. 

Likevel var denne solstormen bare småtterier i forhold til solstormer som har vært - og kan komme. 

Fant spor av tidenes solstorm i eldgammelt tre

For rundt 14 000 år siden ble jorden truffet av det forskere nå mener er historiens største kjente solstorm. 

Vi snakker ikke bare om det som må ha forårsaket tidenes nordlys - men en eksplosjon på sola så kraftig at den ville vært en alvorlig trussel mot dagens strømnett, satellitter og kommunikasjonssystemer. 

Advarer: Mange nordmenn mangler viktig sikring

I en studie publisert tidligere i år har et internasjonalt forskerteam utviklet en avansert klimamodell for å bekrefte funnene av en stor karbon-14-topp i et tre som vokste i Sør-Frankrike mot slutten av siste istid, og slik finne spor av den største solstormen målt hittil.

Der beskrives det hvordan sola kan få voldsomme utbrudd som slynger enorme mengder energirike partikler ut i rommet. 

Noen ganger treffer de jorden. 

Da skapes det mer av et stoff som kalles karbon-14, en radioaktiv variant av vanlig karbon. Dette karbonet blander seg inn i luftens CO₂ - og akkurat den luften trekker trær inn gjennom bladene og bygger inn i årringene sine. Kombinert med en ny værmodell brukte forskerne det til å finne bevis på den kraftigste solstormen registrert hittil. 

Fra før av vet vi at det flere ganger gjennom menneskets tid på jorda har vært ekstreme solstormer. En av de kraftigste i noenlunde nyere tid, Carrington-hendelsen, herjet et par dager høsten 1859.

Flere av de få telegraflinjene som fantes den gangen gnistret og tok fyr, ble det rapportert i en tid der strømnett og elektriske apparater egentlig ikke var blitt en greie ennå. 

Nordlyset den gangen ble beskrevet som bølgende blodrøde og grønne gardiner av lys over nesten hele himmelen, som var så intense at folk kunne lese avisen midt på natten og trodde det var blitt dag. 

Aviser, skipslogger og vitenskapelige rapporter verden over beskrev det hele som både skremmende og fantastisk.

I dag anslås det at mengden ekstreme partikler som traff jorden under denne hendelsen var så høy at noe lignende kunne vært katastrofalt for et høyteknologisk samfunn. 

Ellevill nordlyssesong – slik får du det med deg

livsstil

Hva er egentlig sjansene for at noe sånt skjer i vår levetid?

Ekstreme solstormer slynger plasma i vår retning

ABC Nyheter slår på tråden til Yngvild Linnea Andalsvik, fagsjef for romovervåking ved Direktoratet for romvirksomhet, som starter med å fortelle hvordan solstormer fungerer:

Solens magnetfelt kan danne store «slynger» av glovarm plasma, litt som når du drar en strikk for langt.

– Hvis du drar i den, så ryker den til slutt. Da får man en solstorm som slynges ut i en eller annen retning, fortsetter hun.

Ofte går slike utbrudd i helt andre retninger enn mot jorden. Men treffer de oss, får vi en kombinasjon av kraftige magnetfelt og ladde partikler som møter jordas eget magnetfelt og atmosfære. Hvor kraftig effekten blir, avhenger både av størrelsen på stormen og hvordan den treffer.

Kanskje ikke dommedag – men store samfunnskonsekvenser

De mest ekstreme av solstormer omtales av enkelte som «dommedagsstormer». Men selv om konsekvensene kan bli dramatiske, mener Andalsvik ikke at menneskeheten som sådan står i fare.

– For menneskeheten samlet vil det nok ikke nødvendigvis bli så mange tap av menneskeliv. Det mest kritiske er systemene som er «safety of life»-kritiske – der svikt i kommunikasjon eller navigasjon kan bety forskjellen på liv og død, sier hun.

I noen internasjonale studier er de økonomiske konsekvensene av en såkalt hundreårshendelse estimert til enorme beløp. 

Mangler nasjonalt system for varsling

Skulle en ekstrem solstorm være på vei mot jorden, ville det heldigvis ikke skje helt uten forvarsel, betrygger Andalsvik. Hun har doktorgrad i romfysikk fra UiO.

