Culloden Moor: Slaget som aldri stilner

Skottland har så mange hjemsøkte steder, bygninger og landemerker at det kan være vanskelig å vite hvor du skal begynne dersom du er på utkikk etter reisemål med en historie innhyllet i dramatikk og overtro. Men et forslag er å ta turen til Culloden Moor, tre kilometer sør for landsbyen Culloden i regionen Highland, nær Inverness.

I dag er dette et fredelig og frodig landskap der det hviler en slags egen ro. Men 16. april 1746 ble denne delen av det skotske høylandet åsted for det som skulle bli det siste feltslaget utkjempet på britisk jord. En blodig kamp som varte mindre enn en time og kostet omkring 1500 menn livet.

Siden den gang skal de lokale innbyggerne ha levd i frykt for de dødes hærer som hvert år den 16. april etter sigende kommer tilbake for å kjempe mot hverandre.

Kampen om den britiske tronen

Slaget ved Culloden skulle komme til å stå mellom de jakobittiske styrkene og de lojalistiske troppene der det overhengende målet var den britiske tronen. Jakobittene ønsket å styrte Huset Hannover for å gjeninnsette Huset Stuart etter den engelske revolusjonen. Den jakobittiske hæren var støttet av Kongedømmet Frankrike, ble ledet av prins Charles Edward Stuart og besto av skotske høylendere, lavlandsskotter og en liten utbrytergruppe av engelske soldater.

Siden november 1745 hadde jakobitthæren gjort vellykket felttog sørover etter å ha sikret seg god kontroll over Skottland. Byer som Carlisle og Manchester var falt, nå var neste stopp London. Men etter hvert som de hadde kommet sørover, var prinsens hær begynt å smuldre opp som følge av minkende oppslutning. Dermed vendte de om og dro opp i retning Inverness der de holdt base gjennom vinteren.

(Saken fortsetter under)

Jakobittenes etterretning sviktet dem, og den 14. april 1746 sto den engelske Hertugen av Cumberland, kong Georg IIs yngste sønn, med sine overlegne styrker like utenfor Inverness. To dager var det duket for slag, der jakobittene raskt skulle vise seg sjanseløse med sitt rustne artilleri og en sterkt redusert hær bestående av krigsslitne, utsultede og demoraliserte menn.

Hoia Baciu-skogen: Romanias svar på Bermudatrianglet

LES SAKEN

Rapporter om skremmende syner

Blodbadet varte under en time, og som ved et under klarte Charles Edward Stuart å slippe unna med livet i behold. Andre var ikke like heldige:

Mellom 1500 og 2000 jakobitter ble drept eller skadet i løpet av det korte slaget. Regjeringsstyrkenes tap var til sammenlikning 50 døde og 259 skadde.

I dag er Culloden blitt Skottlands nest mest populære historiske reisemål, kun Edinburgh Castle trekker flere besøkende. De mange turmulighetene i nærområdet er meget ettertraktet, men desto flere kommer hit nettopp på grunn av stedets blodige historie. Og antallet besøkende har steget ytterligere de senere år som følge av TV-serien «Outlander» der slaget skulle få en sentral rolle.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Scene fra slaget ved Culloden Moor, slik det fremstår i TV-serien «Outlander»

Det er blitt reist et minnesmerke over de falne, og rundt om i landskapet kan man se små gravstener som markerer hvor skotske klansherrer ligger begravet. Men de døde har aldri funnet ro, hevder overtroen. Ifølge The Sun skal lokalbefolkningen leve i frykt for «jubileumsspøkelsene» som hvert år den 16. april skal reise seg og dukker opp fra tomme intet for å utkjempe slaget til evig tid.

(Saken fortsetter under)

Det rapporteres at folk har hørt lyden av krigsskrik, andre hevder de har hørt lyden av sverd som slås mot hverandre.

Visit Scotland forteller at besøkende har sett skremmende syner av spøkelsessoldater som viser seg ved gravsteinene som titter frem fra landskapet. Opp gjennom tidene er det observert en kiltkledd mann som vandrer i området mens han mumler ordet «beseiret». Det er blitt sett en mann som har ligget skadet på bakken, andre hevder de har sett døde jakobitter dekket av pledd med skotske klanmønstre.

Spøkelsesøya Hashima: «Krigsskipet» som ble glemt

LES SAKEN

Ble vekket om natten

Et annet guffent særtrekk ved Culloden Moor, er at det sies at fuglene aldri synger i området der gravhaugene ligger spredt utover. Flere mener fuglenes taushet skyldes at de ønsker å unngå å pådra seg de dødes vrede.

(Saken fortsetter under)

I 2014 henviste Spooky Isles i en artikkel til en ansatt ved National Trust for Scotland som fortalte om en kvinne som hadde kommet innom. Kvinnen var godt kjent med slaget, og nå var hun kommet for å studere gamle kart som kanskje kunne gi henne svaret på noe hun hadde lurt på i flere år.

Kart ble hentet frem og kvinnen fryste til da hun så at huset hennes lå i et område der det viste seg at jakobitterhæren hadde marsjert gjennom i nattens mulm og mørke, underveis mot sin blodige skjebne på Culloden Moor.

Hun fortalte så at hun fem ganger i løpet av de siste ti årene var blitt vekket midt på natten av lydene av marsjerende soldater. Hver gang hadde hun sett ut av vinduet, men hun kunne ikke se noe.

(Saken fortsetter under)

Det er ikke bare lokale innbyggere og enkelte besøkende som mener det er mer ved Culloden enn et blodig historisk slag og vakre enger. Forfatteren bak TV-serien «Outlander», Diana Gabaldon, hevder hardnakket at de døde går igjen på Culloden.

– Jeg har vandret på mange historiske slagmarker. De fleste er ikke hjemsøkt – men det er Culloden, har Gabaldon uttalt i et TV-intervju med BBC.

– Uten å være metafysisk så var det som om jeg kunne føle alle menneskene som er der. Men jeg kan ikke snakke om dem, ellers vil jeg komme til å gråte.

Doodletown er død, men kirkegårdene vokser fremdeles

LES SAKEN

Isla De Las Muñecas: Øya med de hviskende dukkene

LES SAKEN

Karni Mata: De svarte rottenes hellige tempel

LES SAKEN