La oss kikke på et par andre tall, BaneNor

Da jeg skrev kommentaren «Det er klin umulig å stole på at toget går» i september, var bakteppet brutalt konkret: Alle tog som skulle passere Drammen ble innstilt tre uker lenger enn planlagt, rett etter seks uker med planlagt stans på Vestfoldbanen. 

I dag kom den nye fasiten i hele 2025: 87,6 prosent punktlighet, opp fra 86,1 året før, men fortsatt under målet på 90 prosent.

Det er en forbedring. Men hvis målet er å gjenreise tillit, er det verdt å se på hva BaneNOR faktisk måler – og hva som fortsatt faller mellom stolene.

Bane Nor: Hvert femte tog forsinket i rushtiden i 2025

nyheter

«I rute» betyr «innen 3:59»

Punktlighet betyr andelen tog som ankommer endestasjon (og Oslo S) innen 03:59. For langdistansetog, grensekryssende tog og godstog er terskelen 05:59.

Definisjonen er legitim – og standardisert. Men den forklarer også hvorfor det kan oppstå et gap mellom «bedre tall» og «bedre hverdag»: 

Du kan være statistisk punktlig og likevel miste en korrespondanse, komme for sent til et møte – eller tape mest tid akkurat der konsekvensene er størst.

6 av 100 tog er innstilt

I den forrige kommentaren pekte jeg på regularitet: hvor mange planlagte avganger som faktisk gjennomføres uten å bli helt eller delvis innstilt.

I 2025 oppgir BaneNOR 93,7 prosent regularitet for persontog. Det betyr at rundt 6,3 prosent av persontogene var helt eller delvis innstilt – i praksis omtrent samme nivå som i 2024.

To presiseringer er viktige her:

• Punktlighet måles på tog som faktisk ankommer – og internasjonale sammenlikninger viser at andre land kan velge å inkludere innstilte tog i punktlighetsberegningen, noe som understreker at innstillinger og punktlighet ikke alltid “snakker” sammen i ett tall. 

• Innstillinger knyttet til planlagt arbeid inngår ikke i regulariteten.

Dermed kan «bedre punktlighet» og «stabil regularitet» sameksistere med en reisehverdag som fortsatt oppleves uforutsigbar – spesielt når planlagte arbeider sklir ut.

Rushen: 78,8 prosent punktlighet

Hvis du vil forstå hvorfor pendlere fortsatt ikke tør å stole på toget, ligger mye av svaret i variasjonen gjennom døgnet. I 2025 var punktligheten for persontog 78,8 prosent i rush, mot 89,1 prosent utenom rush. I 2024 var tallene 77,2 i rush og 87,7 utenom rush.

Altså: en liten bedring i rush fra 2024 til 2025 – men fortsatt et gap på litt over ti prosentpoeng. BaneNor sier selv at forskjellen mellom rush og utenom rush aldri har vært så stor som de siste par årene.

Det er i rushen pendleren er avhengig av et liv på skinner. Det er i rushen barnehagehenting og arbeidsstart faktisk har konsekvenser. Og det er i rushen små avvik blir store, fordi alt er tettpakket.

BaneNor peker på en enkel mekanisme: Tett trafikk i rushtida øker risikoen for at feil og forsinkelser forplanter seg – i et nett der rundt 90 prosent fortsatt er enkeltspor med få forbikjøringsmuligheter. 

Forklaringen er enkel å forstå. Men det gjør også at den store utfordringen blir stående: Vi har bygd et system der de timene flest er avhengige av det, er de timene systemet tåler minst.

Sammensatt forklaring

BaneNor viser til justeringer i ruteplanen, mer vedlikehold, bedre vinterberedskap, flere dobbeltspor – og at de har brukt 1 milliard kroner på klimatiltak for å ruste jernbanen mot mer ekstremvær. De peker også på konkrete grep på Østlandet, som oppgradering av Hovedbanen, utskiftning av sporveksler og fornyelse av strømforsyning til signalanlegget på Oslo S og i Oslotunnelen.

Dette toget forsinker all trafikk på Østlandet

nyheter

BaneNor beskriver et vedlikeholdsetterslep på rundt 32 milliarder kroner, og forventer at etterslepet vil øke fordi flere tog sliter raskere på infrastrukturen.

Samtidig: I 2025 ble det kjørt rundt 475.000 persontog, mot 400.000 bare to år tidligere.

Kort fortalt: Vi forsøker å kjøre stadig mer trafikk på et nett som fortsatt er sårbart, gammelt og fullt av flaskehalser.

Les også: Disse togstrekningene blir stengt i 2026

Tillit krever et ærlig regnskap

BaneNor sier «trenden peker i riktig retning». Det kan godt være riktig, målt i prosentpoeng.

Men for passasjeren handler dette mindre om årssnitt og mer om daglig sannsynlighet: 

Hvor stor er sjansen for at reisen i rushtiden faktisk lar seg gjennomføre som planlagt? 

Når punktligheten i rush er 78,8 prosent, og rundt 6,3 prosent av persontogene blir helt eller delvis innstilt, er det ikke rart at folk bygger hverdagen rundt en mental «plan B». 

Derfor står den gamle etterlysningen seg: Et samlet nøkkeltall som viser hele virkeligheten passasjeren møter – punktlighet, regularitet og planlagte innstillinger. I 2025 sa BaneNor til ABC Nyheter at de forsøkte å komme fram til et slikt månedlig tall. 

Det trengs.

For det er i transparensen tilliten ligger. Ikke i hvor pent snittet blir, men i hvor komplett regnskapet er – og hvor tydelig forbedringene merkes akkurat når flest er avhengige av dem.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.