Selve solstormen - den store skyen av plasma og magnetfelt - bruker som regel to til tre dager fra sola til den treffer jorden.

– Hvis den er veldig kraftig, kan den gå litt fortere. Men vanligvis har man noen dagers handlingsrom, forklarer Andalsvik.

De mest høyenergiske strålingseffektene går derimot med lysets hastighet.

– De kommer veldig raskt. Der er det lite man rekker å gjøre av tiltak når det først skjer, sier hun.

Internasjonalt overvåkes sola kontinuerlig av satellitter. Likevel finnes det i dag ingen nasjonal ordning for farevarsling av solstormer i Norge, slik vi har for ekstremvær.

– Dette har blitt påpekt både av Romdirektoratet og andre. Vi har ingen varslingskanaler per i dag, nasjonalt, forteller hun ABCs journalist et par dager etter en av de kraftigste solstormene i 2025.

Meteorologene kan bli varslere av solstorm

Løsningen, mener Andalsvik, kan ligge i å bygge videre på systemene vi allerede har.

Romdirektoratet har anbefalt at Meteorologisk institutt - som i dag står for farevarsling av vær - også får ansvar for nasjonal varsling av romvær.

– Meteorologisk har sendt inn et satsingsforslag for dette. De ser det som noe de kunne bidratt med, sammen med fagmiljøene vi har på romvær i Norge, sier romovervåkingssjefen.

Norge har lang tradisjon med nordlysforskning, og nettopp nordlyset er en synlig effekt av de samme prosessene som solstormer skaper i atmosfæren. Det har gitt sterke fagmiljøer på feltet, påpeker Andalsvik.

Nye beredskapsråd: Dette trenger du i en krise

livsstil

Hvem må varsles – og hva kan gjøres?

I et tenkt scenario der en historisk kraftig solstorm er bekreftet på vei mot jorden, mener Andalsvik at saken bør løftes helt til toppen.

– Da bør det egentlig varsles på høyeste nivå. Det er mange brukergrupper som blir påvirket og som bør få beskjed så tidlig som mulig, sier hun.

Blant de mest kritiske aktørene hun peker på, er:

• Statnett, som har ansvar for kraftsystemet.

• Bane NOR, som kan få induserte strømmer i signalsystemene – og dermed falske lyssignaler.

• Luftfarten, som er avhengig av både kommunikasjon og navigasjon. Man er også mer utsatt for strålingen jo høyere opp man er.

• Helikoptertjenester, spesielt redningstjenester.

• Forsvaret, særlig med tanke på HF-kommunikasjon og satelittnavigasjon.

• Industrien som driver med retningsstyrt boring, der magnetfeltforstyrrelser kan skape problemer.

I dag finnes det ingen formelle varslingslinjer direkte til slike aktører for solstormer. Det er nettopp det hun mener må på plass.

Les også: Lite kjent ordning tar ekstremvær-regningen for mange

Burde øve på solstorm-scenarioer

Spørsmålet er også om kommuner og beredskapsetater burde øve mer på solstormer, på linje med andre krisescenarioer.

– Det hadde ikke vært en dum idé, sier Andalsvik.

Hun viser til at det nylig ble gjennomført en større øvelse i USA som kun handlet om solstormer og konsekvensene av det, den første i sitt slag.

– Man kan også se for seg at solstorm inngår som del av en større øvelse. Poenget er at flere sektorer bør trene på hva som skjer hvis GPS forsvinner, kommunikasjon blir ustabil og strømnettet får store problemer, sier hun.

En usynlig fare

Solstormer er langt mindre håndgripelige enn flom, skred og orkaner. De er usynlige for de fleste, helt til de rammer teknologi og infrastruktur vi tar for gitt.

Andalsvik understreker at dette ikke er et «dommedagsscenario» der alt tar slutt. Men hun mener risikoen for store, midlertidige samfunnsforstyrrelser er reell – og at Norge har mer å gå på når det gjelder beredskap.

– Man kunne definitivt vært bedre forberedt enn vi er i dag, sier hun avslutningsvis.