Monroe ga «Something's Got to Give» mye medieomtale da det ble kjent at hun skulle spille inn en nakenscene på bassengkanten. Foto: Skjermdump
Monroe ga «Something's Got to Give» mye medieomtale da det ble kjent at hun skulle spille inn en nakenscene på bassengkanten. Foto: Skjermdump
Monroe døde før innspillingen av «Something's Got to Give» ble fullført, men den er likevel en av hennes aller mest omtalte filmer. Foto: Wikimedia
Monroe døde før innspillingen av «Something's Got to Give» ble fullført, men den er likevel en av hennes aller mest omtalte filmer. Foto: Wikimedia

Filmen du aldri fikk se: Marilyn Monroes siste rolle

Monroe ga «Something's Got to Give» mye medieomtale da det ble kjent at hun skulle spille inn en nakenscene på bassengkanten. Foto: Skjermdump

«Something's Got To Give» skulle bli den mest berømte av alle ufullførte filmer i Hollywoods historie. Ikke minst fordi Marilyn Monroe gjorde karrierens eneste nakenscene i den dristige soveromskomedien.

I 1962 var filmselskapet Twentieth Century Fox midt oppi en enorm økonomisk krise. Kinofilmen slet i motbakke etter at fjensynsmediet hadde gjort sitt inntog på slutten av 50-tallet. Samtidig sprengte produksjonen av «Cleopatra», med Elizabeth Taylor i hovedrollen, budsjettet for hver dag som gikk, med endeløse forsinkelser.

Fox hadde panikk over de økte utgiftene og selskapet nærmet seg konkursens rand i stort tempo. De trengte en suksess, og for å sikre seg det trengte de Marilyn Monroe tilbake på jobb snarest mulig.

Utfordret Hollywoods mektige krefter

Fra hun fanget kinopublikums oppmerksomhet for alvor i «Alt om Eva» i 1950, hadde Marilyn Monroe vært en pålitelig inntektskilde i over ti år. 2O filmer for Fox hadde innkassert flere hundre millioner dollar, noe som gjorde henne til selskapets største stjerne siden Shirley Temple.

(Saken fortsetter under)

Marilyn Monroe i en scene fra «Let's Make Love» (1960), som i Norge fikk tittelen «Hurra for kjærligheten». Foto: DoctorMacro
Marilyn Monroe i en scene fra «Let's Make Love» (1960), som i Norge fikk tittelen «Hurra for kjærligheten». Foto: DoctorMacro

Marilyn Monroe var ekstremt ambisiøs gjennom hele sin karriere, men hun manglet selvtillit. Filmen var det hun levde for, men fremfor et kamera ble hun alltid lammet av frykt, noe som fikk omverden til å betrakte henne som mindre intelligent. Ikke så rent sjelden måtte en scene spilles inn flere titalls ganger – rekorden er 61.

Før et opptak kunne hun sitte gråtende i garderoben eller spiste piller for å roe nervene.

Scenen der Monroe får den hvite kjolen sin blåst opp av luften fra en t-banerist er blant de mest kjente i karrieren hennes og har blitt etterlignet ved flere senere anledninger. Foto: AP
Scenen der Monroe får den hvite kjolen sin blåst opp av luften fra en t-banerist er blant de mest kjente i karrieren hennes og har blitt etterlignet ved flere senere anledninger. Foto: AP

Etter suksessen med «Herrer liker blonde piker» i 1953, fikk hun kun tildelt roller som dum blondine. Men Monroe skulle vise seg å bli den første store stjernen som utfordret Hollywood-systemet. Hun vendte filmbyen ryggen og dro til New York for å utdanne seg som seriøs skuespillerinne ved legendariske Actors Studio.

Hun startet også sitt eget selskap, noe andre skuespillere ikke hadde våget å gjøre. I en periode tok hun kontroll over egen karriere, honorar og rollene hun spilte.

I 1955 spilte hun inn komedien «Gresskar i nød» som inkluderer øyeblikket som for alltid skulle bli hennes mest berømte: Skjørtescenen der varmluft blåser opp skjørtet. Scenen ble filmet på gaten mens hundrevis av beundrere ropte navnet hennes. Oppmuntret og smilende poserte hun for sitt publikum.

Marilyn Monroe seilte opp som utfordrer til tittelen Hollywoods mektigste kvinne. Samtidig var hun i ferd med å tape kampen mot indre demoner.

