Mange gjør dette feil: Professorens beste råd for å holde varmen

Mange nordmenn opplever å fryse gjennom vinteren – selv når de mener de har «gode» klær på seg. For professor i klær og bærekraft ved OsloMet, Ingun Grimstad Klepp, er det et tydelig tegn på at noe har gått galt allerede i klesskapet.

– Når man fryser, så har man jo åpenbart ikke gode klær – med mindre man liker å fryse da, sier hun.

Hun mener det slett ikke er nødvendig å gå og hakke tenner i norsk vinterkulde. Men da må vi forstå noen grunnleggende prinsipper – og slutte med et par svært vanlige feil.

Les også: Derfor får du klesmøll – og slik blir du kvitt den

Luft varmer – vann kjøler

Ifølge Klepp begynner alt med fysikken nærmest kroppen. Det er ikke selve plagget som varmer, men luften det klarer å holde på.

– Det er i hovedsak luft som isolerer, og vann som leder bort varme, forklarer hun.

Kroppen produserer både varme og fuktighet innenfra, mens kald luft, nedbør og vind kommer utenfra. Klærne skal både skjerme mot kulde og fukt utenfra – og samtidig håndtere fuktigheten som kommer fra kroppen. Her svikter mange.

Når vi beveger oss, produserer vi mer varme og mer fuktighet enn når vi sitter stille. Samtidig kan feil påkledning gjøre det vanskeligere å bevege seg, fordi klærne blir for stive eller tunge.

– Det er ikke bare sånn at jo mer klær, jo bedre. Vi skaper varme ved å være i bevegelse, sier hun, og peker på at for stiv og tett påkledning kan motvirke nettopp det.

Den største feilen folk gjør

Den klart vanligste tabben hun peker på, skjer helt innerst mot huden. Der velger altfor mange helt feil.

– Den aller vanligste grunnen til at folk fryser, er bomullsundertøy, sier Klepp.

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

Unngå pipebrann: Dette er tegnene

livsstil

Hun sikter spesielt til truser, boksere og T-skjorter i bomull – og til viskose og såkalt «bambus», som i praksis er en type viskose med omtrent samme egenskaper.

Disse materialene suger til seg fuktighet og holder den mot huden. Det føles kanskje behagelig en kort stund, men når plagget blir fuktig av svette, oppleves det som et kaldt omslag rundt kroppen.

– Bomull og viskose binder fuktighet mot huden, og da blir det rett og slett kaldt, sier hun.

Hennes råd er entydig: Når det er kaldt, bør bomull og viskose innerst byttes ut med ull – eller syntetiske materialer som er laget for å transportere fukt vekk fra huden.

Ull og tekniske tekstiler 

Ull kommer svært godt ut når målet er å holde varmen.

– Ull er varmere enn bomull og viskose, sier Klepp, og understreker at ull også varmer når det er fuktig.

I tillegg har syntetiske tekstiler – plast, som hun kaller det – noen nyttige egenskaper: De kan lages slik at de slipper fuktighet gjennom (funksjonstøy), at de inneholder mye luft (for eksempel fleece), eller sikrer at vann holdes ute (typiske skall- og regnklær).

Men at et materiale kan holde vann ute eller inneholde mye luft, betyr ikke at det alltid er det beste valget.

– Det er veldig store forskjeller på syntetiske materialer. En tettstrikket ullgenser er også helt annerledes enn en løs, sier hun, og minner om at både konstruksjon og brukssituasjon har mye å si.

Råtesopp kan koste deg millioner – slik oppdager og stopper du den

For tett yttertøy gjør deg klam og kald

Neste vanlige feil skjer ytterst: Vi pakker oss inn i for tette jakker.

– Det er nok en overdreven bruk av veldig tett yttertøy, sier Klepp.

Jo tettere jakken er, jo mindre vind slipper inn – men jo mindre fuktighet slipper også ut. Selv om mange plagg markedsføres som «pustende», er det grenser for hvor godt det fungerer når det blir skikkelig kaldt.

Hun trekker fram både Gore-Tex-jakker og kraftige boblejakker som eksempler på plagg som kan bli for tette i hverdagsbruk.

Du løper til trikken, blir varm og svett, og fukten blir værende inne. Selv om jakken i seg selv er varm, blir du etter hvert kald under – fordi fuktigheten kjøler.

