EU-debatt i skvis mellom eliter og populister

– Det er pinlig at Norge ikke for lengst er blitt medlem av EU. Dermed risikerer Norge ved å isolere seg, å  stille seg på feil side av historien.

Intet mindre fikk redaktør Christian Jensen i den danske storavisen Politiken seg til å si, da de nordiske ministrene i en samsending med kringkastingene i de nordiske landene, debatterte Nordens svar i en urolig verden. Jensen var nisse på lasset.

Smak på den. Uten medlemskap i EU er eneste alternativ å isolere seg!

En omvendt versjon av avistittelen som skal ha stått i engelske Times i forrige århundre: Tåke i kanalen. Kontinentet isolert.

Jensens formulering ble for drøy selv for EU-glade Jens Stoltenberg, som var Norges representant ved evenementet:

«Det er lenge siden vi dro til kongen i København for å høre hva vi skulle gjøre. Det er det norske folk som bestemmer i Norge», sa han.

EU må da være interessert i samarbeid?

Ja, redaktør Jensen er ikke alene om å mene at verdenssituasjonen med krig i Ukraina og en ustabil Trump bør samle alle europeiske land i EU. 

Det er det mange som hevder også i den norske EU-debatten som pågår for fulle mugger, trass i EU-tilhengeres klagerop om at «vi må få en EU-debatt».

2025: Krig kontra sameksistens Er Europas skjebne dømt til å gjenta 1994?

Motspørsmålet er om samarbeid om sikkerhet ikke lar seg gjøre mellom EU og naboland i strebenen for europeisk sikkerhet. Og ikke minst:

Krever tidas traurige verdenssituasjon at land som ønsker å beholde sitt nasjonale, parlamentariske demokrati, må utvanne det til fordel for å bli regjert fra EU?

For meg er det er vanskelig å tenke seg at EU vil motsette seg nødvendig samarbeid med naboland om sikkerhet, siden også de tar sikkerhets-situasjonen på alvor.  

Andre vil hevde at det slett ikke er mulig. 

Vekk med folkemeningen

Jens Stoltenberg slo altså fast at det er det norske folk som bestemmer i Norge. 

Men redaktør Christian Jensen hadde mer på hjertet: At folket skulle blande seg inn i spørsmålet om EU-medlemskap, må ikke skje. I så fall er det en unnlatelsessynd fra politikernes side. 

Jensen innser at det er risikabelt å utlyse en tredje folkeavstemning om norsk EU-medlemskap for da kan det igjen bli flertall imot. 

Men, skriver han i en kronikk i Aftenposten – truslene fra Russland og sviket fra USA stiller Norge i en helt ny situasjon der det ikke hjelper å levere gårsdagens svar på morgendagens utfordringer.

Og «gårsdagens svar» er ifølge den danske elitist, å lytte til folket. 

Brakte oss inn i usikkerhet og smerte

Hva har vi politikerne våre til? Å følge folket, eller sørge for at folket følger dem? spør Jensen retorisk.

Nei hva har vi folket til, så lenge vi har danske redaktører og norske politikere?

Elitens syn på folket

Her hjemme kom også professor Janne Haaland Matlary på banen i DN i slutten av mai, med budskapet at folkeavstemning om EU er en uting. I vårt representative demokrati har vi valgt våre politikere til å regjere for oss. 

Og folk er ikke i stand til å ta stilling til et så komplisert spørsmål som EU-medlemskap, konstaterer statsviteren.

For så å legge til at systemet hun vil ha Norge inn i, er så komplisert at ikke engang hun som tok doktorgrad om Europakommisjonens makt, og forsket på EU i mange år, er i stand til å lese en EU-traktat. 

Hvor mange av våre folkevalgte tror hun er bedre egnet til det?

Og hva med det hun ikke nevner, EU-domstolens utallige avgjørelser som i ett kjør legger nye rammer for nasjonenes og politikernes spillerom? 

Folkesuverenitet – nei takk?

Som samfunnsviter og forfatter Glenn-Rudi Skjønberg påpeker i ABC Nyheter:

Dersom velgerne ikke anses kompetente nok til å ta stilling til EU-medlemskap, oppstår et nærliggende spørsmål:

Hvorfor skulle de da være kompetente nok til å velge representanter på bakgrunn av synet på EU? Argumentet rammer i så fall ikke bare folkeavstemninger, men selve premisset for representativt demokrati.

Nettopp. 

Argumentasjonen fra elite-hold om at politikerne må få Norge inn i EU uten at befolkningen får si sitt, er logisk. For med EUs beslutnings-struktur kommer de et langt skritt i å nå sitt mål om å frita folket fra innflytelse. Befolkningen – du og jeg – har jo ikke nubb-sjans til å sette seg inn i saker.

Et nytt jafs av norsk selvstyre

I motsetning til dette, har prinsippet om folkesuverenitet vært gjeldende til nå. Det er en idé som ifølge SNL går ut på at all legitim statsmyndighet utgår fra folket. Ideen oppfattes gjerne i vår tid slik at utøvelsen av myndighet skal skje med utgangspunkt i en folkevalgt nasjonalforsamling, eller med andre ord at folket skal styre staten og samfunnet i et demokrati. 

I EU flyttes mye makt (enda mer enn i EØS-avtalen) til en komplisert hybrid-løsning som gjør at store deler av Europa svekker det nasjonale, parlamentariske demokratiet som vi er vant til. Som fra før er svekket av sterke kapitalkrefter.

Den norske populismen

Elitenes beskrivelse av sine politiske motstandere er titt og ofte begrepet «populister», som riktignok har mange tolkninger, men hos dem ikke er hyggelig ment. Husk også Hillary Clintons karakteristikk av Trump-velgere i 2016-valgkampen  som basket of deplorables (en kurv med forkastelige mennesker).

Heldigvis finnes flere syn på populister. Selve ordet springer jo ut av latin, populus, som betyr «folk».

Svaret er EU-medlemsskap, ikke å tre ut av EØS-avtalen, Vedum!

Samfunnsforskeren Rune Slagstad, som er professor emeritus og en av Norges ledende intellektuelle, tok i et foredrag på Wonderful World-festivalen i mai for seg «populismen i våre hjerter».

Han påpekte at en retning av populisme fremmer illiberale samfunn, mens den norske varianten har vært av et annet kaliber: 

Norsk populisme er en historie om norsk utakt. Den folkelige opposisjonen mot embetsmannseliten førte i 1884 til et gjennombrudd for en parlamentarisk flerpartistat. Norsk venstrepopulisme, anført av Johan Sverdrup og hans Venstre-parti, forble demokratisk og pluralistisk.

Norsk venstrepopulisme fikk ifølge Slagstad sitt klimaks nettopp i motstanden mot EF/EU i 1972/1994, karakteristisk nok begrunnet i Brussels «demokratiske underskudd».

«Men selv om de vant i 1972 og 1994, ble ikke deres linje ført videre. Det var taperne fra EU-striden som beholdt makta,» konstaterer Slagstad i et intervju i Klassekampen. 

Så hva nå – når det til og med er oppstått elitistisk motstand mot at folket i det hele tatt har noe det skulle ha sagt?

Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans artikler her

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.