Utbruddet i Mount St. Helens: – Det var ingen steder å flykte

Kjæresteparet Venus Dergan (20) og Roald Reitan (19) kunne ikke se selve Mount St. Helens fra der de hadde slått opp teltet sitt ved Toutle-elven, drøye 30 kilometer unna vulkanen. De hadde heller ikke hørt utbruddet, men blitt vekket av den skingrende lyden av evakueringssirener.

Idet Roald går ut av teltet, ser han at elven er på vei opp mot dem. De befinner seg brått midt i veien for det som skal vise seg å være som en massiv tsunami av gjørme, knuste trær og stein.

Fremfor dem ser de en trebro som har holdt tilbake alt av tømmer og avfall som har kommet ned med elven, men den har en sjanse når mengden av gjørmen treffer den. Med hjertet i halsen kaster de seg inn i bilen og smeller igjen dørene for å komme seg unna.

– Før jeg kunne si «Kom deg inn i bilen!» ga brua etter og foldet seg. Alt som hadde samlet seg bak den, raste fremover mot oss , erindrer Reitan i en episode av Smithsonian Channels dokumentarserie «Make It Out Alive» fra 2017.

(Saken fortsetter under)

Igjen og igjen forsøker 19-åringen å vri om tenningsnøkkelen, men bilen vil ikke starte.

Venus, som ikke hadde kommet seg inn i bilen ennå, peker fremover med redsel i blikket.

– Jeg kikket opp og da så jeg brua som kom. Flommen hadde omringet oss, vi var fanget og det var ingen steder vi kunne flykte, minnes Roald Reitan.

Majestetisk trussel

Det mektige og beryktede Mount St. Helens ligger nordvest i USA, nærmere bestemt i det sørlige Washington. Fjellet, som er en del av fjellkjeden Kaskadefjellene, har hatt flere ulike navn opp gjennom historien. Blant annet kalte urbefolkningsstammer det for Louwala-Clough som betyr «rykende eller brennende fjell». I 1792 ble det foretatt et endelig navnebytte og vulkanfjellet ble oppkalt etter den britiske diplomaten Alleyne Fitzherbert som holdt tittelen Baron St. Helens.

Mount St. Helens er en såkalt stratovulkan. Det vil si en kjegleformet vulkan som er blitt formet av seigtflytende lavastrømmer med høyt kiselsyreinnhold, tefra og pyroklastisk materiale. På den norske øya Jan Mayen finner vi en annen stratovulkan, Beerenberg, som samtidig er verdens nordligste aktive vulkan.

(Saken fortsetter under)

Frem til mai 1980 var det mektige fjellet først og fremst kjent som et høytravende og praktfullt syn for alle tilreisende – der det reiste seg mot himmelen med sin snøkledde topp, omkranset av frodige skoger og innbydende innsjøer. Det hadde ikke vært noen utbrudd siden 1857, før dette kjente man til flere mindre utbrudd som hadde funnet sted mellom 1831 og 1857.

Lurte hele byen til å tro at vulkanen hadde utbrudd

LES SAKEN

Trosset advarslene

Årene gikk, folk overså at den sovende kjempen stadig var en aktiv vulkan og flere valgte å bygge seg hus omkring foten av Mount St. Helens. Det hadde imidlertid ikke manglet på varsler om hva som var i gjære i tiden før helvete brøt løs den 18. mai 1980.

Flere forskere hadde strømmet til fjellet etter at et jordskjelv med 4,2 i styrke hadde rystet Mount St. Helens den 20. mars 1980. Syv dager senere blåste en eksplosjon ut et stort hull i fjellet. Fra hullet ble det spydd ut aske og damp i en sky som strakk seg mer enn seks kilometer opp i luften. Samtidig inntraff daglige jordskjelv både i og under fjellet.

(Saken fortsetter under)

I slutten av april hadde den nordlige fjellsiden begynt å bule ut, og den vokste med halvannen meter om dagen. Samtidig hadde de store mengdene med røyk og seismisk aktivitet begynt å minke.

Måneden i forveien hadde frykten for fjellskred ført til at det var blitt innført ordre om evakuering samtidig som alle veier var blitt stengt. Mange tok likevel ikke advarslene på alvor, og da ingenting skjedde noe, begynte huseiere å vende tilbake til sine hjem. Andre kjørte utenom veisperringene for å kunne campe i de flotte skogene, nyte utsikten til det majestetiske fjellet og se på det som skjedde med egne øyne.

– Et utbrudd kan sammenlignes med ødeleggelsene av Pompeii

LES SAKEN

2500 Hiroshima-bomber

18. mai klokken 08.32 var det som om hele verden ble rystet i grunnvollene da vulkanen eksploderte med en styrke lik 2500 Hiroshima-bomber. Smellet da nesten 400 meter av toppen på Mount St. Helens ble sprengt bort, kunne høres mer enn 320 kilometer borte. Aske og varme gasser spys ut av fjellet med en hastighet på 320 kilometer i timen, og strømmer av smeltet isvann og gjørme velter nedover med en fart av opptil 80 kilometer i timen.

Den lenge varslede katastrofen er blitt et dødelig faktum.

Intens varme gjorde slutt på løvet, gjørmeskred raste ned fjellsiden mens de ødela alt på sin vei, og millioner av trær ble blåst over ende i et område på nærmere 140 kvadratkilometer.

(Saken fortsetter under)

Utbruddet slynget ut nesten en kubikkilometer med aske og støv som steg 24 kilometer til værs og dannet en støvsky som førte til askenedfall over store deler av USA, helt til California på vestkysten. Byen Spokane, som ligger mer enn 40 mil fra vulkanen, ble fullstendig mørklagt.

