EU uten folkeavstemning vil mangle legitimitet

Professor Janne Haaland Matlary mener det haster å få Norge inn i EU, og at en slik avgjørelse kan fattes uten en folkeavstemning.

Journalist Fredrik Græsvik henger seg på, og mener politikere er eksperter som bør avgjøre EU-spørsmålet.

Uavhengig av hva man mener om norsk EU-deltakelse, er det praktisk umulig å gjennomføre EU-innmelding på denne måten.

Det ville nok også vært politisk selvmord.

Psykologisk

At det kreves tre fjerdedels flertall i Stortinget for å fatte en slik suverenitetsoverførende bestemmelse, er nå en ting. Det virker usannsynlig å få et Storting med et slikt EU-vennlig flertall med det første. 

Men hovedårsaken til at norsk EU-innmelding ikke vil la seg gjennomføre uten folkeavstemning, er ikke juridisk, prinsipiell eller strategisk.

Den er psykologisk, og handler om folkets forventninger.

Når det allerede har vært to folkeavstemninger, ville ikke befolkningen akseptert at Stortinget tok avgjørelsen uten ny folkeavstemning. Det ville blitt opplevd som å miste demokratisk medbestemmelse og som en elitistisk overkjøring En slik beslutning ville fått langt svakere legitimitet og blitt ansett som normbrytende når det tidligere har vært folkeavstemninger i dette spørsmålet. 

Les også: Norge er kanskje lite, men ikke uten maktmidler

Hele grunnlaget for å ha en folkeavstemning om EU-medlemskap, handler om det store omfanget av å overføre beslutningsmyndighet til et overnasjonalt organ. Det handler også om demokratisk legitimitet, og politisk tradisjon for folkeavstemning i store nasjonale og konstitusjonelle spørsmål, som ved unionsoppløsningen og valg av demokrati fremfor republikk i 1905.

EU-spørsmålet handler også om sterke følelser. Nettopp fordi EU-medlemskap innebærer varig overføring av suverenitet, har spørsmålet fått en særstilling i norsk politisk kultur.

Selger et luftslott

Politisk selvmord

Det er altså gode grunner for at folkeavstemninger, til tross for å kun være rådgivende, har avgjort hvorvidt Norge skulle bli medlem eller ikke. Man kan være enig eller uenig i hvorvidt det burde ha vært folkeavstemning i utgangspunktet, men det fremstår svært lite realistisk å fatte avgjørelsen på en annen måte nå etter to folkeavstemninger. 

Det ville nok også vært politisk selvmord for partier som gikk inn for å ta avgjørelsen på Stortinget uten folkeavstemning, fordi det bryter med folkets forventninger og opplevelse av makt.

Det er heller på ingen måte gitt at partiene på Stortinget proporsjonalt representerer folkets vilje i EU-spørsmålet. De siste stortingsvalg har i liten grad blitt preget av EU, og folkets begrunnelse for å stemme på EU-vennlige eller EU-fiendtlige partier kan skyldes konkrete enkeltsaker og den samlede pakken partiet tilbyr.

Oppstår et nærliggende spørsmål:

Matlary har et legitimt poeng når hun peker på at EU er komplekst, og at representative demokratier nettopp eksisterer for å håndtere kompliserte spørsmål. Ingen forventer at velgerne skal sette seg inn i detaljene i statsbudsjettet eller energireguleringer.

Dersom Stortinget skal avgjøre EU-spørsmålet uten folkeavstemning, legger man til grunn at befolkningen har avgitt sin stemme om EU-spørsmålet i stortingsvalget. Men dersom velgerne ikke anses kompetente nok til å ta stilling til EU-medlemskap, oppstår et nærliggende spørsmål:

Hvorfor skulle de da være kompetente nok til å velge representanter på bakgrunn av synet på EU?

Argumentet rammer i så fall ikke bare folkeavstemninger, men selve premisset for representativt demokrati.

En ting er likevel sikkert. I både 1972 og 1994 ble spørsmålet avgjort gjennom folkeavstemning. Dette har etablert en sterk politisk norm: EU-medlemskap avgjøres av folket. Når EU-spørsmålet er så grunnleggende for norsk suverenitet og nasjonal identitet, er det vanskelig å se for seg at det norske folk skal godta en avgjørelse uten ny folkeavstemning.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.