Ikonet: Rita Hayworth«Kjærlighetsgudinnen» som mistet alt

I film noiren «Gilda» (1946) spiller Rita Hayworth rollen som Gilda, en klassisk, sexy femme fatale.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rødhårede Rita Hayworth var filmstjernen som prydet den første atombomben. Da hun mot slutten av livet forsøkte distansere seg fra myten om Rita, ble hennes egen identitet ubønnhørlig hvisket ut.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I filmen «Gilda» fra 1946 er skuespiller Glenn Ford på hjemmebesøk hos sin arbeidsgiver, casino-eieren Mundson. Sjefen ønsker å introdusere ham for sin nye kone og Ford føres inn mot et soverom hvor en kvinne nynner til en sang. Kvinnen er Gilda, en gammel flamme Ford har et anstrengt forhold til.

Scenen der Gilda kaster opp hodet med sitt bølgende røde hår, smiler mot kamera og svarer med flørtende stemme er for lengst en klassiker. Rollen skulle bekrefte amerikanske Rita Hayworths stilling som verdens største sexsymbol.

Men bak det vakre smilet, finner vi historien om «Kjærlighetsgudinnen» som mistet alt - ikke minst minnet om seg selv.

Smertefull forvandling

12 år gammel danset Margarita Cansino profesjonelt som farens partner på ulike danse-casinoer. Foto: Jose Reyes/Wikimedia
12 år gammel danset Margarita Cansino profesjonelt som farens partner på ulike danse-casinoer. Foto: Jose Reyes/Wikimedia

Rita Hayworth kom til verden som Margarita Carmen Cansino den 17. oktober 1918 i Brooklyn, New York. Hennes amerikanske mor og spanskfødte far jobbet begge som dansere, og innen Margarita var nådd 12 år, var hun selv blitt profesjonell danser.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En kveld Margarita opptrådte på en meksikansk nattklubb, ble hun oppdaget av en talentspeider fra Fox-studioet. Fra 1935 spilte hun i en rekke små filmroller, vanligvis som vakker danserinne. Så ble Fox og 20th Century slått sammen til ett selskap og Margarita ble sagt opp. Hun giftet seg med den 22 år eldre bruktbilselgeren Edward Judson som så at kona hadde talent, og han skaffet henne kontrakt på syv år hos Columbia.

Studiosjef Harry Cohn i Columbia argumenterte med at hun hadde et for middelhavsaktig utseende til at hun kunne hyres til annet enn stereotypiske spanskroller.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dermed gjennomgikk hun en smertefull elektrolysebehandling for å heve hårlinjen og utvide utseendet på pannen. Navnet ble endret og det ravnsvarte håret farget rødbrunt.

Rita Hayworth var født.

Les også: Måtte velge mellom filmkarriere og drømmemannen

Artikkelen fortsetter under annonsen

Prydet den første atombomben

Hennes første virkelige sjanse kom med Howard Hawk's «Only Angels Have Wings» fra 1939. Rollen var liten men sentral, og snart strømmet det inn med fanbrev. Dette fikk Cohn til å se på henne som studioets første offisielle store kontraktsfestede stjerne og viet nå både penger og tid på å bygge henne opp.

Fra begynnelsen av 40-tallet steg Hayworth raskt til glamorøs superstjerne gjennom filmer som «Blood and Sand» der hun spilte uforglemmelig fristerinne. «Cover Girl» (1944) stilte henne overfor Gene Kelly, mens hun i «You Were Never Lovelier» (1942) og «You'll Never Get Rich» (1941) fikk bruk for alle sine danseferdigheter som partneren til Fred Astaire.

– Det var alltid noe reservert ved Fred, noe sjarmerende som ble overført til dansen hans. Hayworths stil var på sin side veldig eksplosiv, og det er derfor jeg mener de virkelig supplerer hverandre, skriver Charlie Reinhart i biografien «Puttin' On the Ritz: Fred Astaire and the Fine Art of Panache».