Supervulkaner kan ødelegge verden

LES SAKEN

– Tre ting som gjorde at vi overlevde

For Venus Dergan og Reidar Reitan begynner kampen for å berge livet da gjørmeskredet nærmer seg bilen de sitter i med stor fart. De klarer så vidt å klatre opp på taket da elven som nå er blitt fire ganger så stor, treffer bilen deres og drar den av gårde mens kjæresteparet blir kastet av.

– Det var ingen steder å flykte, forteller Dergan til Portland Monthly i 2017.

– Skredet plukket oss opp mens det brøytet seg vei gjennom trærne. Vi kunne høre hvordan trærne ble slått ned, fortsetter hun.

(Saken fortsetter under)

Da de hopper fra biltaket, lander Reitan på en trestamme mens Dergan forsvinner under overflaten i det sirupstjukke gjørmevannet. Panisk begynner Reitan å padle fremover mens han ser etter kjæresten og til slutt får han øye på Dergan som hadde overlevd mot alle odds.

– Det eneste jeg hadde i hodet mitt, var å klamre meg fast og holde hodet mitt over gjørmevannet. Jeg kunne høre Roald skrike i bakgrunnen mens han skrek at jeg skulle holde fast, og det skremte meg fordi jeg hadde aldri hørt ham skrike slik tidligere , minnes Dergan i «Make It Out Alive: Mount St. Helens».

(Saken fortsetter under)

Reitan klarer til slutt å få tak i henne og trekker henne med seg opp til seg på trestammen han sitter på. De føres en kilometer nedover før de omsider klarer å hoppe fra stamme til stamme for å komme seg i sikkerhet på bredden. Reitan hadde skadet begge knærne, mens Dergan hadde flere åpne sår og var i ferd med å gå inn i sjokk. De ble tvunget til å gå langt før de omsider fikk hjelp.

– Det var bare tre ting som gjorde at vi overlevde: flaks, viljen til å leve og Guds nåde, sier Dergan.

– Når du er 20 år gammel, tror du at du er udødelig og du tenker ikke på din egen dødelighet. Men den dagen fikk vi begge oss en skikkelig smekk i ansiktet i møte med vår egen dødelighet.

Katastrofen i Napolibukten: – Som et mareritt uten like

LES SAKEN

Livet vender tilbake

Utbruddet varte i ni timer og skulle koste 57 mennesker livet. Flere av de som først ble meldt savnet, antas det at mange simpelthen fordampet som følge av den voldsomme heten fra eksplosjonen. Flere mistet livet etter å ha pustet inn den dødelige asken som falt ned fra himmelen. I tillegg døde flere tusen store dyr som hjort, bjørn og elg den dagen, samt hundretusener av smådyr.

Vulkanutbruddet ble samtidig det mest økonomisk ødeleggende utbruddet i USAs historie til dags dato. 200 hjem, 47 broer, 24 kilometer toglinjer og 300 kilometer veier ble rasert. Bare tapet av tømmer alene – som skal ha tilsvart omkring 200.000 eneboliger – ble verdsatt til 500 millioner dollar.

(Saken fortsetter under)

Førti år etter katastrofen har livet vendt tilbake og økosystemer er blitt gjenopprettet i området rundt vulkanfjellet. Ny skog skyter opp, bestanden av hjort og elg har økt så mye at det er blitt tillatt jakt i vernede områder og i sjøene – der tusenvis av døde trær fremdeles flyter på overflaten – kryr det nå av liv.

Selve fjellet fikk en helt annen form som følge av eksplosjonen – da toppen ble blåst bort, «krympet» Mount St. Helens fra 2950 til 2549 meter. I dag er det et enormt krater med en diameter på 1,5 kilometer der den mektige toppen en gang var.

Gruvens hemmeligheter

LES SAKEN

En lykkelig slutt

8. mars 2005 – etter flere mindre røykutslipp og skjelv – inntraff et utbrudd som sendte aske og røyk elleve kilometer til værs. I 2008 begynte det å sive ut damp fra toppen av lavakuppelen. Forskerne anså det som lite sannsynlig at et nytt utbrudd var i emning og etter seks hendelsesfattige måneder ble det erklært at utbruddet var avsluttet.

Mount St. Helens er fremdeles en aktiv vulkan og er i dag et av totalt syv fjell i USA som blir kontinuerlig overvåket for vulkansk aktivitet.

(Saken fortsetter under)

I den ultimate katastrofefilm signert Hollywoods drømmefabrikk, kunne avslutningen på den dramatiske historien om kjæresteparet som overlevde katastrofen servert oss en rørende scene før rulleteksten startet. Det er nesten så vi kan se beskrivelsen for oss i manuskriptet:

«Venus og Reidar omfavner hverandre på elvebredden og deler et episk kyss til lyden av svulmende strengeinstrumenter før de gifter seg og lever lykkelig alle sine dager».

Men virkeligheten er ikke alltid som den vi ser på lerretet.

– Han reddet livet mitt og jeg vil alltid være evig takknemlig – han vil for alltid være en del av livet mitt, forteller Dergan.

– Livene våre gikk i forskjellige retninger, men vi har alltid holdt kontakten.

Kilder: «Make It Out Alive: Mount St. Hellens» (Smithsonian Channel) Monthly Portland , The Columbian , Greelane.com , History , CBS News , Wikimedia

Culloden Moor: Slaget som aldri stilner

LES SAKEN

«Cowboylandet» Svalbard: – En tumleplass for eventyrere og individualister

LES SAKEN

Her får grizzlyen leve i fred

LES SAKEN

Hvem var «sekstiåtterne»?

LES SAKEN