– Det er lite fleksibel påkledning. Du har mye varme, men også veldig tett påkledning, og ikke lag på lag som kan justeres, sier hun.

For henne er løsningen klassisk lag-på-lag, gjerne med en enklere anorakk eller skalljakke uten altfor tett konstruksjon – så lenge det ikke er sprutregn eller sludd.

Bruker du dunjakke? Slik vasker du den riktig.

Hode, hender og føtter 

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

LOGG INN - KOSTNADSFRITT

Fukt og mugg: Slik unngår du å bli lurt av utleier

livsstil

Skal du først gjøre en rask forbedring i vintergarderoben, er det spesielt tre steder på kroppen det lønner seg å starte: hode, hender og føtter.

– Vi mister ekstra mye varme der det er mye blod nær huden. Det gjelder håndledd, føtter og hode, sier Klepp.

Fordelen med lue og votter er at de er enkle å ta av og på uten at det hindrer bevegelse. Små justeringer her kan gi stor effekt.

Føttene er et kapittel for seg. Mange tror de løser problemet ved å stappe flere sokker ned i trange sko, men gjør tvert imot situasjonen verre.

– Det er luft som varmer. Stapper du en sokk til i skoen, blir det trangere – og mindre luft, sier hun.

Hennes viktigste regel for varme føtter er derfor enkel: Skoene må være store nok til at det er plass til luft, ullsokker og eventuelt en ekstra såle.

Tips til deg som skal stå stille lenge i kulda:

Når vi står stille, mister vi raskt varme mot bakken. Her skal det ofte lite til for å bedre situasjonen.

– Hvis du må stå et sted, hjelper det veldig med noe som isollerer under føttene. Du kan stå på en avis, sier hun.

Om det er vaffelsalg på en idrettsturnering, dugnadsvakt eller en forsinket buss – et liggeunderlag, en bit isopor eller til og med et tykt avisbunt under føttene kan gjøre en overraskende stor forskjell.

For lengre økter ute kan det til og med lønne seg å låne et par sko som er litt større enn de man vanligvis bruker, nettopp for å få plass til varme sokker og luft.

Tradisjonell kunnskap – og moderne plastproblemer

Klepp mener også at vi har mistet mye tradisjonell kunnskap om klær og kulde. Moderne friluftslivsklær er riktignok inspirert av urfolk i nord, med anorakker og lag-på-lag, men plast og kjemikalier dominerer.

– Vi burde få ned plastforbruket, og mange av de ytterste lagene bruker problematiske kjemikalier. Løsningen vi har i dag er ikke særlig bærekraftig, sier hun.

– De farligste partiklene er usynlige for øyet

livsstil

Hun peker på at mennesker i nordområdene har klart seg i generasjoner med skinn, pels, mykt fottøy og plagg som leder vann bort fra kroppen – uten plast. Kappene og hettene fra vikingtid og middelalder nevner hun som eksempler på gjennomtenkt design, fordi de leder vannet vekk fra kroppen.

Vask kan både ødelegge og redde varmeplaggene

Vask og stell spiller også inn på hvor varme klærne faktisk er.

– Vask både forringer og vedlikeholder. Begge deler skjer, sier Klepp.

Et godt eksempel er ullsokker. Går du med de samme sokkene veldig lenge, blir de ofte hardere og kjøligere, blant annet på grunn av salt som samler seg i fibrene. Da hjelper det å vaske – eller til og med slå sokkene mot en vegg og se støvet som faller ut.

På den andre siden kan feil vask ødelegge både ull og syntetiske plagg. Ull som vaskes som bomull, krymper og mister egenskaper.

Ikke én løsning for alle – men én feil alle bør unngå

Til slutt understreker professoren at folk er ulike: Noen svetter mye og må skifte ofte, andre ikke. En del må rett og slett regne med å ta en ekstra, tørr ulltrøye på etter en skitur.

– Det finnes ikke én løsning som passer for alle. Men det finnes råd som passer for mange, sier Klepp.

Det viktigste, og enkleste, rådet hun vil at folk skal ta med seg inn i vinteren, er dette:

– Få bort bomull og viskose innerst mot kroppen når det er kaldt. Det alene vil gjøre at mange fryser mindre.