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Rita Hayworth danser med like legendariske Fred Astaire i en scene fra «You Were Never Lovelier»

Da Life Magazine trykket et bilde av Rita Hayworth der hun sitter på en seng med et forførende blikk, kun ikledd neglisjé, ble det så populært hos amerikanske soldater ved frontene i Stillehavet og i Europa at det ble reprodusert i millioner av eksemplarer. Hun ble verdens første pinup, og bildet prydet den første atombomben som ble sluppet over Bikiniøyene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Arven etter Walt Disney

Våknet opp med Rita

Hayworth viste alltid diskresjon og gjorde aldri noen form for nakenscener på lerretet. Ikke at hun trengte det heller; hennes status som sexsymbol var som meislet inn i marmor og skulle nå enorme høyder med tittelrollen i Charles Vidors film noir-klassiker «Gilda».

Scenen der Hayworth fremfører «Put the Blame on Mame» - sangen ble riktignok dubbet av Anita Ellis - mens hun sensuelt kler av seg den ene hansken, ble regnet for det mest sexy som var vist på filmlerretet til da.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Samtidig var det filmen «Gilda» som virkelig gjorde Hayworth til superstjerne, i slik grad at de to nærmest kom til å fungere som synonymer resten av hennes liv. Selv uttalte hun i ettertid at alle menn hun kjente hadde forelsket seg i Gilda, og våknet opp med Rita.

Les også: Reddet liv ved å endre hårsveisen

Fra filmgeni til åndelig leder

Hayworth var forlengst blitt gitt tilnavnet «Kjærlighetsgudinnen», men hennes eget kjærlighetsliv var preget av å elske-ikke elske og gifte seg for så å skille seg igjen, blant annet med filmgeniet Orson Welles.

Under innspillingen av thrilleren «The Lady From Shanghai» i 1947, hvor Rita sjokkerte alle med å klippe håret og farge det blondt, tok paret ut separasjon. Rita Hayworth var da 29 år gammel.

– Under hele ekteskapet vårt viste han ingen interesse for å etablere et hjem. Da jeg foreslo å kjøpe et hus, fortalte han meg at han ikke ønsket ansvaret som fulgte med. Mr. Welles fortalte meg at han aldri burde ha giftet seg i utgangspunktet, at det forstyrret friheten i hans måte å leve livet på, fortalte hun i et intervju med Spokane Daily Chronicle samme år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Hayworth og Orson Welles i en scene fra «The Lady From Shanghai»

To år senere innledet hun et forhold til playboyen Prins Ali Khan, åndelig overhode for millioner av muslimer og som formelt ennå ikke var skilt fra sin kone.

Forholdet ble møtt av massiv pressedekning og kritikk fra ulike hold. Blant annet oppfordret en britisk avis til full boikott av Hayworths filmer og hevdet at Hollywoods allerede flekkede rykte ville synke til bunnen dersom «denne uansvarlige kvinnen fikk forbli blant stjernene».

Da Hayworth informerte studioet om at hun ikke lenger var tilgjengelig for arbeid, ble hun strøket fortere enn svint. Dermed mistet hun en årlig inntekt på en kvart million dollar som på den tiden var en formue.

Fire år etter at hun giftet seg med Khan, ble de skilt. Hun kom fullstendig blakk tilbake til Columbia og ba pent om å få ny kontrakt. Studiosjef Harry Cohn gav etter, men når man ser filmene hun fikk tildelt i denne perioden, får man inntrykk av at noe av den fordums magien er forsvunnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han var et monster

Hayworths forhold til filmstudioet og til Cohn hadde vært anspent gjennom det meste av karrieren. I 1948 hadde hun opprettet sitt eget produksjonsselskap, The Beckworth Corporation, som sikret henne prosenter av profitten fra filmene sine. Men selskapet ble oppløst i 1955 for å gjøre opp gjeld til Columbia. Den bitre striden vedvarte, og hun hevdet de ikke satset nok penger på filmene hennes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I et intervju med Hallowell i 1968, snakket Hayworth åpent og ærlig om behandlingen hun følte hun var blitt utsatt for av Harry Cohn, som gikk bort i 1958:

– Jeg var under eksklusiv kontrakt, som om de eide meg (...) Jeg tror Harry Cohn fikk installert overvåkingsutstyr i garderoben min. Han var veldig eiesyk overfor meg, han ville ikke at jeg skulle gå ut med noen, ha noen venner. Ingen kan leve på den måten. Så jeg kjempet mot ham (...) Vil du vite hva jeg synes om Harry Cohn? Han var et monster.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Hollywoodstjernen som fikk sitt eget land

(Saken fortsetter under)

Rita Hayworth i en scene fra "Affair in Trinidad" (1952). Foto: AP

I skyggen av ikonet

Etter en ny filmpause som følge av ekteskap og påfølgende skilsmisse, var Hayworth som oftest å se i rutine-filmer og noen europeiske produksjoner. Hun forsøkte seg på en teaterkarriere i 1971 som endte brått ettersom hun ikke husket replikkene. Flere år med sviktende hukommelse og dårlig helse skapte utbredt oppfatning at det skyldtes alkoholmisbruk. Men svaret var langt verre.

I et innlegg delt på Shriver Report i 2010, minnes prinsesse Yasmin Aga Khan hvordan moren gradvis ble stadig mer glemsk, før hun flere år senere ble diagnostisert med Alzheimer:

– Etter hvert som sykdommen utviklet seg, ble hennes forvirring, desorientering og frykt forverret. Hun kunne ikke huske hvilken dag det var, eller til og med navnet på vår president. Panikken hennes økte, og jeg ble overveldet av min egen frykt og følelse av hjelpeløshet og skyld. Det var forferdelig den dagen da vi stod sammen foran et speil, og hun snudde seg til meg og spurte: «Hvem er du?».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Hanne mistet begge foreldrene til Alzheimers

«Hva er det som skjer?»

I 1981 ble hun erklært ute av stand til å ta vare på seg selv, umyndiggjort og datteren Yasmin Aga Khan tok nå vare på henne. Det var på denne tiden det ble allment kjent at den aldrende filmstjernen led av Alzheimers, og Hayworth ble den første berømtheten som fikk diagnosen.

Offentliggjøringen førte til massiv oppmerksomhet rundt Alzheimers som var lite kjent på den tiden, og bidro til å øke offentlig og privat finansiering av forskning på sykdommen.

Prinsesse Yasmin Aga Khan fotografert under et veldedighetarranement i New York, 2005. Foto: AP Photo/Jennifer Graylock
Prinsesse Yasmin Aga Khan fotografert under et veldedighetarranement i New York, 2005. Foto: AP Photo/Jennifer Graylock

– Den gang tenkte jeg: «Hva er det som skjer med henne?». I dag ville hun blitt diagnostisert med Alzheimers sykdom siden hun bare var i 50-årene. Men dette var på 1970-tallet. Vi visste ikke da hva vi vet nå. Svært få mennesker hadde hørt om sykdommen, og ofte ble det feildiagnostisert. Pasienter ble over-medisinert, noen ble til og med sendt til psykiatriske institusjoner, skriver datteren i innlegget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det beste man kunne komme opp med, var at hun led av alkohol-assosiert demens. Hun likte å drikke, men det var ikke så mye, og i dag tror jeg alkohol hjalp henne å takle at hun var i ferd med å miste eget minne og i siste instans også karrieren.

I 1985 ble Rita Hayworth Gala arrangert for første gang som et veldedighetsarrangement for Alzheimer's Association av prinsesse Yasmin Aga Khan til ære for moren. Aga Khan er selv vertinne for en rekke arrangementer og en stor sponsor av Alzheimers-relaterte organisasjoner og et bevissthetsprogram. Per august 2017 har Rita Hayworth Gala samlet inn over 609 millioner kroner.

Rita Hayworth døde 14. mai 1987, 68 år gammel, som en skygge av det evigvarende bildet verden fremdeles har av henne som selve innbegrepet av Hollywoodglamour og kjærlighetsgudinne.

Rita Hayworth ligger begravet på Holy Cross Cemetery i Los Angeles, California.
Rita Hayworth ligger begravet på Holy Cross Cemetery i Los Angeles, California.

Kilder: Wikipedia , IMDB , TCM, «Rita Hayworth - and Men Created a Goddess»(2014),«Rita» (2003) , Alzheimer's Association

Les også: Kjendisjakt blant gravstøtter og mausoleer