Reddet fra øde øy

Det ble produsent David Brown som fikk oppdraget med å lokke stjernen med soveromskomedien «Something's Got To Give». Men Monroe hadde liten sans for manus og var overhodet ikke interessert i å spille inn filmen.

På det tidspunktet hadde hun ikke vært å se i en filmrolle på over ett år, og i løpet av den tiden hadde hun slitt med både fysiske og psykiske lidelser. Men hun var bundet av en kontrakt med Fox som gjorde det vanskelig for henne å stritte imot deres ønsker. De siste filmene hadde hun spilt inn for andre selskaper, deriblant gigantsuksessen «Noen har det hett». Nå krevde Fox at hun skulle fullføre kontrakten.

(Saken fortsetter under)

«Noen har det hett» (1959) regnes som en av tidenes beste komedier og er på førsteplass på det amerikanske filminstituttets liste over de 100 beste amerikanske komediene. Foto: DoctorMacro
«Noen har det hett» (1959) regnes som en av tidenes beste komedier og er på førsteplass på det amerikanske filminstituttets liste over de 100 beste amerikanske komediene. Foto: DoctorMacro

«Something's Got To Give» var en nyinnspilling av komedien «Min favoritthustru» fra 1940, med Cary Grant og Irene Dunne i hovedrollene.

I nyversjonen skulle Monroe spille rollen som Ellen Arden som etter å ha forsvunnet på havet, blir reddet fra en øde øy der hun har levd de siste fem årene. Når hun så kommer tilbake til hjem og familie, oppdager hun at hun offisielt er blitt erklært død. Ektemannen har på sin side giftet seg på nytt.

Som motspillere fikk hun Dean Martin i rollen som ektemannen og Cyd Charisse som den nye hustruen. Registolen ble inntatt av George Cukor.

Problemer i paradis

Helt fra begynnelsen var det mye som tydet på at dette ville bli en vanskelig produksjon. Bare problemene med manus alene overskred budsjettet med 300.000 dollar. Cukor hadde regissert Monroe i «Hurra for kjærligheten» to år tidligere, og opplevelsen hadde gitt ham en så kraftig bismak at han måtte tvinges til å ta jobben.

Da Monroe dukket opp til testfilming, fremsto hun frisk og blendende vakker der hun strålte fremfor kamera mens hun smilte og flørtet. Seansen gav filmteamet følelsen av at alt var som det skulle.

(Saken fortsetter under)

VIDEO:Se utdrag fra testfilming av Marilyn Monroe tatt våren 1962. Her prøver hun kostymer, frisyre og sminke for det som skulle bli hennes siste film

Men noen dager senere fant filmens produsent Henry Weinstein henne hjemme i sengen, utslått etter en overdose sovetabletter. Legen som undersøkte henne ba om at filmen burde utsettes en måned, men anmodningen ble raskt avslått. Innspillingen skulle dermed bli sterkt preget av Monroes stadige sykefravær.

«Happy Birthday, Mr. President»

Allerede fra første produksjonsdag 23. april ble Cukor tvunget til å filme rundt Monroe, og ved et tilfelle steppet han selv inn for å ta hennes dialog til Dean Martin. De dagene hun dukket opp på settet, var hun ofte tydelig sliten og ukonsentrert. Flere ganger avbrøt hun innspillingen.

Mandag 14. mai stilte Monroe og de neste dagen gikk uten problemer. Så reiste hun til New York for å gjøre det som skulle bli en ikonisk opptreden under president Kennedys bursdagsfeiring i Madison Square Garden.

Da hun møtte opp igjen på mandag, var hun utmattet og ga beskjed om at det ikke skulle tas noen nærbilder av henne.

(Saken fortsetter under)

1961 hadde vært et tøft år for Monroe: hun ble skilt for tredje gang, innlagt på psykiatrisk sykehus og gjennomgikk operasjon på blant annet galleblæren. Her er hun fotografert mens hun slapper av i solen sammen med sin eksmann, baseball-legenden Joe DiMaggio, på Redington Beach i Florida mars 1961. Foto: AP
1961 hadde vært et tøft år for Monroe: hun ble skilt for tredje gang, innlagt på psykiatrisk sykehus og gjennomgikk operasjon på blant annet galleblæren. Her er hun fotografert mens hun slapper av i solen sammen med sin eksmann, baseball-legenden Joe DiMaggio, på Redington Beach i Florida mars 1961. Foto: AP

Innspillingen kom stadig mer på etterskudd, stemningen ble mer og mer anspent og Monroe begynte å miste støtte fra teamet hun var avhengig av. Men alle var villige til å tilgi det som ble omtalt som «uprofesjonell oppførsel» da det lekket ut at hun ville gjøre en nakenscene i svømmebassenget.

