Stortinget i ferd med å gi EØS et nytt jafs av norsk selvstyre

Det stortingsflertallet etter alt å dømme vedtar kommende tirsdag, heter prosedyreforordningen i EUs språkdrakt. Og er noe vi som EØS-medlemmer er forpliktet til å innføre. Hvis ikke Stortinget ser at det her går en grense for hva Grunnloven tillater av myndighetsoverføring til utenlandske organer, da.

Noe EU har all grunn til å trekke på smilebåndet av. 

Vel vitende om at stortingflertallet og Høyesterett har lagt opp til en praksis der de definerer hvert enkelt vedtak om overføring av makt til Brussel, som «lite inngripende». Selv om Grunnloven ikke har åpnet for å overføre «lite inngripende» makt heller, har lovfortolkerne sagt at det er i orden. 

Ikke hopp av her!

Før jeg kommer til selve saken, vil jeg nevne et nettbasert verktøy vi skrivende har, en målestokk som heter «LIX». Den viser hvor lesbar en artikkel er. Jo høyere LIX, desto større sjanse for at du som leser hopper av og ikke gidder mer. 

«Prosedyreforordningen» er et slikt ord som får LIX til å hoppe i taket. Noe som gjør at få får lyst til å les mer, om noen skulle finne på å skrive om den. Og så kan myndighetene i fred for debatt bare fortsette sin gjøren og laden. 

Kanskje du skal gjøre et unntak denne gangen?

Denne følsomme saken har, stort sett uten oppmerksomhet inntil de siste dagene, versert i regjeringskontorene helt siden daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i 2018 gikk inn for å innfri kravet om å gi EU denne makten. 

Jeg har ikke sett at nåværende politisk redaktør Torbjørn Røe Isaksen i E24 har omtalt saken når den nå kommer i mål, heller. 

For en smell for Norge!

Underveis har imidlertid både NHO og LO støttet ønsket om å innføre prosedyreforordningen.

«Dette vil bidra til å sikre norske bedrifter like konkurransevilkår som sine europeiske konkurrenter på det indre marked», skrev daværende LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik.

I Stortingets høring nå kom det innspill kun fra NHO og Nei til EU. Sistnevnte er sterkt kritisk til det som er i ferd med å skje. 

ESA får makt i EUs absurditeter

For nå skjer det. Formålet med prosedyreforordningen, som ordrett må innføres i norsk lovverk, er å kontrollere og forhindre statsstøtte, som med visse unntak er forbudt i EU – og dermed i Norge som følge av EØS-avtalen.

Det vil blant annet innebære noe Grunnloven i prinsippet setter forbud mot – å gi utenlandske organer direkte makt til å foreta undersøkelser og bøtelegge norske virksomheter.

I Norges tilfelle vil det bli EFTAs overvåkingsorgan for EØS-avtalen, ESA, som gjør det.

Dermed kan ESA gripe direkte inn, også overfor kommunale og offentlige selskaper, i idiotiske saker som blant annet Lillestrøm kommune i dag herjes av.

En av dem dreier seg om den lille jernbanestasjonen Svingen, som ble nedlagt til store protester. Det hele endte med et vedtak i Stortinget om å gjenopprette den. Men den norske nasjonalforsamlingen har ikke lenger rett til å bestemme det. 

Som redaktøren i Romerikes Blad, Mads Yngve Storvik, skriver:

«Saken om Svingen stasjon er nesten absurd. Stortinget har vedtatt at rutekuttet skal reverseres. Likevel svarer Samferdselsdepartementet at de ikke har juridisk adgang til å instruere Bane Nor. Begrunnelsen er EØS-regelverket om «infrastrukturforvalters uavhengighet».

Norske domstoler bommer i EØS-absurditeter

Mye å ta tak i for ESA:

Redaktør Storvik tar også opp en annen ganske vill sak, som etter et vedtak om prosedyreforordningen kan gjøre at ESA bøtelegger lokalsamfunnene:

Lillestrøm og nabokommunene har brukt milliarder på å bygge opp et av Europas mest moderne avfallsanlegg. Likevel får de beskjed om at de ikke uten videre kan bruke det selv til å levere søppel fra kommunale virksomehter.

