Livsstil

Derfor får du klesmøll – og slik blir du kvitt den

Små hull i ull? Årsaken kan gjemme seg i klesskapet ditt, forklarer forsker.

Klesmøll spiser favoritt-genseren din til frokost.
Publisert
Bjørn Arne Rukke ved Folkehelseinstituttet kan mer om klesmøll enn de fleste.

Har du oppdaget hull i ullgenseren, løse tråder i bunadsskjorta eller andre plutselige skader på klær som har ligget i ro? 

Da kan forklaringen være klesmøll. 

Seniorforsker Bjørn Arne Rukke ved Folkehelseinstituttet forteller til ABC Nyheter at klesmøll ikke lever fritt ute i norsk natur – den må fraktes mellom steder sammen med ting vi eier. 

– En vanlig vei inn i hjem er at man kjøper et plagg eller andre gjenstander som allerede er infisert, sier han, og legger til at spredning internt i boligblokker og boder også er typisk. I store bodområder kan møllen gå fra bod til bod, og videre opp i leiligheter.

Ny art oppdaget i Norge: – Kan bli veldig alvorlig

Hvorfor trives klesmøllen i hjemmene våre?

Klesmøll hører til gruppen tekstil- og museumsskadedyr – arter som klarer å utnytte keratin, et svært robust protein i ull, hår, hud og pels. 

– Noen få arter har «knekt koden» og kan bryte ned keratin, forklarer Rukke. 

Men de klarer seg ikke på keratin alene: Larvene trenger også tilskudd av B-vitaminer og fettsyrer for å fullføre livssyklusen sin. 

Nettopp derfor er skitne klær mer utsatt enn rene. Mat- og drikkesøl, eller ubehandlet/ikke-avfettet ull og garn, kan gi larvene akkurat det ekstra de trenger.

Innendørsklimaet vårt spiller også en rolle.

Pelsmøll var tidligere det vanligste tekstilskadedyret, men trives dårligere i dagens tørrere, varmere bygninger. Klesmøll, som har opprinnelse i varmere strøk, takler derimot slike forhold godt. 

Resultatet: Larver som finner rolige lagringsplasser med ull og andre naturmaterialer – og får arbeidsro til å utvikle seg, reprodusere og spise opp konfirmasjonsdressen din.

Møll er spesielt glad i ull.

Gigantvepsen som forsvant i 100 år: Nå er geithamsen tilbake for fullt

Slik kjenner du igjen skadene – og arten

Det er altså larvene som ødelegger tekstiler, ikke de voksne møllene. 

– Skal du konstatere et angrep, må du finne larver eller typiske sportegn, forklarer Rukke. 

Klesmøll-larver spinner silketråder som danner et slags «hylster» på eller nede i tekstiloverflaten. Larven kan bevege seg ut for å beite og så trekke seg tilbake i hylsteret igjen. Pelsmøll-larver bærer derimot hylsteret med seg hele tiden og forlater det ikke. 

Tekstilskadebillene spinner ikke, men etterlater gnagespor uten silketråder. 

Skader som skyldes etsende væsker kan forveksles med insektskader. Det samme kan mekanisk slitasje på tekstiler, så undersøk derfor om larver faktisk er til stede, eller om voksne klesmøll virrer rundt før du friker helt ut og slår full møll-alarm.

Forebygging som virker

Den mest effektive strategien er å stenge klesmøllen ute og redusere tilgangen til larve-buffeten.

– Start med oppbevaring i tette beholdere, sier Rukke. Bunad, ullplagg og tekstiler du ikke bruker ofte, bør ligge i tette plastbokser eller i dedikerte, tette klærposer. 

Vask og tørk tekstiler godt før lagring; skitt og flekker gir næringstilskudd som kan sikre at larvene fullfører utviklingen. Kjølig lagring reduserer også risikoen - tidligere tilbød pelsbutikker kjølelagring nettopp av denne grunnen.