Den første nakenscenen på film med en stor amerikansk stjerne i sentrum.

Det var en illusjon av en nakenbading man ville skape, men Monroe gikk litt lenger. De hadde en drakt hun så naken ut i, men etter 2-3 tagninger dro hun den av seg og fortsatte filmingen uten en tråd på kroppen.

Kun et fåtall filmarbeidere fikk lov til å være til stede under filmingen, men Monroe hadde også sørget for fotografer som skulle ta bilder av henne. Hun poserte dristig på bassengkanten og viste verden at hun fremdeles hadde en vakker kropp, at hun fremdeles var Marilyn Monroe.

(Saken fortsetter under)

Dersom filmen hadde blitt utgitt ville Monroe blitt den første etablerte amerikanske skuespillerinnen som hadde vist seg naken på film. Foto: Skjermdump
Dersom filmen hadde blitt utgitt ville Monroe blitt den første etablerte amerikanske skuespillerinnen som hadde vist seg naken på film. Foto: Skjermdump

Optimismen hos Fox økte, scenen var unik og Monroe hadde jobbet en hel uke uten avbrudd. Da hun forlot settet fredag 25. mai virket hun gladere enn på flere uker. Men i løpet av helgen forsvant hun, og ingen hørte et ord fra henne på to dager. Hva som skjedde i løpet av de dagene, er fremdeles et ubesvart spørsmål.

Slutt på tålmodigheten

Mandag 28. mai meldte Monroe sykdomsfravær, og nå var filmen 11 dager forsinket. Dagen etter dukket hun opp, men hun virket ukonsentrert i scenen hvor Dean Martin antyder hun har vært utro med en annen mann som hun var strandet med på øya de fem årene de var der.

Fredag 1. juni fylte Monroe 36 år, og etter bursdagsfesten på settet deltok hun på en veldighetstilstelning for barn med Duchennes muskeldystrofi på Dodger Stadium. Men den kjølige luften ga henne bihulebetennelse, og for 17. gang meldte hun sykefravær.

Det skulle bli dråpen som fikk begeret til å fylle over for Fox. Hun hadde dukket opp kun 13 av 30 innspillingsdager, og filmens budsjett var nå overskredet med én million dollar.

Lee Remick skulle etter planen overta rollen da Marilyn Monroe ble sparket. Her sammen med George Cukor. Foto: Wikimedia
Lee Remick skulle etter planen overta rollen da Marilyn Monroe ble sparket. Her sammen med George Cukor. Foto: Wikimedia

Da Fox’ ledelse hadde et møte 6. juni om Marilyns fremtid, oppfordret Cukor dem til å skifte ut Monroe. Selv tok han kontakt med den beryktede sladrespaltisten Hedda Hopper og serverte henne nyheten at Monroe var ute av filmen og at hennes karriere var over.

To dager etter møtet, ble Marilyn Monroe offisielt oppsagt.

Fox ville redde filmen som hadde kostet dem så dyrt og kontaktet andre skuespillerinner de mente kunne ta Monroes plass. Kim Novak og Shirley MacLaine takket begge nei før Lee Remick overtok rollen. Men da Dean fikk vite hva som var skjedd, leverte han inn sin egen avskjedssøknad. Han sto på sitt: Ingen Marilyn, ingen film.

11. juni fikk alle på settet beskjed om at de var oppsagt, 104 personer i alt. Mange holdt Monroe ansvarlig for det som hadde skjedd. Monroe ble ydmyket, og hun fryktet at karrieren hennes virkelig var et avsluttet kapittel.

Gikk til motangrep

Marilyn Monroe ville slåss og brukte sin seksualitet, makt og berømmelse i kampen mot Fox. Publisiteten var enorm, og bak kulissene kjempet hun side om side med Dean Martin og Cyd Charisse for at filmarbeidet skulle gjenopptas.

