Dette toget forsinker all trafikk på Østlandet

Det blir umulig å nå punktlighetsmålene uten å ha full kontroll på denne ruta, bekrefter Bane Nor.

Linje L1 har lav punktlighet, og blokkerer for andre tog i Oslo-området.
Svein-Erik Hole Transition editor
Publisert Sist oppdatert

Det er en kjent sak at norske tog sliter med punktligheten. Det færre vet, er at rundt en fjerdedel av all punktlighet er avhengig av de to togstrekningene L1 (Spikkestad–Asker–Oslo S–Lillestrøm) og L2 (Stabekk–Oslo S–Ski). 

– Uten god punktlighet på disse rutene er det ikke mulig å nå vårt totale punktlighetsmål på 90 prosent, bekrefter Roger Wold overfor ABC Nyheter. 

Han er leder for punktlighet og analyse i Bane Nor.

Og i øyeblikket er resultatene langt under pari. I rushtiden klokka 8 om morgenen har L1 hittil i år en punktlighet på 72,7 prosent, og klokka 16 bare 70,7 prosent. I rushtiden er det både flere tog og flere reisende som gjør at oppholdstidene på stasjonene øker, samt at forsinkelser lettere forplanter seg til andre tog på grunn av togtettheten.

L1 og L2 er nå de store smertepunktene i norsk jernbane-logistikk. Også Jernbanedirektoratet bekrefter at lokaltogene L1 og L2 er viktigst for punktligheten på Østlandet.

Verre og verre år for år

Roger Wold forklarer:

– Jernbane-nettet er veldig sårbart, spesielt for alle avganger som går gjennom Oslotunnelen. I de travleste timene går det et tog her nesten annethvert minutt, og selv en forsinkelse på 30-40 sekunder kan få betydelige følger. Da er det ikke mulig å få neste tog i rute, sier han.

L1 har fire avganger i timen. Når toget er forsinket, forplanter det seg til alle avgangene bak, og kan ikke justeres før det er et opphold i i planen.

Derfor styrer L1 punktligheten på Østlandet

  • Hjertelinje gjennom Oslo: L1 går Spikkestad–Asker–Oslo S–Lillestrøm, tvers gjennom Oslotunnelen og de mest trafikkerte stasjonene i landet.

  • Høy frekvens: I rushtiden går lokaltog på L1 hvert kvarter mellom Lillestrøm og Oslo. Små forsinkelser sprer seg derfor raskt til togene bak. 

  • Mest kritiske lokaltog: Jernbanedirektoratet og Vy beskriver lokaltogene på L1 og L2 som «de viktigste vi har med tanke på punktligheten», fordi de frakter flest pendlere og har høyest frekvens.

  • Oslo som flaskehals: Bane NOR peker på at nesten all togtrafikk må via Oslo S, og at Oslo-området er en flaskehals. Forsinkelser på L1 kan derfor gi store følgefeil i hele landet.

  • Store investeringer: Regjeringen og Jernbanedirektoratet prioriterer nye, større lokaltog og ombygging av stasjoner spesielt på L1 og deler av L2, nettopp for å øke kapasitet og bedre punktligheten.

– L1 har stram ruteplan som er vanskelig å holde, og i rushtiden går det veldig ofte galt, sier Wold.

Trenden har vært nedadgående. Så langt i år har total punktlighet for ruten vært 84,6 prosent. I 2024 var den på 84,0 og i 2023 88,8 prosent. Før 2019 lå punktligheten over 90 prosent hvert år.

Ikke tilpasset veksten

– Årsakene er sammensatte. Norsk jernbane har hatt en voldsom vekst i antall passasjerer, med en økning på over 40 prosent siden 2010. Det tar lenger tid å få flere folk om bord, og togsettene er i stor grad de samme som før. De er ikke optimalisert for større folkemengder. Oppholdstiden på stasjonene er heller ikke tilpasset veksten, og vi har noen spesielle utfordringer på Lillestrøm, hvor tog kommer i konflikt med hverandre og må vente ved mindre forsinkelser. For å løse opp i dette må deler av Lillestrøm stasjon bygges om, og dette er ikke løst på kort sikt. Det ligger imidlertid i de langsiktige planene for stasjonen, innleder Wold.

I tillegg er det betydelig bindinger i ruteplanen, som gjør logistikken komplisert.

L1 er veldig ofte forsinket i rushtiden.

– Folk spør om vi ikke bare kan legge til to minutter på L1-ruta for å sikre bedre margin, men da må også alle tog bak L1 legge til to minutter. For å få til det må man justere alle rutene på de enkeltsporede strekningene i østlandsområdet. Da vil ikke kryssingsmønsteret på strekningene gå opp lenger, og kjøretidene forlenges, som igjen gjør at togene ikke rekker snutidene ved endestasjonene. Dette er en enorm logistikkutfordring, og krever en omstrukturering av hele grunnrutemodellen. Dette arbeider man med i forbindelse med integreringen av Flytoget.

Roger Wold legger ikke skjul på at svakheter i infrastrukturen har bidratt til lav punktlighet. Men han holder fast på logistikken er største utfordring.

– Det er et folkekrav å kjøre så mange tog som mulig, og stoppe på flest mulige stasjoner. Det ønsker selvfølgelig alle vi som jobber med jernbanen også, men vi har et system som er innfløkt og sårbart, sier han.

Gamle togsett

Vy har også litt å gå på. Kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby uttaler til ABC Nyheter:

– Togsettene er gamle og feil oppstår dermed hyppigere enn på de nyere togene. Dette påvirker både punktligheten og kapasiteten (antall dobbeltsett) på L1. Det blir nå gjennomført en rekke oppgraderingsarbeider for å heve driftsstabiliteten på disse togene. 

Jernbanedirektoratet slår fast at flere togsett har overskredet teknisk/økonomisk levealder, og at dette gir driftsproblemer.

– Nye lokaltog er bestilt og vil bli levert de kommende årene. Dette vil påvirke både punktlighet og kapasitet på L1 positivt, poengterer Lundeby.

For eksempel kan høyere akselerasjon og bredere inngangspartier motvirke forsinkelser.

Etterlyser kulturendring

Bane Nors punktlighetssjef Roger Wold mener at hele kulturen rundt punktlighet krever økt fokus  og samarbeid på tvers av Bane Nor, Norske Tog og selskapene som kjører togene.

– Hvis for eksempel en konduktør velger å vente i 30 sekunder på en passasjer som løper etter toget i rushtiden, har vi det gående med følgeforsinkelser. Hvert sekund teller for å få dette til å gå rundt, poengterer han.

samferdsel banenor vy tog