I borettslag og sameier med felles boder er felles innsats ofte nødvendig. – Alle må gjøre sitt, ellers fortsetter spredningen mellom bodene, fortsetter han.

Møll sprer seg lett gjennom boder i blokker og borettslag.

Råtesopp kan koste deg millioner – slik oppdager og stopper du den

Slik blir du kvitt klesmøll

Har du funnet hull eller levende larver, finnes det flere giftfrie metoder:

  • Kuldebehandling: Legg plaggene i tette plastposer og frys dem ned. Ved -20 ºC, er behandlingstiden 30 timer for å drepe alle stadier. Ved færre minusgrader må frysetiden økes. For å hindre kondensdannelse på gjenstander, kan man legge dem i tett plastikkpose før de plasseres i fryseren. La posene og innholdet oppnå romtemperatur før du åpner dem når de igjen tas ut fra fryseren.
  • Varmebehandling: Å varme gjenstandene til rundt 60 °C tar livet av larver og egg i løpet av noen timer. Hvilken metode som passer, avhenger av materialet og hva som tåler varme.
  • Mekanisk fjerning: Rist plaggene grundig og støvsug skap, skuffer, lister og lagringsbokser. Dette kan fjerne larver, hylstre og egg som skjuler seg i kriker og kroker.
  • Fellene: Feromonfeller kan brukes, men da må du kjøpe riktig felle til riktig art. Feromonene er artsspesifikke, så feil felle fanger lite.
  • Kjerringråd og kjemi: Sederprodukter påstås å hjelpe, men effekten er usikker. Møllkuler med gamle virkestoffer som naftalen/para-diklorbenzen (PDB) er ikke lenger tillatt som skadedyrmidler av helsemessige grunner (for oss mennesker). 
  • Generelt fraråder Rukke bruk av insektmidler mot klesmøll: – Vi har gode, giftfrie alternativer som ikke skader helsa vår og miljøet, og i tillegg har det utviklet seg resistens mot enkelte kjemikalier.
Feromonfeller kan være dødelig effektive for å fjerne de voksne, flyvende klesmøllene.

Når bør du ringe skadedyrfirma?

Hvis problemet ikke lar seg elimineres med tiltak hjemme – for eksempel i komplekse situasjoner med mange lagringsplasser, felles boder og vedvarende funn – kan det være riktig å hente inn profesjonell hjelp. 

Omfanget varierer fra noen få plagg til større saneringsjobber; en befaring kan avklare nivå og tiltak.

Rukke tipser til slutt om at god, vitenskapbasert informasjon finnes åpent tilgjengelig. Har du et møll-problem anbefaler han at man bruker FHIs egne faktasider og Skadedyrboka for detaljerte råd – dette gjelder også om man vurderer å kjøpe skadedyrtjenester og vil vite hva man bør forvente.

Møllspiste klær til besvær.

9 gode råd for de møllspiste:

  • Oppbevar ull og bunad i tette beholdere eller spesialklesposer; vask og tørk godt før lagring.
  • Reduser næringen for larvene: unngå lagring av skitne tekstiler, og fjern mat- og drikkesøl.
  • Frys ned gjenstander. Behandlingslengden avhenger av antall minusgrader; pass på at gjenstandene blir gjennomkalde over tilstrekkelig tid, f.eks. -20 grader i 30 timer.
  • Varmebehandling noen timer ved 60 grader når materialet tåler det.
  • Rist plagg og støvsug skap, hyller og boder grundig.
  • Bruk artsspesifikke feromonfeller ved behov; ikke stol på «universalfeller».
  • Dropp kjemiske insektmidler; flere midler er lite virksomme, kan være helseskadelige og resistens er påvist.
  • I felles boder: få med naboene - alle må gjøre sitt for å hindre spredning.
  • Får du ikke bukt med det: kontakt et skadedyrfirma for vurdering og tiltak.