Forsinkelser er Vys minste problem

En togpendler har tre grunnleggende behov: Et tog som kommer, helst i tide. En sitteplass. Og mobilnett som fungerer.

Men vi kan sjelden rope bingo. 

Reisen som kunne vært effektiv arbeidstid, blir i stedet en øvelse i venting, ståing og irritasjon.

Den norske jernbanen er ikke utviklet for folk som vil jobbe.

Over 8000 timer på skinner

Jeg bruker rundt to timer på toget hver dag. Etter 18 år som pendler blir regnestykket brutalt.

To timer om dagen, 230 arbeidsdager i året, i 18 år, blir 8280 timer på tog. Det er 345 døgn. Over 1100 arbeidsdager. Eller nesten fem arbeidsår.

Hvis tiden kan utnyttes effektivt, er pendling med tog et overlegent valg. Toget kan, i motsetning til en bil, fungere som et kontor.

Men da må faktisk det grunnleggende fungere.

Dekningen som aldri kommer

For 13 år siden skrev jeg om den elendige mobildekningen på tog. Den gangen var svaret at tiltak var på gang. Aktørene jobbet med saken. Løsninger skulle komme.

Nå er vi her igjen.

Tønsbergs Blad intervjuet nylig pendleren Eiler R. Støtvig. Han beskriver pendlernes hverdag veldig gjenkjennelig: Mye av reisen går med til å vente på dekning. Det han prøver å gjøre på toget, kan gjøres på en tidel av tiden når han faktisk har nett. Men det har han sjeldnere enn før.

Dermed blir en stor del av arbeidsdagen ineffektiv.

Når nettet faller ut, faller også mye av togets samfunnsøkonomiske verdi bort.

Og løsningene krever ikke banebrytende teknologi. Andre land får det til. 

I Norge virker mobildekning fortsatt som en salderingspost for de altfor mange involverte aktørene.

Nye tunneler, gamle unnskyldninger

Teknisk Ukeblad skrev for noen uker siden at nær 700 norske togtunneler fortsatt mangler mobildekning for passasjerer.

Ifølge Bane Nor er det bygget mobil- og internettinfrastruktur i 40 tunneler, men flere mangler fortsatt dekning fordi operatørene ikke har koblet seg på. For den nye Drammenstunnelen mangler det fortsatt avtale om signalformidling og installasjon av operatørenes eget utstyr.

I eldre tunneler er teknologien utdatert og underdimensjonert. Når togene fylles opp, kollapser nettet.

Hvordan kan mobildekning være noe som kommer i siste rekke i 2026?

Hvordan kan en ny tunnel åpnes uten at avtalene med mobiloperatørene er på plass?

Hvorfor er det så vanskelig for Frp å si rasisme?

Det er vanskelig å forstå for alle som ikke har hodet dypt inne i jernbanebyråkratiet.

Når toget går, må folk stå

I en tidligere kommentar på ABC Nyheter skrev jeg at det er klin umulig å stole på at toget går. Det står jeg ved.

Men den siste tiden har det vært et større problem at det ikke er plass til menneskene som skal bruke det.

Årsaken er sammensatt.

Flere reiser med tog. SSB registrerte 81,9 millioner togpassasjerer i Norge i 2024, nesten 31 prosent flere enn i 2012. Bane Nor melder at kapasiteten er sprengt på flere strekninger, og at rundt 850 tog passerer Oslotunnelens to spor hvert døgn.

Så kommer alt det andre: Nye tog er forsinket. Gamle togsett krever mer vedlikehold. Verkstedkapasiteten er presset.

Det skal lite til før kapasiteten sprekker.

Halve tog

Vy har i en periode kjørt med fem vogner i stedet for ti på Vestfoldbanen. Resultatet har vært ståplasser allerede fra Sandefjord, før hovedmassen av pendlerne i det hele tatt har kommet på toget.

Stortingsrepresentant Erlend Larsen sier til Tønsbergs Blad at mange i Vestfold bruker 15–20 timer i uka på arbeidsreiser, og at det ikke er anstendig å stå så mye.

Et vanlig Type 74-regiontog har 240 sitteplasser. Et dobbeltsett gir dermed om lag 480 sitteplasser. Når et tog som burde gått med dobbeltsett, i stedet går med enkeltsett, forsvinner altså rundt 240 sitteplasser på én avgang.

Hvor ble det av Høyre?

Det er ikke en bagatell. Det er forskjellen på et tog der folk kan bruke reisen til noe fornuftig, og et tog der folk står tettpakket i ti mil.

Tirsdag etter pinse besvimte tre-fire personer på et overfylt tog fra Tønsberg. Også dette toget kjørte med ett togsett med fem vogner, i stedet for dobbelt togsett med ti.

Vy sier at togene er laget for å tåle seks personer per kvadratmeter.

Seks personer per kvadratmeter!

Det kan godt hende toget tåler det. Men gjør menneskene det?

Jeg skulle gjerne sett den som klarer å jobbe på 0,166 kvadratmeter.

Flere seter er ikke alltid bedre

Svaret fra de involverte partene er ofte at nye tog og bedre rutemodell er på vei. Og togselskapene snakker med mobiloperatørene, skal vi vite. Ja, det kommer forbedringer. Og det er bra.

Men innføringen av flere tog mellom Tønsberg og Oslo-regionen er utsatt.

Også i de planlagte nye togene er det grunn til å følge med på arbeidsforholdene. 

I den planlagte modellen får noen avganger fire seter i bredden og klappbord. Andre avganger får fem seter i bredden for å gi plass til flere.

Flere sitteplasser er bra. Men for pendlere som skal sitte lenge og jobbe underveis, kan tettere seteløsning bety mindre skulderplass, mindre arbeidsflate og dårligere mulighet til å åpne PC-en.

Det handler om samfunnsøkonomi

Jernbanedirektoratet oppgir at det er 734.000 reiser årlig mellom Tønsberg og Oslo-området. Det utgjør 23 prosent av alle reiser på Vestfoldbanen, hvilket betyr at Vestfoldbanen samlet ligger på rundt 3,2 millioner reiser i året.

Et monster er ute av kontroll

Fordelt på 250 arbeidsdager tilsvarer det i underkant av 13.000 enkeltreiser per arbeidsdag. Hvis 30 minutter av hver reise blir uproduktiv tid – fordi folk står, mangler nett eller ikke får gjort det de skulle – snakker vi om over 6000 tapte timer per arbeidsdag.

Det tilsvarer mer enn 800 normale arbeidsdager. Hver dag. Og da har vi fortsatt regnet forsiktig.

Togtilbudet er per i dag samfunnsøkonomisk uansvarlig.

Og vi kan ikke lenger godta svar om at «vi ser på det». Det har de sagt i 13 år.

Nå trengs ansvarlige ledere som eier problemet fra start til mål – og et system som faktisk klarer å lande tiltak.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.