Noen uker etter avskjeden innså Fox at de nå hadde kastet millioner av dyrebare dollar ut av vinduet. Dermed gjorde de helomvending og fortalte Monroe at de ville ha henne tilbake.

(Saken fortsetter under)

Regissør George Cukor og Marilyn Monroe smilende på settet til «Something's Got To Give». Forholdet skulle imidlertid surne ganske raskt etter første innspillingsdag. Foto: NTB Scanpix
Regissør George Cukor og Marilyn Monroe smilende på settet til «Something's Got To Give». Forholdet skulle imidlertid surne ganske raskt etter første innspillingsdag. Foto: NTB Scanpix

1. august skrev hun under på en ny millionkontrakt som omfattet to filmer, og resten av «Somethings Got to Give» skulle bli spilt inn snarest mulig. Monroe sørget samtidig for å få kastet ut Cukor og inn kom Jean Negulesco, som i 1953 hadde instruert Monroe med stort hell i «Gift med en millionær».

Men planene om å gjenoppta filmingen opphørte brått da verden om morgenen 5. august våknet til nyheten om at Marilyn Monroe var død, 36 år gammel.

– Først da kan man forstå hvorfor Marilyn dør

Marilyn står i dag som en fascinerende blanding av motsetninger: Hun kunne være både slu og beregnende, men lette fortvilet etter ekte vennskap. Hun ønsket seg inderlig varig forhold, men klarte ikke å få verken kjærlighetsaffærer eller ekteskap til å fungere.

Hun elsket livet, men gjorde utallige selvmordsforsøk. Hun tok aldri noen avsluttende eksamen, men leste hele tiden og kunne samtale med de skarpeste intellektuelle i sin generasjon. Hun ble en legende mens hun levde og er i dag et ikon med udødelig kraft.

(Saken fortsetter under)

Marilyn Monroe ligger gravlagt på Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles' Westwood District. Foto: AP Photo/Reed Saxon
Marilyn Monroe ligger gravlagt på Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles' Westwood District. Foto: AP Photo/Reed Saxon

Feminist, sosial-politisk aktivist og Marilyn-biograf Gloria Steinem har sagt det meget treffende:

– Først når vi ser på henne som et vanlig menneske med gjenkjennelige trekk – sårbarhet, kunstnerdrømmer, fobier og nevroser, forventninger og respekt og kjærlighet – kan man komme inn bak mytene og forstå hvorfor Marilyn dør – og hvorfor hun aldri dør.

Frem fra filmhvelvet

Et år etter Monroes bortgang, var det duket for premiere på en fullført nyinnspilling av «Min favoritthustru» med den nye tittelen «Flytt deg, elskling», med Doris Day, James Garner og Polly Bergen i hovedrollene. Originalopptakene til «Something's Got to Give» lå lenge glemt i 20th Century Fox’ enorme filmhvelv, kun noen få glimt ble vist i enkelte dokumentarer.

Marilyn Monroe ble i 1999 kåret til tidenes sjette største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Foto: NTB Scanpix
Marilyn Monroe ble i 1999 kåret til tidenes sjette største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Foto: NTB Scanpix

I 1999, i samarbeid med Marilyn Monroes dødsbo, ble filmen gjenstand for en massiv restaurering. Ved hjelp av moderne digitalteknologi fikk ni timer med film sin opprinnelige Cinemascope-kvalitet. Gamle manus og notater ble lagt til grunn for et omhyggelig klippearbeid der tilfeldige sekvenser fikk en felles form og hvor man prøvde å følge George Cukor og selskapets tanke.

1. juni 2001, dagen da Marilyn Monroe ville ha fylt 75 år, ble det ferdige resultatet i form av en film på 37 minutter omsider vist for aller første gang i forbindelse med dokumentarfilmen «Marilyn Monroe: The Final Days». Dokumentaren og filmen er senere utgitt på DVD.

«Something's Got to Give» er blitt en film som kunne vært lagd, med en stjerne hvis myte har vokst ut av alle dimensjoner.

VIDEO: I 2001 fikk amerikanske TV-seere for aller første se en 37 minutter lang utgave av det som ble Marilyn Monroes siste filmrolle

Kilder: «Marilyn Monroe: The Final Days» (2001), «Gudinnen» (Anthony Summers, 1986), «Marilyn Monroe: The Personal Archives» (Cindy De La Hoz, 2011), Wikipedia