Etter EU-reglene skal det ut på anbud. Hvis kommunen ikke konkurranseutsetter, blir det betraktet som statsstøtte. Som altså er ulovlig.

«Det er som å bygge sin egen brannstasjon og deretter bli pålagt å ringe Sverige når huset brenner. Eller at sentralkjøkkenet ikke kan levere til kantina på rådhuset,» skriver Storvik.

Som om kommunens kjøkken kan levere til kantina? 

EØS er verre enn du tror, Storvik. 

I desember 2020 skrev jeg om problemene Frogn kommune løp inn i da de kjøpte møtemat uten anbud fra serveringsstedet i kommunens eget, flunkende nye badeanlegg Bølgen Bad.

Alle offentlige innkjøp over 100.000 kroner må nemlig settes ut i anbudskonkurranse. Og så viste det seg at kommunen i løpet av ett år handlet mat for over 190.000 kroner fra sitt foretak Bølgen Bad. Riktignok som følge av masse små bestillinger gjort av ulike etater. Likevel – fyfy når summen blir så høy.

Altså – ingen kan bestride et privat konserns rett til å handle hos seg selv. Men for en kommune er det forbudt å utnytte synergier! Og nå skal EU-systemet få enda sterkere verktøy til å slå ned på sånt i Norge. 

Øker risikoen for norske bedrifter

– Prosedyreforordningen er en inngripende avståelse av suverenitet og bør derfor behandles etter Grunnlovens paragraf 115, som krever tre fjerdedels flertall i Stortinget for å gjøre vedtak, skriver juristen Morten Harper, som er utredningsleder i Nei til EU, i en kronikk i Klassekampen. 

Han påpeker at et sentralt prinsipp for rettsstaten er vernet mot selvinkriminisering, altså at man ikke skal tvinges til å avgi forklaring eller legge fram dokumenter som er til skade for seg selv. 

Harper mener at prosedyreforordningen setter dette til side.

For bedriftene kan det dessuten bli kostbart å framskaffe de opplysningene ESA krever. Ikke minst for mindre foretak, som har liten administrativ kapasitet. 

Og vil de anke en bot, må saken reises for EFTA-domstolen i Luxembourg, ikke i tingretten.

Harper går også inn på et spørsmål som er aktuelt i disse dager da revidert nasjonalbudsjett behandles. Det er flertall for å sette ned dieselavgiften. Men finansminister Jens Stoltenberg truer med at det kan straffe seg for dem som benytter seg av det. Nedsettelsen av avgift kan ifølge ham bli ansett som statsstøtte, altså ulovlig.

Interessant å merke seg er at Fremskrittspartiet i Stortingets næringskomité har sluttet seg til SV, Senterpartiet og Rødt i ønsket om at denne saken må behandles etter Grunnlovens paragraf 115, som altså krever tre fjerdedels flertall.

Derimot sier Frp ikke noe om de vil si nei når saken kommer opp i plenum .

EU-partiene Høyre, MDG og Arbeiderpartiet – også med det kjente navnet Trond Giske i sin midte, omfavner det nye EU-lovverket. Det samme gjør Norges varmeste tilhenger av EØS-avtalen, Kristelig Folkeparti.  

Den samlede myndighetsoverføringen til ESA og EFTA-domstolen, kan ikke, etter disse fires syn, anses som «lite inngripende». De mener også at den prinsipielle utviklingen der Norge «bit for bit» avgir suverenitet på stadig flere områder, har nådd et punkt der Stortinget må vurdere helheten i tillegg til den enkelte forordning.

Jeg kunne ikke vært mer enig.

Prosedyreforordningen gjør at usikkerheten for at norske foretak kan bli avkrevd å betale tilbake det som i EU-lovene regnes som statsstøtte, øker. 

Men i Stortinget kapper kan flertallet komme til å kappe av også denne biten av norsk suverenitet i Norge. 

Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans artikler her

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.